Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Drivhus for hagekurs og demonstrasjoner

Drivhus for hagekurs og demonstrasjoner

Planlegging av kursdrivhus

Et drivhus til hagekurs må gi plass til mer enn planter og benker: Deltakerne skal se det som blir vist, komme fram til arbeidsstedet og bevege seg uten å forstyrre hverandre. Planlegg derfor rommet rundt konkrete kursøkter – hvor mange som møter, hva de skal gjøre, og hvilket utstyr som faktisk brukes. Denne guiden handler om siktlinjer, arbeidsstasjoner, gangsoner, oppbevaring og behov for vann og strøm. Målet er ikke størst mulig bygg, men et opplegg som fungerer for både instruktøren og gruppen.

Orangeridrivhus

01

Kursformen og gruppestørrelsen bestemmer plassbehovet

Avklar først om kurset hovedsakelig er en demonstrasjon, en praktisk arbeidsøkt eller en blanding. Når instruktøren viser én teknikk mens gruppen følger med, blir plassbehovet et annet enn når alle skal så, potte om eller prikle samtidig. Tell dem som faktisk skal arbeide på samme tid, ikke bare antall påmeldte. Ta med instruktør og eventuell medhjelper, og sett av plass til deltakere som trenger å komme nær eller arbeide ved en egen stasjon. Skriv ned høyeste deltakerantall dere vil ta imot, ikke gjennomsnittlig fremmøte. Skill også mellom grupper som trenger tett veiledning og deltakere som kan fortsette selvstendig etter en demonstrasjon; det påvirker hvor mange stasjoner instruktøren må følge opp samtidig. Planlegg også tid til forklaring, når deltakerne gjerne samles før arbeidet starter.

Beskriv deretter en typisk økt fra ankomst til rydding. Noter hva som skjer samtidig, hvor mange som bruker benk, om deltakerne står samlet eller roterer mellom oppgaver, og hvor lang tid demonstrasjonen tar. Dette viser om dere trenger én felles arbeidsflate, flere små stasjoner eller mer plass rundt plantebedene. Som arealsammenligning er Stort drivhus oppført i størrelser fra 47 til 70 m². Det tallet sier ikke hvor mange som kan undervises der: arbeidsbenker, planter, gangsoner og dørplass inngår i vurderingen. Noter også hvilke materialer som må ligge klare, og om deltakerne skal sitte, stå eller veksle mellom arbeidsformene. Skill mellom arealet på papiret og flaten som faktisk er fri. Bruk oppgitt areal som referanse, ikke som et kapasitetstall.

Siktlinjer for demonstrasjonen

Finn først ut hva deltakerne må kunne se for å lære: et håndgrep ved såing, et snitt i en plante, rekkefølgen på ompotting eller resultatet av en beskjæring. Plasser instruktørens demonstrasjonsflate slik at gruppen ser hendene og arbeidsmaterialet, ikke bare ryggen på den som underviser. Tegn siktlinjer fra bakerste plass og fra sidene. Hyller, høye planter, bordkanter og en åpen dør kan skjule deler av demonstrasjonen. Hvis alle ikke kan stå rundt benken samtidig, planlegg mindre puljer og bestem hvor resten kan vente uten å blokkere gangsonen. La gjerne personer som ikke kjenner planen prøve å finne en plass der de ser detaljene. Da oppdager dere blinde vinkler før dere velger bord eller fast plassering for plantene.

Planformen er bare et utgangspunkt for dette arbeidet; navnet på en modell garanterer ikke gode siktlinjer. Oppføringen for Hagedrivhus i T-form viser størrelser fra 16,52 til 30 m², men mål den aktuelle varianten før dere bestemmer hvor gruppen skal samles. Tegn inn instruktør, bord og deltakerplasser på en plan, eller marker oppsettet i full størrelse på bakken. Se om den som står lengst unna, kan følge med uten å måtte trenge seg fram. Prøv også hvor lett instruktøren kan nå fram til materialet uten å snu ryggen til gruppen. Hvis deltakerne skal se både instruktøren og hverandre, må høyden på planter og faste innredningselementer også vurderes.

