Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Slik dyrker du knutekål i drivhus

Slik dyrker du knutekål i drivhus

Grønnsaker i drivhus

Knutekål kan gi flere små høstinger fra drivhusbedet når du sår i puljer og ikke lar plantene stå for lenge. Velg en kjølig del av sesongen, hold jorda jevnt fuktig og beregn planteavstanden ut fra bedflaten, ikke hele drivhuset.

Drivhus med en egen lagringsdel

Knutekål trives best i kjølige dyrkingsperioder

Knutekål er en kålsort der den oppsvulmede stengelen utvikler seg over bakken; det er denne delen som høstes. Planten vokser jevnest i kjølige til moderate forhold, når veksten ikke stadig bremses av uttørking eller kald, våt jord. Et drivhus kan gi et beskyttet voksested tidlig og sent i sesongen, men et uoppvarmet hus er ikke frostfritt. Jordtemperaturen og nattekulda følger fortsatt været, mens sola kan varme lufta raskt. Se derfor på forholdene i selve bedet, ikke bare kalenderdatoen. Hvis jorda er kald og mettet av vann, kan frø og småplanter bruke lang tid på å komme i gang. Dette er særlig viktig når du ikke har tilleggsvarme.

Målet er å få plantene til å vokse jevnt og høste mens knutekålene ennå er forholdsvis små. Bruk antall dager til høsting på frøposen som et anslag, men les om tellingen starter ved såing eller utplanting; dette varierer mellom sorter. Lys, temperatur og plass påvirker utviklingstempoet, så en fast høstedato passer ikke overalt. Når du planlegger hvor mange planter som skal inn, skill mellom oppgitt drivhusareal og bedarealet du faktisk kan bruke. Hagedrivhus i T-form oppgis i varianter fra 16,52 til 30 m²; tallet gir ikke i seg selv et antall planteplasser, siden gangsoner og andre vekster også tar plass. Tegn først inn arealet du vil sette av til knutekål, og beregn deretter antall planter ut fra avstanden sorten krever. Da får du et konkret utgangspunkt for såingen.

Såtid følger jordtemperatur og lys

Såtidspunktet bør følge jorda og lyset, ikke en dato du gjentar hvert år. I et oppvarmet drivhus kan du starte tidligere, mens et uoppvarmet hus ofte har kjølige netter og jord som bruker tid på å bli arbeidsklar. Knutekål tåler kjøligere dyrkingsforhold bedre enn langvarig varme, men små spirer vokser sakte hvis de står for kaldt. Kjenn etter om jorda er tint, smuldrende og drenert før direkte såing; våt, kompakt jord gir en dårlig start. Hvis du vil komme tidligere i gang, kan du så i pluggbrett på et lyst, frostfritt sted og flytte plantene gradvis over når forholdene i drivhuset passer. Lite lys kombinert med varme kan gi lange, svake spirer.

Så frøene grunt etter anvisningen på pakken, gjerne rundt én centimeter hvis produsenten ikke oppgir noe annet. Ved direkte såing kan du lage en grunn rad, fukte jorda og dekke frøene lett; tynn senere til riktig planteavstand. I pluggbrett kan du så ett frø per celle, eller et par og tynne til én plante når spirene er store nok. Hold såjorda jevnt fuktig, men ikke søkkvåt, og sett brettet lyst straks spirene viser seg. Før utplanting bør plantene gradvis venne seg til drivhusets temperatursvingninger. Ikke flytt dem ut bare fordi lufta er mild midt på dagen; jorda kan fortsatt være kald.

Så små puljer for å spre høstingen

Hvis du sår hele frøposen på én gang, kan mange knutekåler bli klare samtidig. Så heller en liten pulje, og gjenta omtrent hver andre til tredje uke mens lys og temperatur gir gode vekstforhold. Bruk intervallet som et planleggingspunkt, ikke som en regel: Hvis den forrige puljen vokser langsomt i kald jord, kan du vente. Hvis plantene utvikler seg raskt, kan neste såing komme tidligere. Noter dato, sort og antall frø, så ser du hvor lang tid akkurat ditt drivhus bruker fra såing til høsting. Slik blir det lettere å justere neste runde i stedet for å følge en kalender blindt.

