Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Hvor stor varmeeffekt trenger drivhuset?

Hvor stor varmeeffekt trenger drivhuset?

Oppvarming av drivhus

Å velge varmeovn ut fra drivhusets gulvareal alene gir et svakt grunnlag. Nødvendig varmeeffekt avhenger av hvor mye varme som forsvinner gjennom tak, vegger, gulv og luftlekkasjer når drivhuset skal holdes på en bestemt temperatur i kaldt vær. Her får du en praktisk gjennomgang av hvilke opplysninger som trengs, hvordan et varmetapsoverslag bygges opp, og hva du bør sammenligne med varmeovnens dokumenterte ytelse. Uten gode data blir et eksakt kW-tall lett falsk presisjon.

Drivhus med Accoya-lagringsdel.

Varmeeffekt og strømforbruk er to forskjellige ting

Varmeeffekt beskriver hvor mye varme et apparat kan avgi per tidsenhet, og oppgis vanligvis i watt eller kilowatt. Ved dimensjonering vurderer du hvor mye varme som må kunne tilføres i den kuldesituasjonen beregningen skal gjelde for. Det er et spørsmål om kapasitet på et bestemt tidspunkt, ikke om hvor mye strøm som brukes gjennom hele vinteren. Energibruk måles i kilowattimer. Den påvirkes blant annet av driftstiden, temperaturstyringen, utetemperaturen og hvor ofte dører eller ventiler åpnes. Et dimensjoneringstall er derfor ikke det samme som en beregning av strømregningen.

Gulvarealet kan gi et første inntrykk av størrelsen, men forteller ikke alene hvor stort varmetapet blir. To drivhus med samme gulvareal kan ha ulik høyde, takform, overflate og tetthet. Når du sammenligner størrelser som Bloomcabin Orangerie fra 47 til 70 m², er arealet derfor et utgangspunkt for å velge plass til planter og innredning, ikke et ferdig mål på nødvendig varmeeffekt. Skill mellom opplysninger som beskriver størrelsen, og opplysninger som trengs for å vurdere oppvarmingen. Større gulvareal kan bety større oppvarmet volum, men en fast regel for watt per kvadratmeter tar ikke nødvendigvis høyde for temperaturmål eller varmetap.

Velg temperaturene beregningen skal dekke

Bestem først hvilken temperatur du vil holde i drivhuset når det er kaldt ute. Målet avhenger av hvordan drivhuset brukes og hvilke planter som står der, så ta utgangspunkt i behovene for den aktuelle bruken. Skriv ned måltemperaturen som en tydelig forutsetning. Varmetapet øker når forskjellen mellom innetemperaturen og utetemperaturen blir større, selv om resten av konstruksjonen er uendret. Avklar også om målet er å holde en jevn temperatur eller å unngå at temperaturen faller under en bestemt grense. Beskriv hvor i drivhuset temperaturmålet skal gjelde. Et ønske om en bestemt temperatur ved plantene er mer konkret enn at rommet bare skal være «varmt nok». Hvis du vurderer flere temperaturmål, bør de stå som separate alternativer. Da kan forskjellen i kapasitetsbehov vurderes uten at forutsetningene blandes sammen. Valget av temperatur er dermed en del av bestillingen av beregningen, ikke noe som bør tilpasses etter at varmeovnen er valgt.

Velg deretter en dimensjonerende utetemperatur som passer til stedet og hvor stor belastning du vil ta høyde for. Et vanlig vintergjennomsnitt beskriver ikke nødvendigvis en kald natt, mens en historisk rekord ikke automatisk er riktig grunnlag for dimensjoneringen. Bruk relevant lokalt klimagrunnlag, og få hjelp av en fagperson hvis valget er usikkert. Ikke regn med at solvarme skal dekke behovet når varmeapparatet må yte mest. Solen kan bidra på dagtid, men er ikke en sikker varmekilde i en mørk og kald periode.

