Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Planlegg drivhuset som sentrum i kjøkkenhagen

Planlegg drivhuset som sentrum i kjøkkenhagen

Planlegging av kjøkkenhagen

Et drivhus fungerer best når det inngår i planen for hele kjøkkenhagen. Bedene ute, vannpunktet, komposten og veiene mellom dem avgjør om bygget blir et nyttig arbeidssted eller et ekstra stopp på hver runde. Tenk på drivhuset som et praktisk midtpunkt, ikke nødvendigvis som et bygg plassert nøyaktig midt på tomten. Kartlegg hva du dyrker, hvordan du beveger deg mellom oppgavene, og hva som må bæres inn og ut. Da kan du tilpasse plasseringen til lys, terreng og arbeidsvaner før du låser hagen til én løsning.

Oversiktsbilde av et orangeri.

Hele kjøkkenhagen i én plan

Start med å føre opp aktivitetene som faktisk skjer gjennom sesongen: såing, planting, stell i utebed, vanning, luking, høsting og håndtering av planterester. Noter også hvor redskap, frø, jordforbedring og tomme kasser oppbevares, hvor nytt materiale kommer inn, og hvor avlingen bæres etter innhøsting. Tegn piler mellom punktene, og marker hvilke turer som gjentas ofte. Da blir det synlig hvor mennesker og trillebårer møtes, og om drivhuset kan knytte sammen flere deler av hagen. Det praktiske sentrum kan ligge utenfor midten på kartet dersom det gir kortere og mer oversiktlige forbindelser.

Lag en skisse med tomtegrense, hus, gjerder, faste trær, eksisterende bed og innganger. Skill mellom det som ikke kan flyttes, og det du eventuelt kan endre senere. Prøv to eller tre plasseringer på samme skisse, og legg inn gangareal, vendeplass for trillebår og en arbeidsflate ute før du velger størrelse. Som et eksempel på hvor mye oppgitte arealer kan variere, spenner Aluminiumdrivhus fra 3,77 til 28,08 m². Tallet gjelder produktets oppgitte areal, ikke hele kjøkkenhagen; gangveier og arbeidsplasser må tegnes inn separat. Bruk gjerne en egen kopi av skissen til hvert alternativ, slik at forskjellene er lette å sammenligne. Noter hva du må flytte, hvilke bed som kan beholdes, og hvilke forbindelser som blir lengre eller kortere. Hvis kjøkkenhagen skal anlegges i etapper, kan du også markere hva som skal være på plass første sesong. Da kan du beholde en brukbar adkomst mens resten av området tar form.

Lys, skygge og terreng rundt drivhuset

Vurder lyset der drivhuset og utebedene skal stå, ikke bare på ett tidspunkt. Besøk stedet morgen, midt på dagen og senere, og noter skygge fra hus, trær, gjerder og andre faste elementer. Gjenta gjerne observasjonen i en annen del av vekstsesongen, fordi løv og solhøyde endrer bildet. Da blir det lettere å se om en plassering vil skygge for bedene, eller om en mindre solrik kant kan brukes til en annen funksjon. Ta utgangspunkt i det du faktisk vil dyrke og forholdene på tomten; én himmelretning passer ikke alle hager.

Se også på terrenget og hvordan regnvann beveger seg over stedet, og vurder om du kommer fram med utstyr uten å krysse sårbare bed. En enkelt tørrværsdag viser ikke nødvendigvis hvordan området fungerer etter regn. Noter søkk, helling og eksisterende gangveier, og få en faglig vurdering dersom grunnarbeid eller avrenning er uklart. Hvis et veggdrivhus er blant alternativene, må du vurdere både skyggen fra den aktuelle veggen og plassen som blir igjen til bed og ganglinjer. Veggdrivhus er oppgitt i arealer fra 3,69 til 14,34 m², men arealspennet sier ikke hvordan en konkret vegg påvirker lys eller adkomst.

Ganglinjer mellom bed, vann og kompost

Tegn en hovedrute fra hageinngangen til drivhuset og videre til utebedene. La vannpunkt, kompost og utstyr være tilgjengelige fra denne ruten uten at alle må gjennom den samme smale passasjen. En vei som fungerer når du bærer frøposer, kan bli upraktisk med en full høstekasse eller en trillebår. Vurder derfor hvilke redskaper og laster som faktisk skal gjennom hagen, og hvem som skal bruke rutene. Unngå blindveier der en trillebår må løftes eller snus tett inntil bed. Bredden bør tilpasses den konkrete bruken, ikke en universell standard. Følg også avlingens vei ut av kjøkkenhagen. Skal kassene bæres til kjøkkenet, settes ved hageporten eller hentes fra en annen kant av tomten? Tegn denne forbindelsen helt fram til bestemmelsesstedet. En kort sti mellom drivhus og bed hjelper lite dersom hver innhøsting avsluttes med en lang omvei rundt hele dyrkingsområdet.

