Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Gir jordfuktighetssensorer bedre vanning i drivhuset?

Gir jordfuktighetssensorer bedre vanning i drivhuset?

Vanning i drivhuset

En jordfuktighetssensor kan gjøre vanningen i drivhuset mer treffsikker, men den måler bare forholdene rundt føleren. I bed, potter og ulike vekstmedier kan én avlesning gi et skjevt bilde av resten av dyrkingsplassen. Sensoren fungerer best som beslutningsstøtte når plassering, kalibrering og manuell kontroll er på plass før du lar en styring reagere automatisk. Da kan du se om måleverdien faktisk følger fuktigheten plantene har tilgang til, i stedet for å stole på et tall alene.

Orangerie-drivhus

01

Hva jordfuktighetssensoren måler

En jordfuktighetssensor registrerer forholdene helt inntil føleren. Den måler ikke fuktigheten i hele bedet og heller ikke hvor mye vann planten faktisk har tatt opp. Avhengig av måleprinsippet viser enheten en relativ verdi, en råverdi eller en verdi på en skala som produsenten har kalibrert. Et tall i prosent er derfor ikke automatisk sammenlignbart med tallet fra en annen modell eller med en annen jordtype. For å tolke resultatet må du vite hvilket vekstmedium føleren står i, hvilken dybde den måler på, og hvordan avlesningen pleier å endre seg etter vanning og uttørking. Skill også mellom selve tallet og betegnelser som «tørt» eller «fuktig» i displayet. Slike betegnelser må vurderes opp mot forholdene i ditt bed. Når du fører logg, bør du ta med både verdien og enheten eller skalaen, slik at notatene kan sammenlignes senere.

Se verdien som en lokal observasjon over tid, ikke som en dom over hele drivhuset. I ett bed kan jorda være jevnt fuktig, mens et hjørne tørker raskere eller vannet samler seg nær ett utløp. Dette gjelder også i et klassisk aluminiumdrivhus: Modellen tilbys i størrelser fra 3,77 til 28,08 m², men arealet forteller ikke hvordan vannet fordeler seg i de enkelte bedene. Hvis en sensor brukes som felles styringssignal, må området rundt føleren representere plantene og vanningssonen som faktisk kobles til den. En enkelt avlesning fra ett punkt kan ikke beskrive andre bed med en annen blanding, plassering eller vanning.

Når gir sensoren bedre vanning?

Den største fordelen er at du slipper å vanne bare fordi kalenderen sier det. Når sol, temperatur, plantemengde eller lufting varierer, kan et fast intervall gi enten for hyppig eller for sjelden vanning. En sensor som er riktig valgt og plassert, kan vise om fuktigheten i et bestemt område faller mellom vanningsrundene og hjelpe deg med å justere tidspunktet. Den er særlig nyttig når du vil følge utviklingen over flere dager, eller ikke alltid rekker å kontrollere alle bedene. Notater fra like målepunkter gjør det lettere å se om endringer i rutinen faktisk påvirker fuktigheten.

Sensoren gir likevel ikke riktig vannmengde på egen hånd. Den kjenner ikke plantenes behov, og den kan ikke bekrefte at vannet faktisk har nådd alle røttene. Før du vurderer automatikk, bør du avklare hvilke dyrkingsområder som skal vannes sammen. Når du planlegger et veggdrivhus i aluminium, kan du tegne inn bed, potter og vanningssoner; det samme er nyttig i et drivhus du allerede har. Drivhustypen sier ikke om jorda er tørr. Gevinsten blir størst når føleren står blant plantene i sonen som styringen påvirker. Et vått punkt nær et utløp kan ellers få styringen til å stoppe selv om resten av bedet trenger vann. Da er ikke løsningen nødvendigvis en annen terskel, men å undersøke om målepunktet representerer sonen.

02

Velg sensor etter jord og vekstmedium

Sensorer kan bruke ulike måleprinsipper. Noen anslår fuktighet ut fra elektrisk motstand eller andre elektriske egenskaper, mens et tensiometer måler jordas vannspenning – hvor sterkt vannet holdes tilbake i mediet. Tallene beskriver dermed ikke nødvendigvis samme egenskap, selv om begge enheter viser en enkel skala. Saltinnhold og gjødselrester, temperatur eller dårlig kontakt mellom føler og medium kan påvirke enkelte typer. Hvor stor virkningen er, avhenger av modellen. Les derfor produsentens opplysninger om måleprinsipp og bruksområde i stedet for å anta at en universell prosentgrense passer for alle sensorer.