02

Gangareal og bevegelse mellom stasjonene

Et kursrom må fungere når flere beveger seg samtidig: noen henter potter, andre står ved benken, og instruktøren viser neste trinn. Tegn ganglinjene fra inngangen til arbeidsstasjonene, vannpunktet, oppbevaringen og utgangen. Merk hvor døren åpnes, hvor kurver og plantebrett står, og om en slange eller ledning kan krysse veien. Unngå at nødvendig passasje går bak deltakere som står med ryggen til; ellers må hele gruppen flytte seg for hver henting. Tenk også på at man skal kunne gå forbi uten å forstyrre arbeidet. Vær særlig oppmerksom ved oppstart og avslutning, når flere legger fra seg ting eller henter materiell samtidig. Tegn også inn veien for å hente en ekstra kasse uten å sperre utgangen.

Se på rommet med gruppestørrelsen i tankene: en plan som fungerer når tre personer jobber, kan bli trang når en ekstra gruppe ser på. Hvis veggplassering er aktuell på tomten, kan Veggdrivhus inngå i sammenligningen; oppføringen angir størrelser fra 3,69 til 14,34 m². Arealintervallet forteller ikke hvor bred den frie passasjen blir, eller om arbeidsbenker og deltakere får plass samtidig. Bruk måltegningen for den valgte størrelsen, og sjekk at dør, arbeidsflater og oppbevaring ikke konkurrerer om samme område. En plan i målestokk bør vise både faste elementer og møbler som eventuelt flyttes mellom kursene. Hvis deltakere bruker bevegelseshjelpemidler, bør en fagperson vurdere den faktiske adkomsten og brukssituasjonen; arealangivelsen alene avgjør ikke om den fungerer.

Arbeidsflater for instruktør og deltakere

Fordel arbeidsflatene etter oppgavene, ikke bare etter hvor en benk får plass. Instruktøren trenger et sted der utstyr og eksempelplante kan legges fram, mens deltakerne kan ha nytte av egne små arbeidsfelt for potter, jord og etiketter. Samle oppgaver som hører sammen, for eksempel klargjøring av potter før såing, slik at materialer ikke må bæres gjennom gruppen flere ganger. For hver stasjon bør det være nok flate til arbeidsstykket og redskapene som brukes samtidig. La en del av benken være fri til å vise neste trinn eller legge ferdig arbeid. Tenk også på om oppgaven kan gjøres sittende, og om utstyret kan nås uten å strekke seg over andre.

Skill gjerne mellom en fast demonstrasjonsflate og mobile bord eller traller som bare settes fram ved behov. Da kan rommet brukes annerledes mellom økter, men flyttbare møbler må ha en bestemt oppbevaringsplass som ikke snevrer inn ganglinjen. Bloomcabin Prestige Drivhus er oppført i størrelser fra 3,77 til 28,08 m²; dette spennet sier ikke hvor mange arbeidsstasjoner en valgt variant rommer. Be om mål for den konkrete modellen, og tegn inn benken med faktisk bredde og dybde. Prøv også å stå ved stasjonen mens en annen passerer, så dere oppdager kollisjoner før innredningen bestemmes. Noter hvilke flater som må tåle søl og være enkle å rengjøre, og avklar materialvalget for innredningen separat.

Eksteriør av et T-formet drivhus

03

Planteoppsett og oppbevaring av kursmateriell

Planlegg plantene både som dyrkingsobjekter og som materiale i undervisningen. En demonstrasjonsplante bør være synlig og lett å nå, mens planter som bare skal vokse videre, ikke bør stå i veien for gruppen. Skill mellom fast plantedyrking, eksemplarer som skal vises fram, og materialer som kommer inn kun til én kursøkt. Merk sort, sådato eller utviklingstrinn når det er relevant, slik at deltakerne kan følge samme eksempel gjennom flere økter. Hvis dere bruker bed, potter og arbeidsbenk i samme rom, tegn inn hvordan ferdige planter flyttes uten at jord eller vann bæres forbi alle arbeidsplassene. Unngå at store planter dekker detaljene; bruk flere eksemplarer hvis mange skal se samtidig. Hvis samme plante brukes over flere kursøkter, bør den stå på et sted der den er enkel å finne igjen.