Tilpass størrelsen på hver pulje til hvor mange knutekåler du vil spise, og hvor mye bedplass du har tilgjengelig. Når en gruppe er høstet, kan du rydde bedet og klargjøre det for en ny pulje, så lenge plantene var friske. La ikke eldre planter bli stående bare for å fylle plassen; de kan oppta bedareal etter at de har nådd ønsket størrelse. Det pyramideformede drivhuset finnes i oppgitte arealvarianter fra 5,53 til 14,2 m². I en planteplan kan du merke av egne felt for hver såomgang, med sådato og forventet høsteperiode. Husk at neste pulje kan trenge plass før den forrige er ferdig høstet. Hvis alt tilgjengelig bedareal allerede er opptatt, er det bedre å vente med såingen enn å basere planen på at alle plantene blir høsteklare samtidig.

Planteavstanden gir rom for jevn utvikling

For små og mellomstore sorter er 20–25 cm mellom plantene og 25–30 cm mellom radene et praktisk utgangspunkt. Mål fra midten av én plante til midten av den neste, ikke fra bladkant til bladkant. Større sorter kan trenge 25–30 cm i begge retninger; sjekk anbefalingen på frøposen. Bladene sprer seg utover etter hvert, og tett planting gjør det vanskeligere å komme til for vanning og høsting. Hvis du sår direkte, tynn etter at plantene har etablert seg, og ta vare på de jevneste spirene. La én plante stå på hver plass i stedet for å forsøke å dyrke flere tett sammen.

Et rutenett med 25 cm avstand tilsvarer teoretisk omtrent 16 planteplasser per kvadratmeter, før du trekker fra plass til bedkanter, gangsoner og andre vekster. Bruk derfor målene på selve bedet når du beregner hvor mye du skal så. Aluminiumdrivhus med innebygd lagringsplass Accoya Fusion oppgis i varianter fra 3,77 til 28,08 m². Sjekk målene for den varianten du vurderer, og tegn inn bed og lagringsplass hver for seg. Marker plantene som punkter på tegningen med den anbefalte avstanden mellom dem. Tell deretter plassene rad for rad, fremfor å runde opp ut fra hele bedets areal. Særlig langs kantene kan det være færre reelle planteplasser enn en enkel arealberegning antyder. Bruk samme oppsett når du tynner direktesådde planter, slik at du ikke lar ekstra spirer bli stående i mellomrommene.

Utsiden av et orangeridrivhus

Jordforberedelse og riktig plantedybde

Knutekål trenger jord som holder på fuktighet, men som ikke blir stående våt. Løsne overflaten og fjern ugras før såing eller planting; hardpakket jord er vanskeligere å holde jevnt fuktig. Moden kompost kan bidra med organisk materiale dersom jorda trenger det. Bland den inn før planting, slik at du ikke må arbeide rundt røttene senere. Unngå å gjødsle uten å vite hva jorda allerede inneholder, særlig hvis du også bruker ferdig kompost eller gjødsel. En jevn og løs jordstruktur gjør det enklere å følge med på fuktigheten og å holde bedet i orden gjennom flere såinger.

Venn småplantene gradvis til forholdene i drivhuset før du setter dem ut. Behold rotklumpen mest mulig hel, og plant på samme dybde som planten sto i pluggen. Den oppsvulmede stengelen skal utvikle seg over bakken; ikke dekk den til ved utplanting eller senere luking. Vann forsiktig rundt rotklumpen etterpå, uten å spyle jorda opp over stengelen. Når du legger bedene, sørg også for at du kan komme til plantene fra gangsonen. Bloomcabin Prestige-drivhuset oppgis i varianter fra 3,77 til 28,08 m², men bedplasseringen må planlegges for den aktuelle løsningen. Prøv om du når de innerste planteplassene før du planter. Du bør kunne sette ned rotklumpen og vanne rundt den uten å tråkke i bedet eller lene deg over de nyplantede knutekålene. Tilpass heller bedbredden enn å fylle et vanskelig tilgjengelig hjørne.

Jevn vanning og moderat næring

Knutekål vokser best når jorda ikke skifter mellom svært tørr og gjennomvåt. Kjenn på jorda litt under overflaten, særlig i varme perioder, i stedet for å vanne etter et fast ukeskjema. Vann ved bakken slik at fuktigheten kommer ned til rotsonen, og unngå små skvetter som bare fukter overflaten. Hvis jorda tørker helt ut, kan plantene få et vekststopp; store endringer i vanntilgang kan også bidra til sprekker i knutekålen. For mye vann er heller ikke løsningen, siden røttene trenger luft i jorda. Et tynt lag organisk dekke kan begrense uttørking, men ikke legg det opp over stengelen.