Kontroller om sensoren er beregnet på jord, pottejord eller andre vekstmedier du bruker, og hvilken del av rotsonen den kan måle. Et dyrkingsbed og en potteblanding kan tørke forskjellig og gi ulike avlesninger, selv om plantene står i samme hus. Prinsippet gjelder også i et drivhus i aluminium med Accoya Fusion: Det er dyrkingsmediet, ikke modellnavnet, som avgjør hva du må kontrollere. Se etter informasjon om kalibrering, måleområde og hvilken type styreenhet som kan lese signalet. Hvis du dyrker i flere medier, kan én referanseverdi være uegnet for alle. Velg sensoren ut fra oppsettet du faktisk har, ikke ut fra en generell etikett som lover enkel vanning.

Kalibrer sensoren i dyrkingsmediet

Kalibrering betyr ikke alltid at du kan stille inn sensoren selv. Noen enheter har en bestemt fremgangsmåte for justering, mens andre først og fremst gir en måleverdi som må tolkes mot forholdene i dyrkingsmediet. Følg instruksjonene for akkurat den sensoren, og bruk ikke en terskel fra en annen modell som fasit. Når du starter et nytt dyrkingsoppsett – også i et Prestige-drivhus – bør referansen tas i jorda eller blandingen der plantene faktisk skal vokse. Skill mellom produsentens tekniske kalibrering og din egen kontroll av om avlesningen stemmer med forholdene i bedet. Hvis sensoren ikke kan justeres, kan du likevel bruke en logg for å forstå verdiene.

En praktisk kontroll kan gjøres over flere vanlige vanningsrunder. Noter verdien i et punkt du vurderer som normalt fuktig, og sammenlign den senere med mediet ved samme dybde, før du vanligvis ville vannet. Ta en liten jordprøve eller kjenn forsiktig på jorda uten å skade røttene; overflaten alene sier lite om rotsonen. Etter vanning må vannet få tid til å nå føleren, slik produsenten anbefaler, før du noterer endringen. Gjenta uten å la plantene tørke med vilje. Bruk gjerne faste felt i loggen: tidspunkt, avlesning, manuell vurdering og om målingen ble tatt før eller etter vanning. Beskriv hvordan jorda kjennes, i stedet for bare å skrive at tallet er riktig eller galt. Da kan du skille egne observasjoner fra sensorens tolkning. Noter også om føleren ble flyttet mellom målingene. En slik serie gjør det lettere å vurdere om avlesningen følger fuktigheten på samme sted, uten at ulike målepunkter blandes sammen.

T-formet drivhus sett utenfra

03

Plasser føleren der røttene tar opp vann

Plasser føleren der aktive røtter faktisk henter vann, ikke etter en fast dybde som skal passe alle vekster. Småplanter, etablerte planter, bed og krukker kan ha ulike rotsoner, så bruk både kunnskap om planten og produsentens anvisninger for plassering av føleren. En føler nær overflaten kan reagere raskt på sol og lufting uten å vise fuktigheten lenger nede. Sitter den for dypt, kan den overse at røttene nærmere overflaten tørker. Når du planlegger et hagedrivhus i T-form, tegn inn bed og potter først; det geometriske midtpunktet er ikke nødvendigvis et representativt målepunkt.

Unngå å plassere målepunktet akkurat der vannet treffer først, for eksempel rett under dryppstedet, hvis resten av rotsonen ligger tørrere. Den våteste flekken kan gi en verdi som ikke representerer hele bedet. Samtidig må føleren stå i den delen av rotsonen som vanningssystemet skal fukte, ikke i et tørt område utenfor. Følg anvisningen for kontakten mellom føler og jord, og unngå luftlommer rundt den. Noter plasseringen i forhold til planten og vanningspunktet, ikke bare dybden. Da vet du hva målingen representerer når du senere sammenligner den med jorda. La føleren stå på samme sted mens du samler sammenlignbare målinger. Hvis du flytter den, må du etablere et nytt sammenligningsgrunnlag før målingen brukes til styring.

Én sensor er ikke alltid nok for flere soner

Én føler kan være tilstrekkelig når hele området den styrer, har omtrent samme vekstmedium, plantetype, vanning og tørkeforhold. Flere følere eller separate kontrollrutiner kan være aktuelle når du har både bed og krukker, ulike jordblandinger, planter med ulike behov eller vanningssoner som ikke får vann samtidig. Det betyr ikke at du trenger én sensor per plante. Målet er at hver måling skal være representativ for et område med forhold som ligner. Når flere soner får vann på ulike tidspunkter, bør styringen følge området føleren faktisk måler. Kontroller også hvor mange følere styreenheten kan håndtere.

