Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Hvor dype bør dyrkebedene i drivhuset være?

Hvor dype bør dyrkebedene i drivhuset være?

DYRKEBED I DRIVHUS

Hvor dype bør dyrkebedene i drivhuset være? Det avhenger først og fremst av røttene til vekstene, jordas drenering og om bedet står på jord eller fast dekke. Et høyt bed er ikke nødvendigvis dypt nok, og mer jord er ikke automatisk bedre. Her får du veiledende dybder, praktiske forskjeller mellom underlag og regneeksempler som viser hvor mye jord ulike bedmål krever.

Sekskantet drivhus vist i en produktvisning.

Brukbar jorddybde er ikke det samme som bedhøyde

Med jorddybde mener vi den sammenhengende sonen med løs, brukbar jord fra overflaten der frøet eller planten settes, ned til et lag røttene ikke lett passerer. Denne sonen er viktigere enn høyden på bedkanten. En kant på 35 cm gir for eksempel bare 25 cm jord dersom 10 cm står tomt. Står et lavere bed på åpen, løs jord, kan røttene fortsette ned i undergrunnen. Mål derfor jordlaget og undersøk underlaget før du bestemmer hvor høyt du skal bygge.

Skill mellom jorddybde, fyllingshøyde og høyden på selve bedkanten når du tegner planen. Noter hvor jordoverflaten skal ligge, og hvor langt ned røttene har tilgang til brukbar jord. Da blir det lettere å sammenligne et lavt bed på bakken med en høyere kasse uten å forveksle kantens høyde med plantenes rotrom. Når du sammenligner for eksempel et klassisk aluminiumdrivhus, trenger du både innvendige mål for drivhuset og en egen skisse av bedene. Sett av plass til gangsoner før du beregner dyrkeflaten. Mål deretter innsiden av hvert bed, siden det er dette rommet som skal fylles med jord. Hold disse målene atskilt i notatene: Drivhusets gulvareal beskriver plassen du fordeler, mens bedets innvendige mål brukes til å beregne jordvolumet. To planer for samme drivhus kan dermed kreve ulik jordmengde selv om du velger samme fyllingsdybde.

Veiledende jorddybde for ulike grønnsaker

Røtter har ikke én fast dybde for hver planteart. Sort, vekstfase, jordstruktur og hvor lett røttene kan trenge gjennom, påvirker hvor stort rotrom planten bruker. Som en enkel planleggingsramme kan salat, spinat og andre grunne bladvekster ofte dyrkes i rundt 15–20 cm jord. For reddiker og andre små rotvekster må det være nok løs jord til at den delen du høster, får utviklet seg. Behovet varierer med sort og ønsket størrelse, så bruk intervallene som utgangspunkt, ikke som en grense røttene alltid stopper ved.

For korte gulrotsorter kan 25–30 cm løs jord være et praktisk mål, mens langrotede sorter kan ha nytte av 30–45 cm med lite stein og uten kompakte lag. Til tomater og agurker kan du også planlegge for omtrent 30–45 cm brukbar jord, men røttene påvirkes av vekstforholdene og kan bruke jord både dypere og bredere. Har du flere vekster i samme bed, kan du dimensjonere etter den som trenger størst sammenhengende rotrom, eller lage soner med ulik dybde. Marker hvilke vekster som skal stå hvor på planteplanen. Da ser du om hele bedet trenger den største dybden, eller om behovet gjelder en avgrenset del. Vurderer du Drivhus i aluminium Accoya Fusion, kan du bruke denne planen når du sammenligner aktuelle størrelser. Beregn plass til de ferdige bedene, ikke bare til plantehullene; det er det sammenhengende jordlaget rundt plantene som er relevant for beddybden.

Bed på jord og bed på fast underlag krever ulik dybde

Et bed som står direkte på bakken, trenger ikke alltid å være like dypt som et bed over belegning. Hvis jorda under bedet er løs og røttene kan trenge ned, teller dette laget med i det tilgjengelige rotrommet. Står bedet på kompakt jord, et tett fyllag eller et annet vanskelig gjennomtrengelig lag, får røttene mindre plass enn bedhøyden skulle tilsi. Undersøk jorda flere steder, for forholdene kan variere innenfor samme drivhus. Ved behov kan du løsne det øverste laget før du fyller bedet, uten å gjøre det dypere enn dyrkingsplanen krever.

