Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Kondensdrypp på plantene i drivhuset

Kondensdrypp på plantene i drivhuset

Drivhusklima

Kondensdrypp er enklest å forstå når du finner både stedet vannet dannes og tidspunktet det løsner. En våt plante alene forteller ikke om kilden er taket, en profil, regn, vanning eller dråper fra planten selv. Følg sporene gjennom flere kvelder og netter. Bilder fra samme vinkel, notater om vær og bruk av ventilene og målinger av temperatur og luftfuktighet kan skille et bredt kondensmønster fra et lokalt problem ved en skjøt. Da kan du velge et tiltak som passer årsaken, i stedet for å endre flere forhold samtidig.

Oversiktsbilde av et T-formet drivhus

Hvorfor kondens drypper fra taket

Drivhusluften inneholder vanndamp fra blant annet fuktig jord, våte potter og plantenes fordamping. Når luften kjøles ned, stiger den relative luftfuktigheten. Blir takplaten eller en rammeprofil kaldere enn luftens duggpunkt, kan vanndampen kondensere på innsiden. Vannet viser seg gjerne først som en tynn hinne eller små perler; dråpene kan samle seg, renne langs en profil eller løsne og falle. Planten blir dermed våt et annet sted enn der kondensen oppsto. Følg den mulige vannveien langs takflaten og rammene over bladverket, og noter om dryppet gjentar seg på samme sted. Ett vått blad sier lite før du vet om flaten over det også er fuktig.

Etter en dag med sol kan takflater kjøles når kvelden kommer. På klare netter kan en flate miste varme raskere enn luften i drivhuset, men hvor stor forskjellen blir, avhenger av vær og konstruksjon. Derfor kan enkelte felt få kondens mens andre er tørre. Profiler og skjøter kan også føre vannet videre, slik at dryppet treffer utenfor selve oppsamlingspunktet. Se om fukten ligger som et bredt slør, samler seg langs en kant eller stadig starter ved samme skjøt. Skriv ned om det skjer etter kjølige netter, etter regn eller etter vanning. Slike gjentakelser gir nyttige spor, men er ikke alene et sikkert bevis på årsaken.

Slik skiller du kondens fra regn og vanning

Et tynt lag med dugg eller små perler på undersiden av flere takfelt passer ofte med kondens, særlig når det oppstår etter en kjølig natt uten regn. Vann som kommer inn utenfra, viser seg oftere i forbindelse med nedbør og kan følge en skjøt eller en bestemt kant, særlig når vinden driver regn mot den. Likevel beviser ikke tidspunktet noe alene. Regn kan gjøre flater våte, og kondens kan dannes etter en regnfull dag. Noter derfor både nedbør og innvendig drypp. Hvis vannet først kommer mens det regner, eller gjentar seg ved samme innfesting under bestemte vindforhold, er det et viktig spor å følge videre.

Kontroller også om vannet faktisk kommer ovenfra. Sprut fra vanning kan gi et lokalt mønster nær slangen eller pottene. Noen planter skiller ut dråper fra bladspisser eller bladkanter; dette kalles guttasjon. Slike dråper kan sitte på bladet uten at taket over er vått. Ta et nærbilde av bladet og et oversiktsbilde av området over det. Hvis bare én plante er våt mens naboplanter og takflaten er tørre, bør du undersøke planten og vanningsrutinen før du peker på drivhustaket. Dråpenes utseende alene avgjør ikke hvor vannet kommer fra.

Kartlegg nøyaktig hvor dråpene kommer fra

Begynn med en enkel skisse sett ovenfra, uten å bruke tid på nøyaktige mål. Del taket inn i felt og tegn inn profiler, skjøter, ventiler, dører, vegger, hyller og planter. Bruk ett symbol for stedet dråpen løsner fra, et annet for vått bladverk og et tredje for vann som har rent langs en ramme. Noter hvor du sto da du så dryppet, slik at du kan sammenligne det samme området senere. Hvis flere blader er våte under et tørt takfelt, er det en annen situasjon enn når taket over dem har synlige dråper. Kartet skal vise gjentakelser og mulige vannveier, ikke på forhånd fastslå om årsaken er lekkasje eller kondens.