Ikke beregn antall sensorer bare ut fra arealet. Bloomcabin Orangerie er oppført i størrelser fra 47 til 70 m², men størrelsesutvalget sier ikke hvordan bed, potter eller vanningssoner er fordelt. Gå gjennom dyrkingsplassen og noter hvor vekstmediet, plantene eller vanningen skiller seg. På en enkel skisse kan du gi hvert bed eller hver pottegruppe et navn og markere hvilke områder som får vann samtidig. Knytt deretter hvert målepunkt til området det skal representere. Skissen gjør det lettere å se om én føler blir brukt som grunnlag for flere ulike dyrkingsforhold. Hvis målingene varierer mellom punktene, kan én verdi bli et dårlig styringssignal for resten. Når en styreenhet bare skal reagere på én føler, bør den bare styre et område føleren representerer. Andre soner kan følges med en egen rutine. Hvis du vil bruke flere følere i samme system, må du undersøke om styringen kan behandle målingene separat og knytte dem til riktig vanningssone, ikke bare vise flere verdier.

04

Lys og lufting påvirker hvor raskt jorda tørker

Fuktigheten endres ikke bare med vanningen. Solinnstråling, temperatur, lufting, skygge og bladverk rundt bedene påvirker hvor raskt mediet tørker; derfor kan drivhuset ha både tørre og fuktigere felt. Sensoren registrerer tilstanden ved føleren akkurat da, ikke hvor raskt vannet vil forsvinne resten av dagen. Også når du vurderer pyramidedrivhuset Oasis, bør du notere hvor bedene faktisk ligger og hvor mye sol de får, i stedet for å utlede fuktigheten fra formen. Sammenlign målinger på de samme stedene over tid, særlig når været eller luftingen skifter.

Plantene kan også bruke vann i ulikt tempo etter størrelse og utvikling. Nye planter, planter i kraftig vekst og fullvoksne planter er ikke nødvendigvis like, og en sensor kjenner ikke forskjellen. Se derfor avlesningen sammen med plantene og dyrkingsmediet, ikke som en fullstendig vurdering av vannbehovet. Hvis du endrer skyggelegging, lufting, plantetetthet eller plasseringen av potter, bør du kontrollere om den gamle referansen fortsatt passer. Det er bedre å følge noen representative punkter enn å endre en automatisk terskel hver gang været skifter. Lufttemperatur alene er ikke et mål på jordfuktighet.

Prøv automatisk styring mens du følger med

Før du kobler avlesningen til automatisk styring, sjekk at sensoren og styreenheten er beregnet for hverandre, og forstå hvilken verdi som starter vanning. Følg produsentens anvisninger om terskel, forsinkelse og eventuell måling etter at vanningen er avsluttet; ikke anta at alle systemer bruker samme skala eller logikk. Når du planlegger dyrkingsplassen i et aluminiumdrivhus med innebygd lagringsplass, marker bed og potter separat fra oppbevaringsarealet. Målepunktet skal representere steder der det vokser planter. Sjekk utstyrets dokumentasjon for hva som skjer hvis sensoren gir en feilverdi eller mister kontakt med styringen.

Start med å følge styringen mens du er til stede. Skriv ned fuktverdien før start, om vannet faktisk når det tiltenkte området, og hvordan målingen endres etter at vannet har nådd rotsonen. Registrer både når vanningen starter og når den stopper. En endret verdi viser ikke alene om styringen har reagert slik du forventet. Gjenta gjennom flere vanlige vanningsrunder før du lar enheten stå uten tilsyn. Hvis du kan justere terskel eller forsinkelse, endre én innstilling om gangen og følg dokumentasjonen. Noter hva du endret, slik at neste vanningsrunde kan sammenlignes med den forrige. Se etter om vanningen starter gjentatte ganger, om jorda holder seg våt lenger enn forventet, eller om enkelte felt fortsatt tørker ut. Ved flere soner bør du også kontrollere at det er riktig område som får vann når den aktuelle føleren utløser vanning. Manuell inspeksjon under utprøvingen hjelper deg å skille mellom feil i tolkningen av målingen og ujevn vannfordeling.

T-formet drivhus i hagemiljø

05

Slik undersøker du målinger som ikke stemmer

Når avlesningen står stille etter vanning, hopper uventet eller ikke samsvarer med det du kjenner i jorda, begynn med målepunktet. Kontroller at føleren sitter på foreskrevet dybde, har god kontakt med mediet og ikke er flyttet eller løsnet. Sjekk display, batteri eller feilmelding dersom enheten har dette, og les produsentens framgangsmåte for rengjøring og kontroll. Ikke prøv deg fram med rengjøringsmidler eller reparasjoner som ikke er angitt. Gjenta den manuelle kontrollen på samme sted og dybde. En vurdering av jordoverflaten kan ikke brukes som direkte sammenligning med en føler lenger nede.