Bruk moden kompost eller en egnet gjødsel etter anvisningen på pakken, og vurder først om plantene faktisk trenger mer næring. For mye nitrogen kan gi frodig bladverk uten at det nødvendigvis gir den utviklingen av stengelen du ønsker. Følg med på hele planten og jordas fuktighet før du gjødsler på nytt. Bloomcabin Orangerie oppgis i varianter fra 47 til 70 m². På en stor dyrkingsflate er det nyttig å skille knutekålbedene fra andre vekster i vanningsplanen, fremfor å behandle hele drivhuset likt. Kontroller også fuktigheten flere steder i samme bed; én tørr flekk sier ikke nødvendigvis noe om resten. Noter hvilke felt du har gjødslet, særlig når flere såomganger står side om side. Da unngår du å gi en ny dose til hele bedet når det bare er én pulje du har vurdert.

Luft ut når drivhuset blir varmt

Et lukket drivhus kan bli varmt på solrike dager selv når lufta ute er kjølig. Luft ut når temperaturen stiger, og følg med på plantene og jorda gjennom dagen. Målet er å unngå langvarig sterk varme og rask uttørking, ikke å holde en bestemt temperatur til enhver tid. Ta samtidig hensyn til småplanter etter utplanting: En varm dag kan følges av en kald natt, og et uoppvarmet hus gir ingen garanti for jevne forhold. Midlertidig skygge kan være aktuelt når sola steker, men for mye skygge reduserer lyset plantene trenger. Bruk den bare når forholdene tilsier det, og følg med på veksten etterpå.

Legg nye såinger til perioder med mer moderate forhold, og ikke forvent at drivhuset gjør en varm sommer til et kjølig dyrkingsmiljø. Det klassiske aluminiumdrivhuset finnes i oppgitte arealvarianter fra 3,77 til 28,08 m². Når du sammenligner varianter, se etter hvordan åpningene er plassert og hvilke muligheter produktinformasjonen beskriver for utlufting. Arealet alene forteller ikke hvordan luftingen er løst. Tenk også gjennom hvordan du skal følge opp luftingen på solrike dager når du er borte. I selve dyrkingen er det nyttig å merke seg når plantene visner, når jorda tørker raskt, og om utlufting endrer forholdene. Sammenlign gjerne observasjoner fra morgen og ettermiddag, ikke bare fra ett besøk i drivhuset. Bruk erfaringen til å vurdere om neste såing bør utsettes til varmen avtar, fremfor å fortsette med et fast såintervall.

Høst knutekålen mens den fortsatt er ung

Følg med på den oppsvulmede stengelen etter hvert som den vokser. Mange vanlige sorter er møre når knutekålen er omtrent 5–8 cm i diameter, men størrelsen varierer mellom sorter. Bruk frøposens anbefaling som utgangspunkt, og høst gjerne litt tidligere hvis du foretrekker små knutekåler. Ikke vent til alle plantene har nådd samme størrelse; en rask kontroll med noen dagers mellomrom gjør at du fanger dem mens de er passe store. Store knutekåler er ikke nødvendigvis dårlige, men de kan bli grovere enn unge eksemplarer. Skriv gjerne ned størrelsen ved høsting, så kan du sammenligne med sortens anbefaling neste gang.

Skjær planten av rett under den oppsvulmede stengelen med en ren, skarp kniv, og rydd bort restene fra bedet. Da blir plassen tilgjengelig for en ny pulje eller en annen vekst. Høst de ferdige knutekålene enkeltvis, og la mindre planter stå videre hvis de fortsatt utvikler seg godt. Veggdrivhus i aluminium oppgis i varianter fra 3,69 til 14,34 m². Når du tegner inn bed i et slikt drivhus, bør du også vurdere hvordan du kommer til ved høsting, ikke bare hvor mange planter som får plass. Du må kunne se størrelsen på stengelen og komme til med kniven uten å skade naboplantene. Marker gjerne hvilke felt som er høstet, slik at du skiller ledige planteplasser fra mellomrom som trengs av plantene som står igjen. En åpning i bladverket betyr ikke alltid at det er plass til en ny plante.