Gulvareal er ikke det samme som varmetapende flate

For å vurdere varmetap må du se på tak, sidevegger, gavler, dører og andre flater som vender mot kaldere omgivelser. Bruk målene for den konkrete størrelsen, ikke bare arealet på plantegningen. Et gulv mot bakken eller en vegg mot et annet rom kan ha andre forutsetninger enn en flate mot uteluft. Slike grenser bør behandles hver for seg i beregningen. Merk gjerne flatene på tegningen og gi dem navn som også brukes i overslaget. Det gjør det lettere å kontrollere at en dør ikke både er regnet som en egen flate og som en del av hele veggen. Taket må beskrives med sine egne mål, ikke erstattes av gulvarealet. Du trenger også innvendig volum når luftutskifting skal vurderes: Et høyt drivhus kan romme mer luft enn et lavt drivhus med samme gulvareal. Hold gulvareal, overflateareal og volum adskilt i notatene dine, og angi tydelig hvilket mål hvert tall beskriver.

Oppføringen for aluminiumdrivhuset Classic, fra 3,77 til 28,08 m² viser størrelsesopplysninger, men gir ikke automatisk arealet på tak og vegger for hvert valg. Konstruksjoner med likt gulvareal kan ha forskjellige høyder og former, og dermed ulike flater og volum. Finn fram tegningen for den aktuelle konfigurasjonen, og noter hvilke flater som vender mot uteluft, grunn eller et annet rom. Hvis du ikke kan avgjøre hvilke flater som skal inngå, bør produsenten eller en kvalifisert fagperson avklare det før beregningen gjøres.

U-verdi for tak, vegger og gulv

Arealet forteller ikke hvor lett varmen passerer gjennom en flate. Til det trenger du en dokumentert U-verdi for den aktuelle oppbygningen. I et forenklet varmetapsoverslag vurderes hver flate ut fra arealet, U-verdien og temperaturforskjellen. Tak, vegger, dører og gulv kan ha ulike verdier og bør ikke uten videre behandles som én identisk flate. Knytt derfor hver verdi til den konstruksjonsdelen den gjelder, slik at det går an å følge opplysningen fra tegningen til beregningen. Hvis flere flater behandles samlet, må det være tydelig hvilke de er, og hvorfor samme verdi brukes. En materialbeskrivelse alene sier ikke nødvendigvis hvilken verdi som gjelder for en ferdig vegg eller et ferdig tak. Bruk dokumentasjon for den aktuelle kombinasjonen av materialer og lag, dersom den finnes. Hold også manglende opplysninger adskilt fra kjente verdier, slik at et anslag ikke senere blir oppfattet som en dokumentert produktegenskap.

Be om en avklaring av hva oppgitte varmeverdier omfatter. Det kan være viktig å vite om de gjelder en hel konstruksjon eller bare en del av den, og hvordan overganger, rammer, fuger og gulv er håndtert. Størrelsesopplysningene for veggdrivhuset, fra 3,69 til 14,34 m² erstatter ikke dokumentasjon av varmegjennomgangen i de enkelte flatene. For et drivhus mot en vegg må det også avklares hvilke deler som vender mot uteluft, og hvilke som grenser mot andre rom. Ikke anta at en tilstøtende vegg automatisk gir et bestemt varmebidrag.

Bloomcabin Orangerie sett utenfra.

Luftlekkasjer og ventilasjon må med

Varmetap skjer ikke bare gjennom faste flater. Varm luft slipper også ut gjennom åpninger og utette skjøter, og når dører eller ventiler åpnes. Kald luft som kommer inn, må varmes opp. Derfor må luftutskifting vurderes som en egen del av varmetapsoverslaget, ved siden av tapet gjennom tak, vegger og andre flater. Skill mellom luft som kommer inn gjennom lekkasjer, og planlagt lufting. Beskriv deretter hvordan dører og ventiler faktisk skal brukes i den kalde perioden beregningen gjelder for. Er døren vanligvis lukket, eller åpnes den jevnlig mens du arbeider? Skal ventiler brukes også når oppvarmingen er på? Slike opplysninger gjør bruksforutsetningene forståelige, selv om selve luftskiftet fortsatt må vurderes faglig. En beregning som forutsetter at alle ventiler alltid er lukket, gir et svakt grunnlag hvis de i praksis skal brukes regelmessig.

