Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Krøllete tomatblader i drivhuset – stress eller sykdom?

Krøllete tomatblader i drivhuset – stress eller sykdom?

Tomatdyrking i drivhus

Når tomatbladene ruller seg sammen i drivhuset, er sykdom én mulighet, men langt fra den eneste. Eldre blader kan rulle kantene oppover etter varme, ujevn vanntilgang eller kraftig beskjæring, mens skadedyr og smittsomme sykdommer oftere gir andre synlige tegn samtidig. Se derfor på mer enn retningen: Hvilke blader rammes, hvordan ser fargen ut, og fortsetter nye skudd å vokse normalt? Her får du hjelp til å sortere observasjonene, bruke bilder på en nyttig måte og vite når en plantefaglig vurdering er klokere enn å prøve tilfeldige tiltak.

Gallerioversikt over et sekskantet drivhus

Bladkrøll alene forteller ikke hva årsaken er

Et tomatblad består av flere småblad, og krøllingen kan derfor se ulik ut fra plante til plante. Noen ganger bøyer kantene seg oppover langs småbladene, slik at de ser smalere eller skålformede ut. Andre ganger er bladene vridde, bølgete eller foldet sammen på en ujevn måte. Formen gir et nyttig førsteinntrykk, men retningen på krøllen avgjør ikke om planten er stresset eller syk. Se samtidig på farge, fasthet og vekst: Er bladet jevnt grønt eller flekkete? Er det nytt eller gammelt? Ser også skuddspissen påvirket ut? Beskriv gjerne formen med egne ord, for eksempel «kantene ruller oppover» eller «hele bladet er vridd». Da blir observasjonen mer presis enn om du bare noterer at bladene er krøllete.

Legg merke til hvor på planten symptomene begynner, og om de finnes på én plante eller flere. En jevn reaksjon på de nederste, eldre bladene er noe annet enn plutselig forvridd nyvekst på flere planter. Se også etter mønsteret i drivhuset: Rammes plantene langs én side, i et varmt hjørne eller på tvers av bedene? Slike observasjoner beviser ikke årsaken, men hjelper deg med å skille et lokalt vekstproblem fra et symptom som bør undersøkes nærmere. Ta gjerne et bilde før du endrer vanningen, beskjærer eller tilfører gjødsel.

Fysiologisk bladkrøll sitter ofte på eldre blader

Fysiologisk bladkrøll er en reaksjon på vekstforhold, ikke en smittsom sykdom. Et vanlig mønster er at bladkantene på eldre, ofte nedre blader ruller seg oppover. Bladene kan kjennes fastere enn før, men beholder gjerne en ganske jevn grønnfarge. Hvis toppskuddet fortsetter å utvikle seg normalt og det ikke dukker opp flekker, mosaikk eller andre tydelige tegn, passer dette bedre med en fysiologisk stressreaksjon enn med sykdom. Det er likevel et mønster, ikke en sikker test: Vann, temperatur, rotforhold og andre faktorer kan gi overlappende symptomer.

Se for deg et oversiktsbilde der de nederste bladene har rullet seg jevnt, mens den øvre delen av planten ser normal ut. Det taler oftere for fysiologisk krøll enn et nærbilde av små, gule og sterkt forvridde blader i toppen. Sammenlign gjerne en rammet plante med en frisk plante av samme sort, og noter om planten nylig er beskjært eller har vært utsatt for varme eller rotforstyrrelse. Skill mellom det du faktisk ser, og det du tror kan være årsaken. «Grønne, sammenrullede blader nederst» er en observasjon; «varmeskade» er foreløpig en forklaring som må vurderes opp mot resten av planten. Hvis gjentatte varmeepisoder også får deg til å vurdere et nytt drivhus, kan du undersøke luftemulighetene i produktoppføringen for Bloomcabin Prestige Drivhus. Sammenhold opplysningene med plasseringen og dyrkingsplanen din. Modellnavnet alene sier ikke hvor effektivt luften skiftes ut, og et nytt drivhus er ikke i seg selv et tiltak mot uavklart bladkrøll.