Hvis sensoren viser vått mens jorda rundt plantene er tørr, kan føleren stå i en lokal våt flekk, mens resten av rotsonen får mindre vann. Undersøk jorda ved flere punkter og se om vanningen når fram der plantene står. Hvis displayet viser tørt mens overflaten er våt, kan fuktigheten ha stoppet før den nådde føleren; kontroller ved måledybden før du vanner mer. Ikke øk vannmengden flere ganger bare for å få tallet til å endre seg. Hvis målingen fortsatt ikke samsvarer med forholdene etter ny kontroll, bør du ikke bruke den til automatisk styring mens du undersøker årsaken. Fortsett med manuell vurdering av vannbehovet, og behold notatene fra feilsøkingen slik at du kan sammenligne etter en eventuell justering.

Når manuell kontroll fortsatt er nyttig

En sensor er mest nyttig når du ofte må vurdere flere bed, vil følge endringer over tid eller ønsker støtte til jevnere rutiner. I et lite drivhus med få potter og lett tilgang kan en grundig manuell kontroll være enklere enn å automatisere. Sensoren gjør ikke en dårlig plassering, ujevn vanning eller feil vekstmedium bedre av seg selv. Tenk gjennom hva du vil løse: at du glemmer vanningen, er usikker på fuktigheten i dybden, eller ser store forskjeller mellom soner. Hvis problemet er at vannet ikke fordeles, må fordelingen undersøkes; en jordfuktighetssensor kan ikke rette den.

Manuell kontroll er fortsatt nyttig etter at sensoren er kalibrert. Sjekk samme rotsonedybde av og til, særlig etter planting, omplanting, bytte av vekstmedium eller flytting av føleren. Sammenlign avlesningen med hvordan jorda kjennes, hvordan vannet fordeler seg og hvordan plantene utvikler seg. Du trenger ikke kontrollere hvert punkt hver dag. Bruk heller noen representative steder og en enkel logg som er lett å følge opp. Skill mellom en rask kontroll av at alt ser normalt ut, og en grundigere sammenligning når noe er endret eller avlesningen virker urimelig. Da trenger ikke hver kontroll bli en ny kalibreringsrunde. En rutine du faktisk gjennomfører, er mer nyttig enn omfattende registrering som raskt blir lagt bort. Hvis du ikke finner en stabil sammenheng mellom tallet og forholdene, bør manuell vurdering fortsatt avgjøre vanningen. Sensoren kan først få en styrende rolle når du har et forståelig og brukbart sammenligningsgrunnlag.

Vanlige spørsmål

Trenger jeg én jordfuktighetssensor per bed?

Ikke nødvendigvis. Én føler kan representere et område når vekstmedium, planter, lysforhold og vanningsrutine er nokså like. Hvis bedene vannes separat eller har ulike jordblandinger, kan én måling bli misvisende for det andre bedet. Sammenlign flere punkter manuelt, og kontroller hvor mange følere styringen kan håndtere.

Hvor dypt skal føleren stå?

Det finnes ikke én dybde som passer for alle vekster. Plasser føleren i den delen av rotsonen du vil følge, og følg rådene for planten og sensoren. En overflatemåling viser ikke nødvendigvis fuktigheten lenger nede, og føleren bør ikke bare stå der vannet treffer først.

Hvordan kalibrerer jeg en jordfuktighetssensor?

Følg produsentens prosedyre hvis modellen kan justeres. Sammenlign verdien med en manuell vurdering av samme vekstmedium, dybde og målepunkt gjennom flere vanlige vanningsrunder. Noter resultatene, og unngå å kopiere en terskel fra en annen sensor eller jordtype.

Kan sensoren styre vanningen uten manuell kontroll?

Den kan brukes sammen med automatisk styring, men bør prøves ut mens du følger med. Kontroller målingen etter endringer i planter, vekstmedium eller plassering. Sensoren bekrefter ikke alene at vannet når alle røttene, så se også på jorda og vannfordelingen.

Hvorfor viser sensoren noe annet enn overflaten?

Føleren måler der den står, mens overflaten kan tørke eller bli våt raskere enn jorda ved røttene. Plassering, kontakt med vekstmediet og kalibrering kan også påvirke avlesningen. Sammenlign derfor forholdene ved samme dybde før du endrer vanningsrutinen.

Jordfuktighetssensorer kan gi bedre vanning når de måler i riktig del av rotsonen og avlesningen tolkes ut fra det aktuelle vekstmediet. Kalibrering, faste målepunkter og manuelle kontroller viser om verdien følger forholdene i bedet; først da har du et fornuftig grunnlag for automatisk styring. Forskjellen mellom en nyttig sensor og misvisende styring ligger ofte i om målepunktet faktisk representerer plantene som får vann.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