Fotografer først hele taket og planteområdet, deretter nærbilder av dryppstedet, skjøten eller profilen og bladene som ble truffet. Bruk samme utsiktspunkt hver gang, og noter tidspunktet slik at bildene kan sammenholdes med målingene. Gi bildene samme feltbetegnelse som på skissen. Et oversiktsbilde viser sammenhengen, mens nærbildet lar deg sammenligne dråpene og vannsporet ved akkurat det punktet. Behold også bilder der feltet er tørt; de gjør det lettere å se hva som har endret seg siden forrige observasjon. Har du veggdrivhus, tegner du også inn overgangen mot husveggen. Hvis du sammenligner et veggdrivhus, bruk tegningen for den konkrete varianten til å kontrollere denne overgangen og plasseringen av åpninger. Noter om du faktisk så en dråpe falle, eller bare fant våte blader under taket. Skriv for eksempel «dråpe på undersiden av profil, vått blad nedenfor» før du legger til en mulig forklaring. Da holdes observasjonen atskilt fra antakelsen om årsaken. Bildene dokumenterer hvor fukten er, men forteller ikke i seg selv hvorfor den oppstår.

Temperatur og luftfuktighet ved dryppstedet

Les relativ luftfuktighet sammen med temperaturen. En prosentverdi alene sier ikke hvor mye vanndamp luften inneholder, fordi den relative luftfuktigheten endrer seg med temperaturen. Plasser en datalogger omtrent ved plantehøyde, skjermet mot direkte sol, vannsprut og drypp, men ikke innelukket. Unngå også plassering rett ved en ventil eller dør hvis målet er å følge forholdene rundt plantene. Bruk samme plassering og måleintervall fra natt til natt, og kontroller bruksanvisningen for måleområde og bruk. Har du flere målere, noter hvor hver av dem står. Gi dem gjerne en enkel betegnelse som også brukes på skissen og i loggen. Kontroller at klokkeslettene på måler og kamera stemmer overens, slik at en dråpe på et bilde kan knyttes til riktig måling. Mangler du en avlesning, marker hullet i loggen fremfor å anslå en verdi. Hvis du må flytte en måler, noter tidspunktet og den nye plasseringen; ellers kan endringer i måleserien bli vanskelige å tolke.

En luftmåler forteller ikke temperaturen på undersiden av taket. Hvis du har en egnet kontaktføler, mål den aktuelle flaten på samme sted over tid og sammenlign med luftmålingen. Infrarøde termometre kan gi mindre pålitelige verdier på blanke eller reflekterende flater, så følg bruksanvisningen og bruk resultatene varsomt. Sammenhold overflatetemperaturen med duggpunktet hvis måleren oppgir det. Mål gjerne både ved en profil og midt på et takfelt, siden ulike punkter kan ha ulik temperatur. Hvis drivhuset Accoya Fusion er blant modellene du undersøker, se på opplysningene om den konkrete tak- og profilutførelsen. Bruk disse til å skille mellom målepunktene på skissen, slik at en avlesning ved en profil ikke blir sammenlignet med en avlesning midt på takfeltet uten at forskjellen er notert.

Sekskantet drivhus sett utenfra

Følg mønsteret gjennom natten

Før en tidslinje for hver natt. Noter når du vanner, når dører eller ventiler åpnes, når kondensen blir synlig, og når dryppene begynner. Registrer temperatur og relativ luftfuktighet inne og ute ved faste intervaller. Ta også med regn, vind og skydekke som korte værnotater, uten å behandle dem som forklaring i seg selv. Sammenlign forholdene ved skumring, før daggry og etter at drivhuset har tørket opp. Hvis du har én måler, behold samme representative plassering ved plantehøyde. Med flere målere kan du også se om området ved en bestemt takflate skiller seg fra resten.

Ta bilder på faste tidspunkter, for eksempel når dråpene først blir synlige og igjen etter at overflatene har tørket. Da kan du se om det samme takfeltet blir fuktig først, eller om dråpene kommer fra en profil etter at vann har samlet seg et annet sted. Skill mellom tidspunktet du oppdaget fukten, og tidspunktet du vet at den oppsto. Finner du våte blader ved første morgenbesøk, skriv «vått ved første observasjon» fremfor å fastslå at dryppingen startet da. Har du bilder fra kvelden før, viser de hvor langt tilbake du faktisk kan følge utviklingen. Hvis du undersøker et hagedrivhus i T-form, bruk tegningen for den valgte varianten og merk de aktuelle takflatene hver for seg. En serie bilder kan vise utviklingen, men målingene er fortsatt nødvendige for å undersøke om en kald overflate sammenfaller med dryppet.