På belegning eller annet tett underlag må hele den planlagte rotsonen ligge i bedet. Da er det viktig både å velge en dybde som passer vekstene og å avklare hvor overskuddsvann skal ta veien. Ikke regn med at røttene kan vokse gjennom en tett bunn. Hvis du vurderer et veggdrivhus, bør underlaget derfor inngå i bedplanen fra begynnelsen. Tegn inn hvilke deler som skal være dyrkeflate, og hvilke som skal være gangareal. Noter om hvert bed får kontakt med jorda under, eller om det blir avgrenset nedover. Dette gjør sammenligningen mer presis: Et bed med 25 cm påfylt jord over løs undergrunn har ikke nødvendigvis samme tilgjengelige rotrom som en 25 cm dyp kasse på belegning. Bruk den faktiske oppbygningen når du velger dybde, fremfor å kopiere høyden fra et bed med andre grunnforhold.

Dybde løser ikke dårlig drenering

Et dypere bed er ikke automatisk tørrere. Hvis vann blir stående i bunnen, kan røttene få for lite luft selv om laget over er tykt. Grov sandjord drenerer ofte raskere og tørker lettere ut, mens fin eller kompakt jord oftere holder på vannet. Jordas struktur og underlaget må derfor vurderes sammen. Se hvordan vannet oppfører seg etter vanning, og om det blir stående i bedet. Skill mellom vann som ennå ikke har trukket ned fra overflaten, og vann som gjentatte ganger samler seg fordi det ikke kommer videre. Det siste problemet forsvinner ikke nødvendigvis med et tykkere jordlag. Ved gjentatte problemer bør du undersøke årsaken, for eksempel kompakt jord eller manglende avløp. Avklar først hva som begrenser vannets vei ut av bedet, slik at du ikke bestiller ekstra jord for å løse et problem som skyldes underlaget.

Et tykt gruslag nederst er ikke i seg selv en løsning på dårlig drenering. Overgangen mellom fin jord og grovt materiale kan gjøre at vann blir stående over laget, og grusen gir ikke vannet noe sted å renne ut. På tett underlag må avrenningen planlegges før bedet fylles. Hvis du er usikker på hvordan vannet kan ledes bort fra en fast flate, få underlaget vurdert av en person med relevant fagkunnskap. Når vannforholdene er avklart, kan du velge jorddybde uten å forveksle større jordvolum med bedre drenering.

Klassisk drivhus i aluminium.

Når et dypere bed er nyttig

Ekstra dybde er særlig relevant når du dyrker vekster med lange røtter, når jorda under bedet er vanskelig å trenge gjennom, eller når bedet står på et fast dekke. Et større jordvolum kan gi røttene mer plass og, avhengig av jordblandingen, en større reserve av vann og næring. Det er likevel ingen garanti for jevn fuktighet: jordtype, drenering, vær og vanning spiller også inn. Hvis du dyrker flere typer vekster, kan det være mer praktisk å gi de dypestrotede plantene en egen sone enn å gjøre hele bedet ekstra dypt.

På åpen jord der røttene kan vokse videre, gir det ikke alltid mening å fylle på med et mye tykkere jordlag. Dypere bed krever mer jord, mer arbeid og større utgifter til fyllingen. Sammenlign derfor to konkrete alternativer før du bestemmer deg: samme dybde i alle bed, eller et dypere parti til vekstene som trenger det. Beregn jordmengden for begge løsningene med de samme innvendige målene. Da ser du hvor mye ekstra jord den dypere løsningen krever, og om den faktisk svarer på et behov i dyrkingsplanen. Hvis du vurderer et større drivhus for å få plass til flere bed og gangsoner, angir produktopplysningene for Stort drivhus modeller fra 47 til 70 m². Fordel først plassen mellom dyrking og ferdsel. Et større gulvareal er ikke i seg selv en grunn til å gjøre alle bedene dypere.

Slik regner du ut jordvolumet

Regn ut volumet ved å multiplisere bedets innvendige lengde med bredden og fyllingsdybden. Mål alle tre i meter: lengde × bredde × dybde gir kubikkmeter. Et bed som er 2 m langt, 0,8 m bredt og fylles 0,3 m dypt, rommer 0,48 m³. Én kubikkmeter tilsvarer 1 000 liter, så dette bedet trenger 480 liter jord for å fylle hele volumet. Bruk den dybden du faktisk vil fylle til, ikke høyden på bedkanten dersom kanten skal stå delvis tom.