Oppbevaring bør følge arbeidsflyten: frø og etiketter nær klargjøringen, potter og jord der de brukes, og ferdige eller våte materialer på et sted som ikke sperrer passasjen. Hold demonstrasjonsflaten fri for unødvendige forbruksvarer; avtal hva som skal ligge framme, og hva som tas inn før kurset. Aluminiumdrivhus med lagringsplass Accoya Fusion er oppført med innebygd lagring, og størrelsene går fra 3,77 til 28,08 m². Undersøk hvordan den konkrete oppbevaringsløsningen er utformet, framfor å anta at den rommer kursutstyret. Oppgi mengde og type utstyr – frø, etiketter, potter og redskaper – og avklar om materialene må være tilgjengelige under økten, og hvordan lagringen påvirker arbeidsplassen.

Vann, strøm og andre praktiske funksjoner

Lag en oversikt over utstyret før dere bestemmer plassering av vann og strøm. Et kurs med håndredskaper og vanning har andre behov enn en økt med elektrisk utstyr, ekstra belysning eller digital presentasjon. Noter hvilke apparater som faktisk skal brukes, hvor de står, og om de må være i gang samtidig. Plasser planlagte uttak og vannpunkt i forhold til arbeidsbenkene, ikke bare etter hva som virker praktisk på en skisse. Slanger, skjøteledninger og utstyr som lades, bør ikke bli liggende på tvers av ganglinjene. Ta også høyde for renhold og håndtering av søl etter økten. Hvis kursinnholdet skifter med sesongen, noter hvilke behov som er faste, og hvilke som bare gjelder enkelte samlinger. Skal dere bruke nettbasert materiale, noter om forbindelsen må fungere ved arbeidsstasjonen.

Ta med lufting, lys, eventuell varme og avløp i samme funksjonsplan når dette er relevant for kurset og dyrkingen. Drivhus i aluminium Accoya Fusion finnes ifølge oppføringen i størrelser fra 3,77 til 28,08 m², men størrelsene sier ikke hvor tekniske løsninger kan plasseres, eller om en variant passer til bruken. Be om tegning og informasjon for akkurat konfigurasjonen dere vurderer, og la kvalifiserte fagfolk vurdere installasjoner og tilkoblinger. Ikke planlegg strømføring eller vannavrenning ut fra et produktfoto alene. Avklar på forhånd hvem som følger opp utstyret, og hvordan søl eller feil blir håndtert uten å forstyrre arbeidsområdet.

04

Verktøy, rydding og klargjøring mellom øktene

Rydding er en del av kursopplegget, ikke bare det som skjer etter at deltakerne har gått. Bestem hvor brukte potter, jord, plantemateriale og avfall legges, og hvordan arbeidsflatene gjøres klare til neste gruppe. Verktøy bør ha en fast plass når de ikke er i bruk, og skarpe redskaper må håndteres og oppbevares forsvarlig; dersom barn deltar, må rutinene ta høyde for det. Sett av plass til tørking eller midlertidig lagring hvis dere bruker våte materialer. En ryddesone utenfor demonstrasjonsflaten gjør at siste del av økten ikke stenger for dem som fortsatt arbeider. Skriv rutinene kort ned, slik at en vikar eller frivillig medhjelper kan klargjøre rommet på samme måte. Sett av tid til rydding i kursplanen.

