Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Drivhus i frostlomme: Slik vurderer du en lavtliggende hage

Drivhus i frostlomme: Slik vurderer du en lavtliggende hage

Plassering av drivhus

En lav del av hagen kan være kjøligere enn resten, særlig på klare, rolige netter. Nedkjølt luft kan sige nedover og bli liggende der terrenget eller hageelementer bremser den. Det betyr ikke at alle lavpunkter er frostlommer, eller at et høyere punkt alltid er best. Før du velger plass til drivhuset, bør du sammenligne målte minimumstemperaturer på aktuelle steder og notere vær, terreng og hindringer. Da kan du skille et gjentakende lokalt mønster fra én tilfeldig kald natt.

T-formet drivhus.

Hvorfor lave partier kan få frost

En frostlomme er et lokalt område der kald luft samler seg, ofte i en fordypning, ved foten av en skråning eller bak et hinder. På klare netter mister bakken varme, og luften nær overflaten kjøles ned. Når det er lite vind, kan denne luften sige mot lavere terreng. Hekk, gjerde, mur, tett vegetasjon og bygninger kan bremse eller lede bevegelsen. Derfor er ikke terrengets laveste punkt automatisk det kaldeste. Vind, skydekke, snødekke, fuktighet og vindretning påvirker mønsteret fra natt til natt. Høyden på kartet er et signal om hvor du bør måle, ikke en sikker temperaturprognose.

En nærliggende værstasjon beskriver forholdene i et større område, ikke nødvendigvis i hagen din. To plasser som ligger nær hverandre, kan få ulike minimumstemperaturer hvis terreng og hindringer påvirker lufta forskjellig. Forskjellen kan også bli mindre eller forsvinne under andre værforhold. Et drivhus endrer miljøet innenfor veggene, men du bør ikke regne med at et uoppvarmet hus holder frost ute. Utendørsmålingene hjelper deg med å vurdere plasseringen; etter montering må du måle inne separat hvis du vil vite hvordan plantene faktisk får det.

Tegn opp terrenget og mulige plasseringer

Begynn med en enkel skisse i målestokk. Tegn inn skråninger, søkk og andre tydelige høydeforskjeller, og marker bygninger, murer, gjerder, tette hekker, trær og grøfter. Legg også inn hvor vann renner etter regn eller snøsmelting. Sett inn to eller flere mulige drivhusplasser og et sammenligningspunkt et annet sted i hagen. Hvis du ikke kjenner høydeforskjellene nøyaktig, noter at de er anslag i stedet for å behandle dem som presise mål. Poenget er å kunne plassere temperaturmålingene på kartet og se hvordan terreng og hindringer henger sammen.

Ta bilder fra faste ståsteder, gjerne både ved daggry og senere på dagen. Noter hvordan skyggene endrer seg gjennom sesongen, slik at en tilsynelatende solrik plass ikke vurderes ut fra én sommerdag. En vegg kan påvirke både vind og skygge, men er ikke automatisk et frostvern. Hvis en plass langs husveggen er aktuell, tegn inn den konkrete varianten av et veggdrivhus på skissen. Mål både nær veggen og ved den ytre delen av det planlagte arealet; et lunt hjørne ved fasaden forteller ikke nødvendigvis hvordan det blir langs hele plasseringen.

Tegn inn drivhusets mål på kartet

Temperaturkartleggingen blir mer nyttig når du kjenner arealet du faktisk vurderer. Tegn inn hele drivhuset, ikke bare bedene eller benken du har sett for deg innendørs. Areal alene viser ikke hvordan bygget passer på tomten: en plassering kan gå over både et lavpunkt og en høyere del av terrenget. Bruk nøyaktige yttermål for den aktuelle varianten, og prøv ulike retninger på skissen. Da ser du hvilke områder som bør få egne målepunkter, og om et hjørne havner nær en mur, hekk eller mulig passasje for kald luft. Gi hvert plasseringsalternativ en enkel betegnelse, og bruk den samme i måleloggen og på bildene. Behold også tidligere skisser hvis du flytter omrisset. Ellers kan det bli uklart hvilken plassering en eldre måleserie gjelder, særlig når alternativene ligger tett inntil hverandre.

Størrelsesutvalget for Drivhus i aluminium Accoya Fusion er oppgitt fra 3,77 til 28,08 m². Et slikt arealspenn forteller ikke yttermålene til én bestemt variant, så hent målene for akkurat den størrelsen du vurderer før du tegner omrisset. Marker deretter hvor terrengets laveste del ligger i forhold til drivhuset. Hvis du sammenligner to størrelser, tegn dem inn hver for seg og behold de samme terrengmarkeringene. Da ser du om den større varianten strekker seg inn i et område du ennå ikke har målt, eller om begge alternativene dekkes av de samme målepunktene.