For bed med uregelmessig form kan du dele dyrkeflaten opp i enklere rektangler, regne hvert volum for seg og summere resultatene. Pass på at delene ikke overlapper, slik at samme jordvolum ikke telles to ganger. Har du flere separate bed, regner du dem hver for seg og legger volumene sammen. Skriv gjerne opp lengde, bredde, fyllingsdybde og literbehov for hvert bed på skissen. Dersom to deler skal ha ulik dybde, trenger de hvert sitt regnestykke selv om de henger sammen. Ved planlegging av bed i et hagedrivhus i T-form er dette mer nyttig enn å ta utgangspunkt i drivhusets samlede areal. Du trenger ikke beregne hele gulvformen dersom bare deler av den skal fylles med jord. Ta bare med de ferdig inntegnede bedene, og kontroller at alle dybder er omregnet til meter før du multipliserer. Blandes centimeter og meter i samme regnestykke, blir resultatet feil.

Jordvolum for tre vanlige bedmål

Et lite bed på 1,2 × 0,6 m med 25 cm jord rommer 1,2 × 0,6 × 0,25 = 0,18 m³, altså 180 liter. Et bed på 2 × 0,8 m med 30 cm jord trenger 0,48 m³, eller 480 liter. For et større bed på 3 × 1 m med 40 cm fyllingsdybde blir regnestykket 1,2 m³, som tilsvarer 1 200 liter. Eksemplene viser hvor mye lengde, bredde og dybde betyr; små endringer i hvert mål påvirker totalvolumet.

Regn også ut forskjellen hvis du vurderer å øke dybden. På et bed som er 2 m langt og 0,8 m bredt, gir 5 cm ekstra dybde 2 × 0,8 × 0,05 = 0,08 m³, altså 80 liter mer jord. Med 25 cm fyllingsdybde rommer bedet 400 liter; med 30 cm rommer det 480 liter. Slik kan du sammenligne alternativer uten å endre lengde eller bredde samtidig. Tallene beskriver det geometriske volumet. Jord levert løst kan synke når den vannes og setter seg, så sjekk hvordan jordmengden måles når du bestiller. Har du tegnet inn Aluminiumdrivhus med lagringsplass Accoya Fusion, skal arealet til oppbevaring holdes utenfor beregningen. Det samme gjelder gangene. Bruk eksemplene som regnehjelp, ikke som ferdige jordbestillinger: Det er de innvendige målene og den valgte fyllingsdybden i dine egne bed som avgjør mengden.

Planlegg bed, gangsoner og tilgang samtidig

Et bed som er vanskelig å nå, blir fort vanskelig å stelle, selv om jorddybden er riktig. Velg bredden ut fra om du kan arbeide fra én eller begge sider, og unngå å gjøre det nødvendig å tråkke i dyrkingsjorda for å nå midten. Tråkk kan gjøre jorda tettere og redusere den brukbare sonen for røttene. Et bed som er tilgjengelig fra begge sider, kan ofte være bredere enn et som bare nås fra én side, men prøv målene mot din egen rekkevidde før du bygger.

Tegn inn dører, gangsoner og andre faste deler av drivhuset før du fastsetter bedmålene. Ta høyde for at bedet ikke skal stenge tilgangen til plantene eller gjøre det vanskelig å komme fram med jord og redskaper. Når du vurderer et pyramideformet drivhus, bruk målene for den konkrete modellen til å plassere bedene på skissen. Marker også hvilken side du skal arbeide fra. Prøv om du når de planlagte planteplassene fra gangen, og om det fortsatt er mulig å stelle plantene innerst uten å tråkke i jorda. Må du redusere bedbredden for å få god tilgang, må også jordvolumet regnes om. Ikke legg automatisk til ekstra dybde for å erstatte bredden du tar bort; dybden skal fortsatt passe vekstene og underlaget. Avklar derfor bedenes plassering og bredde før du ferdigstiller beregningen av jordmengden.

Klassisk drivhus med glass.

Følg med på jordnivået etter fylling

Løs jord kan synke sammen etter vanning og bruk. Kontroller derfor dybden når jorda har satt seg, og mål fra den ferdige overflaten til laget røttene ikke kan passere. Fyll på hvis rotrommet har blitt mindre enn du planla, men unngå å presse jorda hardt sammen for å få plass til mer. Kompakt jord kan hemme rotveksten og endre hvordan vann beveger seg gjennom bedet. En jevn, løs struktur er viktigere enn å få mest mulig jord inn i rammen.