Gå gjennom rydderutinen med arbeidsplassene tegnet inn på planen: Er det plass til å åpne skap og ta ut kurver? Kan brukt utstyr bæres til rengjøring uten at man må gå gjennom andres arbeidsområder? Produktoppføringen for Aluminiumdrivhus angir størrelser fra 3,77 til 28,08 m². Bruk målene for den aktuelle varianten når dere tegner inn ryddesone og oppbevaring; de ulike størrelsene i en modellserie har ikke nødvendigvis samme praktiske kapasitet. Avklar hvem som fyller på forbruksmateriell og kontrollerer at verktøy er tilbake etter hver økt. En prøverunde etter en kursdag kan vise hvor lang tid ryddingen tar, og om hyller eller beholdere mangler. Juster plasseringen mens rommet er tomt, ikke først når neste gruppe står i døren.

Temperatur og lufting gjennom kursåret

Et drivhus kan endre seg mye i løpet av en kursdag. Sterk sol, fuktig luft eller kjølige forhold kan påvirke både deltakerne, instruktørens formidling og plantene som brukes. Vurder forholdene når kursene faktisk skal holdes, ikke bare ved en kort befaring på et annet tidspunkt. Tenk på om gruppen skal stå stille og lytte eller arbeide aktivt, og om varme eller fukt samler seg ved arbeidsområdet. Lufting, eventuell skygge og muligheten til å åpne dører er forhold å undersøke. Noter dato og klokkeslett ved befaringen, slik at planen ikke bygger på én tilfeldig dag. Ikke legg til grunn at samme oppsett fungerer like godt gjennom hele sesongen. En enkel logg kan gjøre det lettere å sammenligne ulike kursdager.

Planlegg driften like konkret som innredningen: hvem følger med på forholdene, når lufting justeres, og hva gjør dere hvis det blir for varmt eller kjølig til å arbeide komfortabelt? Kontroller hva den aktuelle modellen tilbyr når det gjelder åpninger og lufting, og avklar separat om eventuell oppvarming eller annen styring må inngå i prosjektet. Vurder forholdene på tidspunktene kursene skal foregå, også når været skifter. Ikke lov helårsbruk før byggets utforming, utstyr og driftsrutiner er vurdert. Plantene kan ha andre behov enn det som føles behagelig for en gruppe, så velg demonstrasjonseksempler og oppgaver med dette i mente. Ha en alternativ plan for økter som ikke passer inne den dagen.

T-formet drivhus i hagen

05

Adkomst og ansvar for den daglige bruken

Planlegg også hvordan deltakerne tas imot før de går inn. Vis hvor de skal komme fra, hvor de kan sette fra seg yttertøy og vesker, og hvordan de finner første stasjon uten å gå gjennom selve demonstrasjonen. Hvis alle møter samtidig, kan dere samle gruppen til en kort introduksjon utenfor, slik at inngangspartiet ikke blir fullt. Planlegg også hvordan jord, vann, planter og utstyr bæres inn og ut; en rute for varetransport bør ikke gå midt gjennom gruppen mens kurset pågår. På våte dager er det nyttig å bestemme hvor vått yttertøy og eventuelle skift av sko skal stå, slik at arbeidsbenken ikke blir lagringsplass. Hvis deltakerne har med eget utstyr, må det få en egen plass. En kort beskjed om hva de bør ta med, kan redusere behovet for ekstra oppbevaring.

Se på hele bruken av hagen, ikke bare kursøkten: kan andre dyrke eller hente utstyr samtidig, og hvem låser opp, gjør klart og rydder etterpå? Avtal rutiner for adgang, renhold, oppbevaring av personlige eiendeler og avfall. Noter hvem som tar imot gruppen, hvem som har nøkkel, og hvem som følger opp mangler mellom kursene. Hvis drivhuset skal brukes av en organisasjon eller gjøres tilgjengelig for en større krets, må eier eller driftsansvarlig undersøke hvilke krav og tillatelser som gjelder for stedet og bruken. Avklar dette med relevante fagpersoner eller myndigheter før dere binder dere til en løsning; ikke anta at et drivhus automatisk dekker alle behov for organisert eller offentlig bruk.