Tegn rutene rundt den aktuelle drivhusformen, og ta med svinger, vendepunkter, adkomst fra hageporten og fri plass utenfor inngangen. En modell med en annen grunnform kan endre hvor stien bør dele seg. Hagedrivhus i T-form er oppgitt fra 16,52 til 30 m², men arealet viser ikke alene hvor byggets hjørner eller inngang ligger. Bruk derfor en målsatt tegning for den varianten du vurderer før du fastsetter bedkanter og gangbredder. Slik unngår du at en praktisk rute på skissen ender opp klemt mellom bed og drivhus.

Plassering av bed etter arbeidsbehov

Plasser bedene etter hvor ofte de trenger oppfølging. Bed som krever hyppig vanning, innhøsting eller kontroll, kan være praktiske nær hovedruten og drivhuset. Andre bed kan ligge lenger unna hvis det passer med lysforhold og vannmuligheter. Tenk også på om flere bed har lignende rutiner, slik at du kan samle oppgaver på én runde i stedet for å gå fram og tilbake. Samtidig bør skissen gi rom for å variere vekstskiftet fra år til år. En fast plassering for hver vekst kan gjøre det vanskeligere å endre dyrkingen senere. Ta dessuten med arbeidet når planter skal flyttes fra drivhuset til utebedene. Hvor kan brett og potter settes fra seg mens du klargjør et bed, og hvor blir de stående etterpå? En midlertidig avsettingsplass ved bedene kan tegnes inn uten at den blir et nytt permanent anlegg. Poenget er å gi plass til selve plantearbeidet, ikke bare til de ferdig beplantede bedene.

Tegn inn bedkanter og gangstier med mål, og vurder hvordan du kommer til jorden uten å gå gjennom dyrkingsflaten. Om et bed bør kunne stelles fra én eller to sider, avhenger av bredden, plasseringen og hvem som skal arbeide der. Unngå også smale blindlommer mellom bed og drivhusvegg. Legg inn omrisset for den størrelsen du vurderer: Pyramideformet drivhus er oppgitt i arealer fra 5,53 til 14,2 m². Bruk tegningen av den aktuelle varianten, ikke bare arealtallet, når du planlegger bed rundt bygget.

T-drivhus sett utenfra.

Vannpunkt og slangevei i kjøkkenhagen

Marker først hvor vannet kommer fra, og hvor ofte det skal brukes. Tegn slangeveien til drivhuset og de ulike utebedene, og se om slangen vil krysse hovedstien, kompostruten eller inngangen. En plassering som ser nær ut på kartet, kan være tungvint hvis slangen må legges gjennom et travelt arbeidsområde. Hvis hagen har flere adskilte dyrkingsområder, vurder om ett vannpunkt dekker bruken, eller om det er behov for å planlegge flere. Regnvannsoppsamling kan også inngå i skissen, men plassering og håndtering av overløp må vurderes for det konkrete stedet.

Plasser vannpunktet ut fra hvor vannet skal brukes, og hvordan du kommer til med slange eller vannkanne. Bloomcabin Prestige Drivhus er oppgitt i størrelser fra 3,77 til 28,08 m², så bruk målene for den aktuelle varianten når du tegner slangeveien. Se særlig på forbindelsen mellom vannpunktet, inngangen og de nærmeste utebedene. Planlegg også hvor slangen skal ligge når den ikke er i bruk, og hvor du kan sette fra deg vannkannen under fylling uten å blokkere stien. Gå gjennom hele vanningsrunden på skissen: Kan du nå de siste bedene og deretter legge utstyret tilbake uten å trekke det gjennom plantefeltene? Skill mellom plassen du trenger mens du vanner, og plassen som skal være fri resten av dagen. Faste vannkoblinger og håndtering av avrenning bør vurderes av en kvalifisert fagperson; en planleggingsskisse erstatter ikke en slik vurdering.

Fra planterester til ferdig kompost

Planlegg både transporten til kompostplassen og veien tilbake til bedene. Marker hvor planterestene kommer fra, hvordan annet kompostmateriale fraktes inn, og hvordan ferdig kompost bæres eller trilles ut. Tegn disse rutene separat fra høsteruten, slik at fulle trillebårer ikke tvinges gjennom den samme passasjen som kasser med avling hvis det finnes et bedre alternativ. Kompostplassen trenger dessuten arbeidsrom til metoden du bruker, ikke bare en liten markering på kartet. Tegn inn hvor du skal stå under arbeidet, hvor redskap kan settes fra, og hvilken side du trenger tilgang fra. Dersom du bruker flere beholdere eller hauger, bør skissen vise hvordan du kommer til hver av dem. Vurder særlig om adkomsten fortsatt fungerer når nabobedene er i full bruk. Da blir kompostplassen en del av hagens daglige drift, ikke et restareal som bare er tilgjengelig når bedene står tomme.