Plasser målepunktene der drivhuset skal stå

Mål på flere mulige plasseringer samtidig når du kan. Et nyttig oppsett kan ha ett punkt i det laveste aktuelle området, ett på den planlagte drivhusplassen og ett litt høyere eller mer åpent sted som sammenligning. Sett sensorene i samme høyde over bakken, omtrent der lave planter eller den aktuelle dyrkingen vil være utsatt. Hvis du planlegger planter i flere høyder, kan en ekstra måling høyere opp vise om temperaturforskjellen endrer seg. Plasser sensoren i en ventilert strålingsskjerm, uten direkte sol og uten kontakt med bakken, mur eller metall. Merk hver sensor og hvert målepunkt, slik at du vet hvilket apparat som har stått hvor. Ta et bilde av oppsettet og noter avstanden til nærliggende hindringer. Hvis du senere flytter en sensor eller endrer høyden, registrer datoen. Da unngår du å behandle målinger fra to ulike oppsett som én uendret serie.

Hvis den planlagte plasseringen strekker seg over et større eller ujevnt område, kan én måling i midten skjule lokale forskjeller. For et hagedrivhus i T-form er oppgitte arealvarianter fra 16,52 til 30 m². Bruk målsatte opplysninger for den konkrete varianten til å velge målepunkter ved lave og høye deler av omrisset. Knytt hvert punkt til en tydelig plass på skissen, ikke bare til betegnelser som «foran» og «bak», som blir uklare hvis du snur tegningen. Bruk samme sensorhøyde og tilsvarende skjerming ved sammenlignbare punkter. Da er det enklere å skille en temperaturforskjell på tomten fra forskjeller i måleoppsettet.

Sekskantet drivhus sett utenfra.

Se etter hvor kald luft kan samle seg

Følg terrenget fra høyere partier ned mot mulige lavpunkt. Se etter steder der en mur, tett hekk eller et gjerde møter skråningen og kan bremse lufta nær bakken, og noter åpninger der luft kan passere. Se også etter mønster på rolige morgener: hvor rim eller frost ligger først, hvor det henger igjen, og om tåke legger seg i bestemte søkk. Slike observasjoner hjelper deg med å velge målepunkter, men de erstatter ikke termometeret. Rim på bakken viser for eksempel ikke nøyaktig hvilken lufttemperatur plantene har vært utsatt for.

Når du vurderer et pyramideformet drivhus, legg det nøyaktige omrisset inn på terrengskissen og følg fallretningen langs hver side. Modellnavnet alene sier ikke hvordan den valgte varianten vil ligge i forhold til et lokalt lavpunkt. Marker hvor en hekk eller mur kan bremse lufta, og hvor det finnes åpninger videre mot lavere terreng. Bruk gjerne ulike markeringer for det du faktisk har observert, og det du foreløpig antar. Hvis du mistenker at luft samler seg på én side av plasseringen, sammenlign temperaturene der med et punkt på den andre siden. Slik kan observasjonene brukes til å undersøke en konkret mistanke, fremfor å bli stående som en forklaring uten målinger.

Før logg over temperatur, varighet og vær

Skriv ned dato, sted, sensorhøyde og laveste temperatur for hver natt. En enkel min./maks.-måler viser minimumet, mens en datalogger også kan vise når temperaturen falt og hvor lenge den holdt seg lav. Velg i så fall faste, korte intervaller, for eksempel hvert 10.–15. minutt, slik at du ser utviklingen gjennom natten. Noter skydekke, vind, nedbør, snødekke og om bakken var våt eller tørr. Slike opplysninger gjør det lettere å forstå hvorfor to netter med ulikt temperaturminimum ikke nødvendigvis viser en varig forskjell mellom plasseringene. Bruk samme tidsangivelse på alle loggerne, og noter hvilken natt registreringen gjelder. Ved manuell avlesning bør du også skrive ned når minimumsverdien ble nullstilt. Hvis du glemmer en avlesning, marker at verdien kan gjelde flere netter. Ikke før opp en anslått varighet når utstyret bare viser minimumstemperaturen. La heller feltet stå tomt, slik at loggen skiller mellom det du har målt, og det du ikke vet.