Følg med på jordnivået gjennom sesongen, særlig hvis bedet fylles på nytt eller dyrkes intensivt. Når du fyller på, må du skille mellom å gjenopprette jorddybden og å endre næringsinnholdet; mer gjødsel er ikke en erstatning for manglende jordvolum. Pass også på at ny jord ikke dekker plantedeler som skal være over overflaten. Noter bedmål, planlagt fyllingsdybde og hvor mye jord du la inn. Sammenlign senere med samme planlagte nivå, fremfor å anslå ut fra kanten alene. Hvis overflaten har sunket, trenger du ikke beregne hele bedvolumet på nytt: Regn på arealet og høydeforskjellen du vil fylle opp. Eksempelet med 80 liter til 5 cm ekstra jord i et bed på 2 × 0,8 m kan dermed også brukes til å beregne påfyll.

Fra bedmål til jordbestilling

Samle opplysningene for hvert bed før du bestiller jord: vekstene som skal stå der, tilgjengelig jord under bedet, valgt fyllingsdybde og innvendige mål. Skriv den brukbare jorddybden og mengden ny jord hver for seg. På åpen jord kan de beskrive to forskjellige ting, fordi røttene også kan bruke jord du ikke skal kjøpe inn. For en kasse på tett dekke vil beregningen derimot ta utgangspunkt i at hele rotsonen ligger i kassen. Denne forskjellen er viktig når du sammenligner løsninger: To bed kan gi røttene tilsvarende dybde, men kreve ulik mengde påfylt jord.

Vurderer du Bloomcabin Prestige Drivhus, kan en ferdig bedplan gjøre det enklere å sammenligne aktuelle størrelser før du bestemmer jordmengden. Hold opplysningene om drivhuset atskilt fra jordberegningen, slik at du kan endre bedplasseringen uten å miste oversikten over målene. Dersom planen justeres, kontroller hvilke mål som faktisk er endret: lengde, bredde, dybde eller flere samtidig. Oppdater bare de berørte bedene, og summer deretter literbehovet på nytt. Før bestilling bør du også avklare hvordan leverandøren oppgir mengden, slik at liter eller kubikkmeter kan sammenlignes med beregningen din. Da får du en jordbestilling som bygger på den valgte løsningen, ikke på drivhusets totalareal eller en tilfeldig standardhøyde.

Vanlige spørsmål

Holder det med 20 cm jord i drivhusbedet?

Det kan være nok for salat, spinat og andre grunne vekster, særlig hvis jorda under bedet også er åpen og røttene kan vokse videre. For gulrøtter, tomater og andre vekster som trenger større rotrom, er 20 cm ofte et knappere utgangspunkt. Vurder jorddybden sammen med vekstene du faktisk skal dyrke.

Hvor dypt bør et bed for tomater være?

Som planleggingsmål kan du sette av omtrent 30–45 cm brukbar jord. Det er ikke et fast krav for alle sorter: jordstruktur, underlag og røttenes mulighet til å vokse videre betyr også noe. Tenk på dybden i hele bedet, ikke bare størrelsen på plantehullet.

Må bedet være 40 cm dypt når det står på bakken?

Nei, ikke nødvendigvis. Hvis bedet står på løs, gjennomtrengelig jord, kan røttene bruke undergrunnen i tillegg til jorda i selve bedet. Er jorda kompakt eller møter røttene et tett lag, blir den reelle dybden mindre.

Er et dypere dyrkebed alltid bedre?

Nei. Ekstra dybde er nyttig når vekstene trenger større rotrom, eller når bedet står på fast dekke. Hvis jorda under allerede er brukbar, gir et dypere bed ikke automatisk bedre vekst. Det krever dessuten mer jord, og løser ikke problemer med dårlig drenering.

Hvordan regner jeg ut hvor mye jord jeg trenger?

Multipliser bedets innvendige lengde, bredde og fyllingsdybde målt i meter. Et bed på 2 × 0,8 × 0,3 meter rommer 0,48 m³, som tilsvarer 480 liter. Regn bare med flaten som faktisk skal fylles med jord.

Velg beddybde etter vekstene du vil dyrke, men regn bare med jord røttene faktisk kan nå. På åpen, løs jord kan bedet være grunnere enn på tett dekke, der hele rotsonen må ligge i bedet. Sørg også for at vannet kan dreneres bort, og bruk bedets innvendige mål når du beregner jordvolumet. Da får røttene den plassen de trenger uten at du fyller mer enn dyrkingsplanen tilsier.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