Velg et sted der det er enkelt å følge opp komposteringen uten å blokkere en hovedsti eller et arbeidsområde. Tenk gjennom hvor mye materiale som skal håndteres, hvem som gjør arbeidet, og hvor trillebåren kan snu ved behov. En plassering som er lett tilgjengelig, men midt i veien for høsting, blir fort upraktisk. Samtidig er det ingen fast avstand som passer alle: avstanden må vurderes sammen med rute, arbeidsmåte og tomtens utforming. Skill gjerne mellom plassen som trengs under vanlig oppfølging, og arbeidsrommet du trenger når ferdig kompost skal tas ut. Begge deler bør få plass uten at du må rydde en gangvei først.

Utendørs plass til redskap, potter og høstekasser

Sett av en liten arbeidsplass utendørs der du kan sette fra deg redskap, potter, tomme brett og høstekasser uten å sperre inngangen. Den trenger ikke være stor, men bør ligge slik at utstyr enkelt kan tas med videre til bedene, og at avlingen kan bæres bort uten å krysse en kompostrute. Se også på hva som skal stå ute mellom arbeidsøktene, og hva som må oppbevares et annet sted. Skill mellom avsettingsplass under arbeidet og fast oppbevaring: En flate til høstekasser er ikke lenger tilgjengelig hvis den allerede er fylt med tomme potter. Noter gjerne hva som skal stå der under såing, utplanting og innhøsting, siden behovene kan være forskjellige. Avklar også hvor brukte brett og kasser skal tas videre når arbeidsøkten er ferdig. Når både plasseringen og ryddingen er tenkt gjennom, er det mindre sannsynlig at utstyret blir stående i gangveien eller foran en dør.

Hvis du vurderer innebygd lagringsplass, må du likevel undersøke hva den konkrete løsningen rommer, og om den dekker behovet for redskap som brukes ute. Aluminiumdrivhus med lagringsplass Accoya Fusion er oppgitt med lagringsplass, men produktnavnet forteller ikke hvor mye utstyr som får plass eller hvordan området er utformet. Lag derfor en enkel liste over det du faktisk vil oppbevare, fra håndredskap til større kasser, og se om noe fortsatt trenger en egen plass i hagen. Slik unngår du å regne med at én lagringsløsning skal dekke alle behov.

Drivhusets areal er bare én del av plassbehovet

Når du vurderer hvor stort drivhus som kan passe, må hele området rundt bygget være med i regnestykket. Tegn inn fri plass ved inngangen, stier, bed, vannpunkt, kompostrute og områder der du trenger tilgang for vanlig arbeid. Ta også hensyn til hvordan en trillebår skal komme fram og snu, og om det finnes eksisterende trær eller gangveier som begrenser valgene. Oppgitt areal gir ikke alene byggets nøyaktige mål, plasseringen av åpninger eller nødvendig arbeidsrom. Kontroller målsatte tegninger for den varianten du vurderer, og legg deretter til funksjonene som skal ligge ute.

For større prosjekter er det særlig viktig å skille mellom drivhusets oppgitte areal og hele kjøkkenhagens areal. Stort drivhus er oppgitt fra 47 til 70 m². Det er et størrelsesspenn for produktet, ikke en anbefaling om at en stor modell passer på enhver tomt eller for alle dyrkingsplaner. Regn også inn utebed, ganglinjer, kompost og vann før du vurderer om plassen strekker til. En større variant kan bare være aktuell dersom den dekker prosjektets behov og tomten fortsatt gir rom for de øvrige funksjonene.

T-drivhus i en hage.

Felles bruk krever tydelige ruter og rutiner

Når flere dyrker sammen, bør planen ta høyde for at noen kan arbeide i bedene samtidig som andre bærer utstyr eller høster. Vis hvilke ruter som skal være enkle å bruke med redskap, og hvor det er plass til å vente eller passere uten å tråkke i bedene. Tenk på hvem som trenger vann, høstekasser eller kompost i løpet av en vanlig arbeidsøkt. Hvis brukerne har ulike behov for adkomst, bør disse beskrives konkret og vurderes i planleggingen, ikke overlates til tilfeldige omveier når hagen er i bruk.