Kontroller ventilasjonens faktiske virkning

Lufting kan redusere fuktigheten inne når luften som kommer inn, inneholder mindre vanndamp enn luften som slippes ut. Relativ luftfuktighet ute alene er ikke nok til å avgjøre dette, fordi verdien også påvirkes av temperaturen. Sammenlign duggpunkt eller et mål på luftens faktiske fuktinnhold hvis du har slike opplysninger. Lufting kan dessuten kjøle luften og enkelte overflater, så en åpen ventil betyr ikke automatisk at kondensdryppene stopper. Noter forholdene akkurat når fukten oppstår, og se om åpning av ventiler etterfølges av en endring i temperatur, luftfuktighet eller dryppmønster.

Se etter om ventilene faktisk står i den posisjonen du forventer på kvelden og gjennom natten. Har du en automatisk åpner, følg bruksanvisningen for å forstå funksjonen og kontrollere normal drift; ikke anta at den er aktiv bare fordi den er montert. Hvis du vurderer et nytt aluminiumdrivhus, undersøk ventilasjonsoppsettet for den konkrete modellen: antall åpninger, plasseringen deres og hvordan de betjenes. Sammenhold dette med observasjonene fra natten. Skill i notatene mellom ventilens forventede stilling og den stillingen du faktisk så. Da kan du undersøke om luftingen var i bruk mens kondensen utviklet seg, fremfor å vurdere virkningen ut fra at drivhuset har ventiler.

Skjerming og kondens på takflatene

Skjerming kan være aktuell for å redusere sterkt sollys, men den fjerner ikke vanndamp fra drivhuset. Den kan endre hvor mye solvarme tak og planter får gjennom dagen, og dermed påvirke temperaturforløpet. Effekten på kondens bør derfor vurderes ut fra målinger, ikke antas på forhånd. Hvis du prøver en skjermingsløsning, noter forholdene før og etter og sammenlign netter med lignende vær. En innvendig skjerming kan også endre luftens vei nær taket, avhengig av plassering. Se i anvisningen for den aktuelle løsningen, og ikke behandle skjerming som en erstatning for å finne fuktkilder eller undersøke ventilasjonen.

Ved kjøp eller ettermontering må skjermingen passe til den aktuelle drivhusvarianten og ikke hindre åpninger du trenger for ventilasjon. Hvis du undersøker et pyramideformet drivhus, bør du kontrollere hvilke takflater den aktuelle skjermingen dekker, og om ventilene kan fungere fritt når den er i bruk. Sammenhold produktopplysningene og monteringsanvisningen med plasseringen av dryppstedene på skissen. Noter hvilke felt som er skjermet under observasjonen, og hvilke som ikke er det. Slik kan du følge med på om dryppstedene endrer seg når skjermingen brukes, uten å blande sammen observasjoner fra ulike deler av taket.

Finn fuktkildene i jord, planter og vanning

Fuktig jord, våte potter, vann i brett og nylig vanning kan bidra til vanndamp i drivhuset. Noter når du vanner, hvilke områder som blir våte, og om dryppmønsteret endrer seg etterpå. Ikke behandle én våt plante som bevis på at hele drivhuset har for høy luftfuktighet; vannet kan være lokalt, for eksempel etter sprut. Undersøk også om det står vann på gulvet eller i beholdere nær området du måler. Hvis du vil teste en endring, prøv én ting om gangen og før videre logg. Ellers blir det vanskelig å vite om endringen faktisk påvirket kondensen eller bare falt sammen med en annen natt.

Tett bladverk kan gjøre det vanskeligere å se hvor fukten kommer fra, så ta bilder av både plantene og taket over dem. Noter hvilke blader som var våte før vanning, og hvilke du først oppdaget etterpå. Har du tørket bort søl eller tømt et vannbrett, før også dette inn med tidspunkt. Da kan du skille en endring i fuktkildene fra en endring i været når du leser loggen senere. Hvis du vurderer en variant med innebygd oppbevaring, som aluminiumdrivhuset Accoya Fusion med lagringsplass, bruk tegningen for den konkrete løsningen når du planlegger plassering av hyller og målere. Oppbevaringen bør ikke skjule stedet du vil følge med på eller stå foran en åpning som må være fri. Tegn inn både området du vil observere, og stedet du skal fotografere fra. Hensikten er å beholde oversikten over dryppstedet og ventilasjonen også når planter, potter og utstyr er på plass.

Sekskantet drivhus i en hage

Velg tiltak etter hvor vannet oppstår

Hvis flere takfelt blir fuktige etter lignende netter, undersøk først loggen for luftfuktighet, temperatur, vanning og ventilasjon. Se etter om vanndamp kan reduseres eller om forholdene endres når lufting skjer, uten å basere deg på én prosentmåling. Hvis dryppene stadig starter ved samme profil eller skjøt, undersøk punktet for synlige skader eller en tydelig vannvei. Hvis det bare skjer under regn, følg opp som mulig vanninntrenging i stedet for å behandle det som vanlig kondens. Ved fukt bare på enkelte blader bør du også gå tilbake til vanning og dråper fra planten selv. Mønsteret bestemmer hva som bør undersøkes videre.