Knytt loggen til den planlagte bruken av arealet. Hvis du vurderer aluminiumdrivhus med lagringsplass Accoya Fusion, marker både hele omrisset og hvor du foreløpig ønsker å ha plantene. De oppgitte arealvariantene går fra 3,77 til 28,08 m²; bruk målene for varianten du undersøker. Gi målepunktene navn som viser plasseringen, og noter separat om området er tenkt brukt til dyrking eller lagring. Hvis innredningsplanen endres, har du fortsatt en entydig registrering av hvor målingen ble tatt. Da kan du vurdere om de eksisterende målepunktene dekker de nye planteplassene, eller om du trenger flere.

Sammenlign målingene før du velger sted

Se først på netter der målerne har stått ute samtidig. Sammenlign ikke bare laveste tall, men også hvor ofte ett sted er kaldere, når minimumet oppstår og hvor lenge temperaturen holder seg under grensen som gjelder for plantene dine. Et enkelt avvik kan skyldes måleren eller plasseringen; gjentatte forskjeller under sammenlignbare forhold er mer informative. Hvis du bruker flere sensorer, kan du la dem stå side om side under like forhold en stund først. Da oppdager du om de viser ulikt før du tolker små forskjeller mellom hagepunktene som et sikkert mønster. Sett gjerne opp en oversikt med én rad per natt og én kolonne per målepunkt. Marker manglende verdier tydelig. Se også på rolige, klare netter som en egen gruppe, og sammenlign dem med netter med andre værforhold. Da blir det lettere å se om forskjellen mellom plasseringene går igjen, eller hovedsakelig opptrer under bestemte forhold.

Når resultatene peker mot ett eller flere aktuelle steder, kan du lage en kortliste over drivhusvarianter. Hvis Bloomcabin Prestige Drivhus er blant modellene du vurderer, knytt den konkrete størrelsen til plasseringsalternativene og måleseriene dine. Oppsummer hva som taler for hvert sted, og hva som fortsatt er uklart. Kanskje har ett alternativ gjennomgående mildere netter, mens et annet bare er målt i en kort periode. Produktnavn og areal avgjør ikke om en plass er fri for frostlommer. Ikke la en liten forskjell innenfor målerens oppgitte nøyaktighet avgjøre valget alene; noter heller at målingene foreløpig ikke skiller stedene tydelig.

Vurder skygge og vann separat fra frost

Skygge og temperatur henger sammen, men de er ikke samme spørsmål. Tegn inn hvordan bygninger, trær og hekker skygger for den planlagte plassen til ulike tider av året. Sol på dagtid garanterer ikke en mild natt, og en skyggefull plass er ikke automatisk en frostlomme. Se også på vann etter kraftig regn eller snøsmelting: noter om det blir stående vann eller om avrenningen går mot plasseringen. Fuktig grunn og kald luft kan opptre samtidig, men bør undersøkes hver for seg. Temperaturmålinger avgjør ikke om underlaget egner seg for oppføring.

For et aluminiumdrivhus kan du samle vurderingene på samme skisse, men bruke egne markeringer for skygge, temperatur og vann. Legg inn den aktuelle variantens nøyaktige mål, og se om de ulike forholdene gjelder hele arealet eller bare en del av det. Et hjørne med stående vann bør for eksempel ikke beskrives som en frostlomme uten at temperaturmålingene gir grunnlag for det. Et modellnavn eller arealtall avklarer heller ikke lys- og vannforholdene. Hvis du er usikker på bæreevne eller andre grunnforhold, bør de vurderes separat av en kvalifisert fagperson. Hold disse spørsmålene adskilt i notatene, slik at en gunstig temperaturmåling ikke blir tolket som en samlet vurdering av tomten.

Sekskantet drivhus i hageomgivelser.

Planlegg oppvarming etter plantene og drivhuset

Bestem først hva du vil dyrke og når. Finn ut hvilken laveste temperatur de aktuelle plantene tåler, og om målet er å beskytte noen få planter i en avgrenset periode eller å holde hele drivhuset over en bestemt grense. Utetemperaturene fra kartleggingen viser hvor krevende plasseringen kan være, men de sier ikke alene hvilken temperatur du får inne. Oppvarmingsbehovet påvirkes også av drivhusets konkrete størrelse og utførelse, ventilasjon, hvor ofte dører åpnes og forholdene rundt bygget. Bruk derfor plantenes krav og målinger som grunnlag for videre vurdering, ikke en generell antakelse om at et drivhus trenger lite varme.