Sammenlign modeller med en konkret plantegning

Når behovene er beskrevet, sammenlign modeller med en tegning av den faktiske kursøkten, ikke bare med produktbilder eller oppgitt areal. Mål området der bygget skal stå, og noter hvordan inngang, arbeidsbenker, planteareal, oppbevaring og fri passasje skal fungere sammen. Tegn inn den valgte benken, marker oppsettet i full størrelse på bakken, og la noen prøve å stå, hente materiell og passere. Sjekk hvilke mål som gjelder for den aktuelle størrelsen, hvor dører og åpninger befinner seg, og hva dere trenger å vite om lufting og tekniske løsninger. En modellserie kan omfatte flere varianter, så informasjonen må gjelde den størrelsen dere faktisk vurderer. En enkel tegning i målestokk gjør det lettere å bli enige i prosjektgruppen. Be gjerne en person utenfor gruppen gå gjennom tegningen og peke på uklarheter.

Som et eksempel på størrelsesspenn oppgir Pyramideformet drivhus 5,53–14,2 m². Verken formen eller arealet viser hvor mange som kan delta, hvor lange benkene kan være, eller om siktlinjene passer. Bruk derfor en konkret plantegning til å teste oppsettet, og ta med deltakerantall, aktiviteter, utstyr, oppbevaring, vann- og strømbehov og planlagt sesongbruk når dere ber om prosjektinformasjon. Avklar også hva som kreves for montering og løpende vedlikehold ut fra stedet og ønsket drift. Hvis dere vurderer et større drivhus eller orangeri, bør vurderingen fortsatt ta utgangspunkt i den faktiske bruken; større oppgitt areal alene avgjør ikke om løsningen er riktig.

Vanlige spørsmål

Hvor mange deltakere får plass i et drivhus til hagekurs?

Det finnes ikke ett deltakerantall som passer alle drivhus. Finn først ut hvor mange som arbeider samtidig, hvor mange som observerer, og hvor mye benkeplass og passasje de trenger. Test den travleste kursøkten på en tegning eller med markeringer på bakken. Oppgitt areal alene viser ikke hvor mange som kan delta.

Må instruktøren stå midt i drivhuset?

Ikke nødvendigvis. Plasser instruktøren der flest mulig ser arbeidsmaterialet, og bruk mindre puljer hvis de bakerste ikke ser detaljene. En plassering midt i rommet kan også komme i veien for ganglinjene, så prøv oppsettet med bord og planter på plass.

Trenger et kursdrivhus både vann og strøm?

Behovet avhenger av aktivitetene. Vanning og rengjøring krever andre løsninger enn et kurs som bare bruker håndverktøy, mens belysning eller annet utstyr kan gjøre strøm aktuelt. Skriv opp hva som skal brukes, og få installasjoner vurdert av en kvalifisert fagperson. Unngå ledninger og slanger på tvers av passasjene.

Kan et vanlig hagedrivhus brukes til kurs?

Et hagedrivhus kan fungere for enkelte kursopplegg hvis siktlinjer, arbeidsflater, adkomst og forholdene inne passer til den konkrete bruken. Prøv en hel kursøkt på plantegningen, og avklar oppbevaring, renhold og eventuelle krav som gjelder for hvordan stedet skal brukes.

Kan kurs holdes i drivhuset hele året?

Ikke automatisk. Helårsbruk avhenger av utformingen, eventuelle tekniske løsninger, forholdene ute og rutinene for drift. Vurder lufting og temperatur på tidspunktene dere vil holde kurs, og ha et alternativ når rommet ikke er behagelig å arbeide i. Sjekk også om løsningene passer både for plantene og deltakerne.

Et godt kursdrivhus gir instruktøren en synlig demonstrasjonsplass, deltakerne en arbeidsflate de kommer fram til, og gruppen en ryddig vei gjennom rommet. Start med den mest krevende økten og tegn inn hvem som står hvor, hva som skal brukes, og hvor vann, strøm og oppbevaring trengs. Test skissen i full størrelse før dere velger en konkret variant. Når også adkomst, sesongbruk og driftsansvar er avklart, blir størrelsen et gjennomtenkt valg i stedet for et mål i seg selv.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