Luftskiftet kan være vanskelig å fastslå uten dokumentasjon eller en faglig vurdering. Det påvirkes blant annet av tetthet, vind, ventilåpninger og bruk av dører. Størrelsesintervallet for drivhuset i aluminium Accoya Fusion, oppgitt fra 3,77 til 28,08 m² sier ikke i seg selv hvor mye luft som skiftes ut. Finn ut om produsentens dokumentasjon beskriver ventilasjon eller tetthet for den valgte løsningen. Ikke fjern nødvendig lufting bare for å få et lavere beregnet varmetap; beregningen må gjenspeile den bruken du faktisk planlegger.

Slik settes varmetapsoverslaget opp

Et nyttig overslag viser hvordan resultatet er satt sammen, ikke bare et sluttall i kilowatt. Begynn med én tydelig kombinasjon av måltemperatur og utetemperatur. Før deretter opp hver varmetapende flate med arealet, U-verdien og temperaturforskjellen som gjelder for den. Oppgi hvor verdiene kommer fra. Bidragene fra flatene vurderes hver for seg før de summeres. Luftutskiftingen føres som et eget bidrag, med forklaring av hvilket volum og hvilke antakelser om luftskifte som er brukt. Slik blir det synlig om overslaget omfatter både tap gjennom konstruksjonen og tap ved luftutskifting. Resultatet bør vise delbidragene i samme enhet, slik at de kan sammenlignes og summeres uten sammenblanding. Dersom en flate grenser mot et annet rom eller mot grunnen, må temperaturforutsetningen for denne flaten fremgå særskilt. Du skal kunne følge beregningen fra beskrivelsen av drivhuset til samlet varmetap og se hvilke opplysninger som påvirker hvert bidrag.

Bruk tegningen for nøyaktig størrelse, ikke et spenn som omfatter flere konfigurasjoner. For T-drivhuset Orangeri fra 16,52 til 30 m² må opplysningene for den valgte størrelsen brukes. Arealintervallet gir ikke i seg selv overflateareal, volum, U-verdier eller luftskifte. Hvis viktige data mangler, bør overslaget skille mellom dokumenterte verdier og antakelser. Be om at det fremgår hvilke deler av resultatet som må vurderes på nytt når bedre opplysninger foreligger. Da kan beregningen oppdateres uten at hele grunnlaget må rekonstrueres. Hvis du sammenligner to størrelser, bør begge vurderes med samme temperaturmål og samme beskrivelse av bruken. Ellers kan forskjellen i beregnet effekt skyldes ulike forutsetninger snarere enn størrelsen på drivhusene. Et tall med mange desimaler er ikke mer presist når grunnlaget består av grove eller udokumenterte anslag.

Sammenlign varmetapet med varmeovnens dokumenterte effekt

Når varmetapet er vurdert for den valgte kuldesituasjonen, sammenlignes det med varmeapparatets dokumenterte varmeavgivelse. Les produsentens spesifikasjon nøye: Oppgitt elektrisk effekt, energiforbruk og avgitt varme er ikke nødvendigvis samme størrelse eller målt under samme forhold for alle typer apparater. Noter hvilken opplysning du sammenligner med beregnet varmetap. Hvis apparatet har flere effekttrinn eller spesifikasjonen gjelder bestemte driftsforhold, må det være tydelig hvilken ytelse vurderingen bygger på. Undersøk om disse forholdene ligner forholdene apparatet skal brukes under. Kapasitetsvurderingen bør vise forbindelsen mellom det beregnede behovet og den oppgitte varmeavgivelsen, ikke bare konkludere med at en bestemt modell passer. Et intervall i beregnet behov må heller ikke uten forklaring gjøres om til ett sikkert krav. Ikke baser valget bare på et produktnavn eller på en maksimal ytelse som ikke gjelder den aktuelle situasjonen. Spørsmålet her er om apparatet har relevant varmekapasitet, ikke hvor stor strømregningen blir.