Avklar også hvem som vanner, følger opp komposten, rydder redskap og tar hånd om innhøstingen. En arbeidsplan som forutsetter at noen alltid er tilgjengelige, kan bli sårbar når ansvaret ikke er tydelig. Knytt oppgavene til de konkrete stedene på planen, og avtal hvor felles utstyr skal legges tilbake. En enkel oversikt over ansvar og utført arbeid kan gjøre det lettere for den neste brukeren å se hva som gjenstår. Avtal også hvem som overtar når den ansvarlige er borte, slik at dette ikke må løses fra gang til gang. Oppgitte størrelser kan være nyttige når du sammenligner alternativer, men de viser ikke hvor mange som kan arbeide samtidig. Drivhus i aluminium Accoya Fusion er oppgitt fra 3,77 til 28,08 m²; arealet er ikke en kapasitetsangivelse for brukere eller utebed. Vurder derfor plassbehovet for oppgavene som faktisk skal foregå samtidig, framfor å bruke samlet deltakerantall som eneste mål.

Test ganglinjer og plassering før endelig valg

Før du bestemmer deg, tegn planen i målestokk eller marker omrisset midlertidig på bakken. Gå ruten fra inngangen til drivhuset, videre til bedene og bort til komposten. Prøv å forestille deg turen med en full høstekasse, en vannkanne eller en trillebår, og se om du må snu, gå rundt et bed eller krysse en annen arbeidsrute. La gjerne andre som skal bruke hagen prøve den samme gjennomgangen. Marker også arbeidsplassen ute og stedet der utstyr skal stå, ikke bare byggets omriss. Prøv deretter en arbeidsøkt der én person steller et bed mens en annen passerer med en kasse. Noter hvor dere må stoppe eller flytte noe, og juster skissen før dere prøver igjen. Det er lettere å oppdage en trang passasje eller en upraktisk avstikker på dette stadiet enn etter at bedene og vannpunktet er plassert.

Når skissen fungerer, kontroller målene for den valgte drivhusvarianten, inngangens plassering og plassen som trengs utenfor bygget. Avklar også om vanntilførsel, grunnforhold eller andre faste installasjoner krever vurdering av en fagperson. Hvis prosjektet har særlige krav til adkomst eller drift, må de undersøkes for den aktuelle tomten i stedet for å antas ut fra en produktbetegnelse. Gå til slutt gjennom planen som en helhet: utebed, ganglinjer, vann, kompost og lagring skal fungere sammen, ikke bare passe inn hver for seg.

Ofte stilte spørsmål

Må drivhuset stå midt i kjøkkenhagen?

Nei. Det bør ligge sentralt i arbeidsflyten, ikke nødvendigvis midt på tomten. Se på rutene mellom drivhus, bed, vannpunkt, kompost og inngang, og velg plasseringen som gir gode forbindelser uten å ta unødig lys eller plass fra utebedene.

Hvor nær drivhuset bør komposten stå?

Det finnes ingen fast avstand som passer alle. Plasser komposten slik at planterester kan fraktes dit uten omveier, og ferdig kompost kan trilles tilbake til bedene. Sørg samtidig for arbeidsrom og for at transporten ikke sperrer den mest brukte høsteruten.

Hvordan velger jeg plass til vannpunktet?

Se på hvor vannet skal brukes, og tegn inn slangeveien til både drivhus og utebed. Unngå om mulig at slangen krysser hovedstien. Faste vannkoblinger og avrenning bør vurderes av en kvalifisert fagperson.

Hvordan planlegger jeg for flere som skal bruke hagen?

Tegn hovedruter som fungerer med redskapene og lastene brukerne faktisk har, og avklar hvem som vanner, høster og håndterer kompost. Hvis prosjektet har formelle krav til adkomst eller drift, bør de avklares med relevante fagpersoner.

Hvordan vet jeg hvor stort drivhus kjøkkenhagen trenger?

Ta utgangspunkt i hva drivhuset skal brukes til, og hvor mye plass tomten har etter at utebed, stier, vannpunkt og kompost er tegnet inn. Sammenlign målene for den aktuelle varianten; oppgitt areal alene viser ikke hvor mye plass som trengs rundt bygget.

Når drivhuset inngår i en samlet plan, blir det lettere å se om det faktisk knytter kjøkkenhagens oppgaver sammen. Plasseringen bør støtte bedene, vanningen og kompostarbeidet, samtidig som stier og uteareal gir rom for redskap og innhøsting. Tegn inn de faste punktene først, prøv deretter mulige drivhusmål mot tomten, og la den løsningen som gir best sammenheng i den daglige bruken, være utgangspunktet.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