Et stort drivhus er oppgitt i arealvarianter fra 47 til 70 m². Det tallet beskriver størrelsen på variantene, men ikke hvilken varmeeffekt som trengs eller hvilken temperatur drivhuset vil holde. Få en leverandør eller kvalifisert fagperson til å vurdere varmebehov og egnet utstyr ut fra den konkrete modellen, ønsket bruk og målingene fra stedet. Ikke velg varmeutstyr bare etter laveste utetemperatur eller areal. Hvis du etter kartleggingen ser at plasseringen ofte blir svært kald, må også det tas med i vurderingen.

Kontroller temperaturen inne etter montering

Når drivhuset er på plass, mål inne og ute samtidig gjennom relevante kalde perioder. Sett en sensor der plantene faktisk skal stå, og vurder et ekstra punkt ved en kaldere ytterkant eller nær en dør hvis det er viktig for dyrkingen. Bruk samme skjerming og noter sensorhøyden, slik at du kan sammenligne målingene over tid. Registrer også hvordan ventilasjonen brukes og om døren står åpen ved bestemte anledninger. Da får du et bilde av forholdene i normal bruk, i stedet for å anta at utetemperaturen alene forklarer temperaturen inne.

Hvis målingene viser at plantene får det kaldere enn planlagt, kan du vurdere om plasseringen bør endres, om dyrkingen skal legges til en mildere del av sesongen, eller om det trengs en faglig vurdert varmeløsning. Bruk registreringene til å beskrive problemet konkret: gjelder det hele dyrkingsarealet, ett målepunkt eller bestemte netter? Ikke gå ut fra at samme tiltak løser alle lokale forskjeller. Hvis målingene derimot viser stabile forhold som passer plantenes krav, har du et bedre grunnlag for å planlegge såing og dyrking. Ta vare på notatene og dater senere endringer i omgivelsene. De kan hjelpe deg med å oppdage endringer hvis en hekk vokser, et gjerde flyttes eller nye bygninger påvirker luftstrømmen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge bør jeg måle før jeg velger plass?

Det finnes ingen fast måleperiode som passer alle hager. Én kald natt viser ikke om et sted jevnlig fungerer som frostlomme. Mål gjennom flere frostnetter, og ta med både rolige, klare netter og andre værforhold som er vanlige i den aktuelle delen av sesongen. Hvis du planlegger tidlig vårdyrking eller sen høsting, bør målingene dekke perioder som er relevante for den bruken.

Hvor mange steder i hagen bør jeg måle?

Mål minst på den planlagte plasseringen og på et sammenligningspunkt et annet sted i hagen. Legg gjerne til et lavpunkt og et litt høyere sted hvis terrenget varierer. Antallet bør følge terrenget: mål på hver side av en mur, hekk eller tydelig nivåforskjell hvis den kan påvirke luftbevegelsen. Samtidige målinger er lettere å sammenligne enn målinger fra ulike netter.

Er et uoppvarmet drivhus frostfritt om natten?

Ikke regn med det. Temperaturen inne påvirkes blant annet av utetemperaturen, drivhusets utførelse, ventilasjon og forholdene rundt plasseringen. En solrik dag eller en vegg i nærheten gir ingen sikker garanti for frostbeskyttelse gjennom natten. Mål inne i drivhuset når det er montert, særlig hvis plantene du skal dyrke tåler lite kulde.

Er det alltid best å velge det høyeste og mest solrike stedet?

Nei. Et høyere sted kan være mindre utsatt for stillestående kald luft, men vind, skygge, avrenning og terreng påvirker også forholdene. Solforhold på dagtid forteller heller ikke alene hvor lav temperaturen blir om natten. Sammenlign flere mulige plasseringer med målinger og en skisse over terreng og skygge før du bestemmer deg.

Hvordan finner jeg ut hvor mye oppvarming jeg trenger?

Avklar først hvilke planter du skal dyrke, i hvilken del av sesongen og hvilken minimumstemperatur de krever. Oppvarmingsbehovet avhenger også av den konkrete drivhusvarianten, utførelsen, ventilasjonen og forholdene på stedet. Bruk målingene som grunnlag, men ikke beregn eller velg varmeutstyr ut fra areal eller utetemperatur alene. Be leverandør eller en kvalifisert fagperson vurdere løsningen.

Den beste plasseringen kan ikke fastslås ut fra høyde, solforhold eller nærmeste værmelding alene. Tegn opp terrenget, mål flere mulige steder gjennom relevante frostnetter, og se etter gjentakende forskjeller i både minimumstemperatur og varighet. Når du kjenner forholdene ute, kan du vurdere drivhusvariant og oppvarming ut fra plantenes krav og den faktiske plasseringen. Etter montering gir nye målinger inne svaret på om forholdene fungerer i praksis.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