Orangeridrivhus sett fra hagen

Følg med på skadedyr og vekstskifte

Se over småplantene jevnlig, særlig når de nettopp har kommet opp. Små hull i bladene kan være tegn på jordlopper, mens larver eller egg fra kålsommerfugler kan skjule seg på undersiden av bladene. Se også etter bladlus i vekstpunktene. Insektsnett kan beskytte plantene hvis det legges over før skadedyrene kommer til; kontroller kantene, og pass på at du ikke stenger skadedyr inne under nettet. Fortsett å lufte drivhuset og inspiser plantene selv om de er tildekket. Fjern skadde blader og planterester, men sjekk først at du ikke overser egg eller larver på resten av planten.

Knutekål hører til kålfamilien. Unngå derfor å dyrke vekster fra kålfamilien i det samme bedet år etter år hvis du har mulighet til å bytte dyrkingssted. I et lite drivhus kan plassen til vekstskifte være begrenset, men du kan likevel planlegge hvilke bed som brukes til ulike plantefamilier og rydde bort rester etter høsting. Drivhus i aluminium Accoya Fusion oppgis i varianter fra 3,77 til 28,08 m². I en bedplan er det dyrkingshistorikken, ikke bare størrelsen på drivhuset, som er relevant for vekstskiftet. Skriv ned hva som har stått i hvert felt gjennom sesongen. En ny pulje knutekål er fortsatt en kålvekst selv om du velger en annen sort eller høster den tidligere. Hold derfor oversikten etter plantefamilie, ikke bare etter sortsnavn og sådato.

Slik tolker du ujevn vekst og sprekker

Hvis plantene får mye bladverk, men den oppsvulmede stengelen utvikler seg lite, bør du kontrollere flere forhold før du endrer gjødslingen. Se om plantene står tettere enn anbefalt, får nok lys, eller har vært utsatt for langvarig varme eller tørr jord. Sjekk også om stengelen er begravd etter utplanting eller luking. En enkelt observasjon gir ikke alltid hele forklaringen, så sammenlign planter på ulike steder i bedet. Hvis én rad vokser bedre enn en annen, kan forskjellen peke mot lys, vanning eller jordforhold snarere enn selve sorten.

Sprekker eller grov struktur kan henge sammen med ujevn vanntilgang, varme eller at knutekålen har stått lenge etter at den nådde ønsket størrelse. Jevnere vanning kan redusere belastningen, men løser ikke alle årsaker; høst også når sorten er passe stor. Noter når symptomene oppstår og hvordan været og jordfuktigheten har vært. Gjør én justering i neste pulje, for eksempel litt større avstand eller tidligere høsting, så blir det lettere å se hva som hjelper. Hvis du endrer såtid, avstand og gjødsling på én gang, er det vanskeligere å finne ut hvilken faktor som hadde betydning.

Vanlige spørsmål

Kan jeg dyrke knutekål i et uoppvarmet drivhus?

Ja. Drivhuset kan beskytte plantene og forlenge sesongen, men det holder ikke nødvendigvis frost eller kulde ute. Så eller plant etter forholdene i jorda, og vær særlig oppmerksom på kalde netter tidlig i sesongen.

Hvor tett bør knutekål plantes?

Som utgangspunkt kan små og mellomstore sorter stå med 20–25 cm mellom plantene og 25–30 cm mellom radene. Større sorter trenger ofte mer plass. Sjekk frøposen, og mål avstanden fra plante til plante.

Hvor ofte skal jeg vanne knutekål?

Det finnes ikke ett fast intervall som passer alle drivhus. Kjenn på jorda under overflaten, og vann når rotsonen begynner å tørke. Målet er jevn fuktighet, ikke jord som stadig veksler mellom knusktørr og vannmettet.

Når er knutekålen klar til høsting?

Følg anbefalingen for sorten. Mange vanlige sorter er møre når den oppsvulmede stengelen er omtrent 5–8 cm i diameter, men størrelsen varierer. Høst heller litt tidlig enn å la knutekålen bli svært stor og grov.

Kan jeg så knutekål gjennom hele sommeren?

Du kan så flere puljer, men unngå å så automatisk gjennom perioder der drivhuset blir svært varmt. Luft godt, følg med på veksten og legg heller nye såinger til perioder med mer moderate forhold.

Knutekål lykkes best når du tilpasser såingen til forholdene, gir plantene rom og følger med på fuktighet og størrelse. Begynn med en liten pulje, noter hvor raskt den utvikler seg i ditt drivhus, og bruk erfaringen når du sår neste omgang. Da får du bedre kontroll på både bedplassen og tidspunktet for høsting.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