Et usikkert varmetapsoverslag bør ikke skjules bak et vilkårlig tillegg eller en standard sikkerhetsmargin. Be heller en fagperson vurdere hvor mye usikkerheten i U-verdier og luftskifte betyr for kapasiteten. Tenk også på om temperaturføleren vil måle forholdene der plantene står, og følg produsentens anvisninger for bruk og plassering. Størrelsesopplysningen for pyramidedrivhuset Bloomcabin Oasis, fra 5,53 til 14,2 m² er en opplysning om drivhuset, ikke en spesifikasjon av varmeapparatet som skal brukes. La en kvalifisert elektriker vurdere den elektriske tilførselen.

Plassering og avgrensning av det oppvarmede rommet

Vind og plassering kan påvirke hvor mye luft som trenger inn gjennom åpninger og skjøter. Det gjør at et anslag for samme drivhustype ikke uten videre gjelder på en annen plass. Solinnstråling kan varme opp drivhuset på dagtid, men bør ikke behandles som en sikker varmekilde når beregningen gjelder en kald natt. Jord, hyller og andre masser kan påvirke hvor raskt temperaturen endrer seg, men erstatter ikke en vurdering av varmetapet under kalde forhold. Vær tydelig på om slike forhold er tatt med i beregningen, eller om overslaget gjelder en forenklet situasjon.

Ikke trekk konklusjoner om isolasjon eller oppvarmet volum bare fra et modellnavn. For aluminiumdrivhuset med lagringsplass Accoya Fusion, fra 3,77 til 28,08 m² bør du avklare hvilken del av løsningen som skal holdes varm, og hvilke flater som avgrenser denne delen. Navnet alene sier ikke hvordan oppbevaringsdelen inngår i det oppvarmede rommet. Marker avgrensningen på tegningen, slik at arealene og volumet i beregningen gjelder samme rom. Det samme prinsippet gjelder eventuelle opplysninger om ventilasjon eller isolasjon: Kontroller at de gjelder den valgte størrelsen og utførelsen. Bruk bare egenskaper som er dokumentert for den aktuelle konfigurasjonen.

Bloomcabin Orangerie sett fra hagen.

Et enkelt anslag kan ikke garantere temperaturen

En forenklet vurdering beskriver varmetap under bestemte forutsetninger. Den forutsier ikke nøyaktig hvordan temperaturen vil svinge når været endrer seg, døren står åpen, luftingen brukes eller solen varmer drivhuset. Vind og små lekkasjer kan også gjøre forholdene annerledes enn antatt. Skill derfor mellom kapasiteten som trengs i beregningssituasjonen, og temperaturforløpet under skiftende bruk. Et beregnet varmebehov sier heller ikke alene hvordan temperaturen fordeler seg fra gulv til tak eller mellom ulike deler av rommet. Temperaturstyring, følerplassering og varmefordeling påvirker også forholdene ved plantene. Hvis en temperaturmåling brukes til å vurdere resultatet, må det derfor være tydelig hvor temperaturen er målt, og hvilke uteforhold og hvilken bruk målingen gjelder. En enkelt måling et annet sted i rommet eller under mildere vær kan ikke uten videre sammenlignes med beregningens måltemperatur.

U-verdi, luftskifte og bruk er ofte de mest usikre opplysningene i et enkelt overslag. Be gjerne om at usikre forutsetninger vurderes som tydelig beskrevne alternativer, slik at du ser hvor mye resultatet avhenger av dem. Endre én forutsetning om gangen hvis hensikten er å forstå betydningen av akkurat den. Hvis både temperaturmål, luftskifte og konstruksjonsverdier endres samtidig, blir det vanskeligere å se hva som forklarer forskjellen. Dette er en måte å synliggjøre usikkerheten på, ikke å gjøre antakelsene til dokumenterte verdier. Resultatet bør ikke presenteres som et sikkert løfte om at en bestemt temperatur oppnås. Hvis jevn temperatur er viktig, eller hvis feil dimensjonering får store følger, bør en kvalifisert fagperson vurdere både drivhuset og varmeapparatet.