Før du gjør en reparasjon, fotografer området og finn anvisningen for den aktuelle drivhusvarianten. Ikke legg på tetningsmiddel eller endre en skjøt på måfå; feil tiltak kan gjøre det vanskeligere å finne den egentlige vannveien. Hvis et punkt er vanskelig å nå eller ser skadet ut, få hjelp til å vurdere det framfor å forsøke en usikker reparasjon. Hvis du ender med å sammenligne nye modeller, kan du undersøke tak, profiler og ventilasjon for Bloomcabin Prestige og de andre alternativene du vurderer. Bruk det observerte dryppstedet som utgangspunkt for spørsmålene, enten vannet fulgte en profil, samlet seg ved en skjøt eller dannet seg over et større takfelt.

Når du vurderer et annet drivhus

Ta med kartet, bildene og målingene når du vurderer en ny løsning. Noter om dryppet følger et helt takfelt, en profil, en skjøt eller et bestemt værmønster, og om overflaten var kald da det skjedde. Sammenlign deretter opplysningene for den konkrete modellen: takutførelse, profiler, plassering av åpninger og hvilke skjermingsløsninger som faktisk er oppgitt. Se også etter anvisninger for drift og vedlikehold. Ikke trekk slutninger om kondens ut fra produktnavn eller form alene. En annen modell kan ha andre detaljer, men det er dokumentasjonen for den aktuelle varianten som viser hva du faktisk kan sammenligne.

På produktsiden for stort drivhus er størrelsesalternativene oppgitt fra 47 til 70 m². Ved vurdering av et større areal bør måleplanen dekke de delene som faktisk har ulike takfelt, ventilasjonsforhold eller dryppmønstre; ett målepunkt under et tilfeldig felt kan overse lokale forskjeller. Det samme gjelder mindre drivhus når dryppene er avgrenset. Marker derfor områdene du allerede har undersøkt, og områdene du ennå ikke har observasjoner fra. Hvis du bare har én måler, behold et fast målepunkt gjennom en sammenhengende observasjonsperiode, og noter tydelig når du begynner å undersøke et annet område. Målinger fra forskjellige steder og netter bør ikke fremstilles som om de ble tatt samtidig. Sammenhold tegningen med hvor planter, åpninger og målere skal stå, og undersøk opplysningene for den valgte varianten. Størrelsen alene sier ikke om det blir mer eller mindre kondens.

Vanlige spørsmål

Hvorfor drypper det ofte mest om morgenen?

Takflater kan bli kalde om natten og samle kondens når temperaturen kommer under duggpunktet. Dråpene kan vokse og løsne mens du ikke er i drivhuset, slik at du først oppdager dem på plantene om morgenen.

Hvordan skiller jeg kondens fra en lekkasje?

Noter om dryppet sammenfaller med regn, og se etter fukt på undersiden av taket. Kondens kan vise seg som dugg eller perler over flere felt, mens vanninntrenging oftere følger en skjøt under nedbør. Ingen enkelt observasjon er et sikkert bevis.

Er relativ luftfuktighet alene nok til å finne årsaken?

Nei. Relativ luftfuktighet påvirkes av temperaturen, så les målingen sammen med lufttemperaturen og, hvis mulig, temperaturen på den aktuelle flaten. Sammenlign målinger fra samme plassering over flere netter.

Vil det hjelpe å åpne ventilene om natten?

Ikke nødvendigvis. Lufting kan føre fukt ut hvis uteluften inneholder mindre vanndamp, men den kan også kjøle luft og flater. Følg med på forholdene når dryppet oppstår, og bruk bruksanvisningen for ventilene.

Bør jeg flytte plantene mens jeg undersøker?

Du kan flytte en plante midlertidig hvis du vil hindre direkte drypp, men noter flyttingen og fortsett å kartlegge taket. Flytting finner ikke kilden, og tett tildekking kan endre luftforholdene rundt planten.

Det viktigste funnet er ikke bare at planten er våt, men om samme takfelt, profil eller skjøt blir fuktig på samme tidspunkt og under lignende forhold. Kombiner kart, tidsstemplede bilder og målinger av luft og overflate, og vurder regn, vanning og ventilasjon side om side. Når et mønster gjentar seg, blir det lettere å skille mellom kondens, vanninntrenging og dråper fra planten selv – og å undersøke der vannet faktisk oppstår.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