Sammenlign alternativer på samme grunnlag

Når du har et overslag, kan det brukes til å sammenligne aktuelle størrelser og løsninger. Hold måltemperatur, utetemperatur og planlagt bruk like i sammenligningen, og vis hvilke opplysninger som endres mellom alternativene. Skill mellom en annen drivhusstørrelse, en annen dokumentert konstruksjon og et annet varmeapparat. Da blir det lettere å forstå om forskjellen ligger i selve varmebehovet eller i apparatets kapasitet. Be om at hvert alternativ beskrives med samlet beregnet varmetap, vesentlige usikkerheter og den varmeavgivelsen apparatet er vurdert ut fra. Energibruk og strømpris hører hjemme i en egen driftskostnadsberegning. Ikke legg dem inn som en erstatning for kapasitetsvurderingen. Et alternativ kan først sammenlignes meningsfullt med et annet når det er tydelig at begge skal dekke samme oppgave under de samme temperaturforholdene.

Hvis du vurderer Bloomcabin Prestige i størrelser fra 3,77 til 28,08 m², velger du først den konkrete størrelsen som skal inngå i sammenligningen. Knytt overslaget til denne utførelsen, ikke til hele størrelsesserien. Noter også hvilke valg beregningen bygger på, slik at du kan se om grunnlaget fortsatt gjelder dersom bestillingen endres. En annen størrelse eller oppbygning bør ikke overta det samme kW-tallet uten en ny vurdering. Når dimensjoneringen og apparatvalget er avklart, lar du en kvalifisert elektriker vurdere den elektriske tilførselen til apparatet. Ta vare på forutsetningene sammen med resultatet; de forklarer hva kapasiteten er valgt for å dekke.

Vanlige spørsmål

Kan jeg velge varmeovn ut fra gulvarealet alene?

Nei. Gulvarealet sier noe om størrelsen, men ikke hvor mye varme som forsvinner gjennom tak, vegger, gulv og åpninger. Du trenger også temperaturmålet, et relevant grunnlag for utetemperaturen og opplysninger om konstruksjon og luftutskifting.

Hvilken utetemperatur bør jeg bruke?

Bruk en dimensjonerende utetemperatur som passer til stedet og hvor sikkert du vil opprettholde måltemperaturen. Et vintergjennomsnitt beskriver ikke en kald natt, mens en historisk rekord ikke automatisk er riktig dimensjoneringsverdi. Be om faglig hjelp hvis valget er usikkert.

Er watt per kvadratmeter en pålitelig snarvei?

Ikke som et generelt svar. En slik tommelfingerregel tar ikke nødvendigvis hensyn til overflateareal, U-verdier, temperaturforskjell eller luftlekkasjer. Den kan derfor passe dårlig for akkurat ditt drivhus og det temperaturmålet du har valgt.

Betyr høy varmeeffekt alltid høyere strømforbruk?

Nei, ikke i seg selv. Varmeeffekt beskriver kapasitet, mens kilowattimer beskriver energibruken over tid. Forbruket avhenger blant annet av hvor lenge varmeapparatet går, temperaturstyringen, været og varmetapet. Kapasitet og driftskostnad må vurderes hver for seg.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke finner U-verdi eller luftskifte?

Ikke erstatt manglende data med et presist, udokumentert tall. Spør om teknisk dokumentasjon for den valgte størrelsen, og få en kvalifisert fagperson til å vurdere usikkerheten. Be om at forutsetningene vises tydelig i beregningen.

Riktig varmeeffekt kan ikke leses ut av gulvarealet alene. Den må vurderes ut fra varmetapet ved valgt måltemperatur og relevant kulde, med flater, dokumenterte U-verdier og luftutskifting behandlet hver for seg. Skillet mellom kapasitet i kilowatt og energibruk i kilowattimer hindrer også at et varmeovnsvalg forveksles med et løfte om strømregning. Når sentrale data mangler, er et tydelig beskrevet og faglig vurdert grunnlag bedre enn et presist tall bygget på skjulte antakelser.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