Varme og utilstrekkelig lufting i drivhuset

I sol kan lufta ved plantene i et drivhus bli svært varm, også når det kjennes kjøligere ute. Sterkt lys og varme øker belastningen på planten, særlig hvis luftbevegelsen er svak eller rotsonen samtidig er tørr. Bladene kan rulle seg som del av plantens reaksjon, men bladkrøll viser ikke alene at temperaturen har vært for høy. Se etter om symptomene er tydeligst på den mest solutsatte siden, om hele raden er påvirket, og om planten ellers virker slapp eller fortsetter å vokse.

Sammenhold observasjonene med forholdene gjennom dagen i stedet for å basere deg på én måling eller én rask titt. Følg med på lufttemperaturen ved plantene og undersøk om luften beveger seg gjennom dyrkingsområdet. Noter hvor og når du måler, slik at du ikke sammenligner temperaturen i et skyggefullt hjørne om morgenen med temperaturen ved en solutsatt plante midt på dagen. Beskriv samtidig hvordan bladene ser ut på hvert sted. Bedre lufting kan være relevant når varme bygger seg opp, men løser ikke nødvendigvis problemer som skyldes tørr jord, skadde røtter eller sykdom. Ved planlegging av et større dyrkingsrom kan du sammenligne oppgitt areal, planløsning og luftemuligheter i et større drivhus fra Bloomcabin. Se disse opplysningene i sammenheng med hvor tomatene skal stå, fremfor å bruke gulvarealet som eneste mål på hvor godt løsningen passer. Størrelsen alene garanterer ikke et jevnt klima i hele dyrkingsrommet.

Ujevn vanning og rotstress kan ligne på hverandre

Både for lite og for mye vann kan belaste røttene. En tørr rotklump kan gi blader som krøller seg eller mister spenst, mens jord som stadig er svært våt, kan begrense tilgangen på luft rundt røttene. Resultatet kan være dårlig vekst, slappe blader eller andre forandringer som lett blir tolket som sykdom. En tørr jordoverflate er ikke nok til å avgjøre om planten trenger vann; fuktigheten kan være annerledes lenger nede, og jord i ulike deler av bedet kan tørke ulikt.

Undersøk jorden ved flere planter og steder, og se etter om vannet trekker inn og drenerer som forventet. Sammenlign både planter med krøllete blader og planter som ser normale ut. Noter om forskjellen følger et bestemt bed eller en del av vanningsopplegget, og om du undersøker før eller etter vanning. Da får du et bedre grunnlag enn ved å kjenne på én tilfeldig flekk med jord. Tenk også gjennom om planten nylig er flyttet eller har fått rotskader. Ikke øk vannmengden automatisk når bladene krøller seg; først må du skille mellom tørr rotklump og jord som allerede er svært våt. Ved planlegging av nye bed kan du bruke målene for et klassisk aluminiumdrivhus til å vurdere tilkomsten rundt plantene. Tegn inn både dyrkingsarealet og plassen du trenger for å undersøke jorden. En plan som gir tilgang til bedene, gjør det lettere å følge med uten å forstyrre plantene unødig.

Klassisk drivhus i aluminium

Beskjæring, kraftig vekst og næringstilførsel

Kraftig vekst eller hard beskjæring kan forstyrre balansen mellom røtter og bladverk. Bladkrøll kan oppstå etter at mange blader er fjernet, etter skade på røttene eller når planten har vokst raskt. Sorter kan også reagere ulikt på de samme forholdene. Ikke fjern flere friske blader bare fordi de har rullet seg; bladverket har fortsatt en funksjon, og omfattende beskjæring kan gjøre det vanskeligere å vurdere hvordan planten faktisk utvikler seg. Noter hva du har gjort og når, slik at du kan se om symptomene kom etter et bestemt inngrep.

Næringsmangel eller ubalanse kan gi tegn som gulning, endret bladfarge, langsom vekst eller endringer i bladformen, men krøll alene sier ikke hvilket næringsstoff planten eventuelt mangler. Mye gjødsel er heller ingen trygg prøvebehandling; det kan føre til kraftig bladvekst uten å løse den opprinnelige årsaken. Gå gjennom hva du har tilført og når, og skill mellom en endring i gjødslingen og andre inngrep som skjedde samtidig. Hvis du både har beskåret, gjødslet og endret vanningen, er tidsrekkefølgen nyttig å få ned på papiret. Sammenlign også planter med likt stell som står på ulike steder. Omgivelsene kan påvirke veksten uavhengig av næring, så ulik reaksjon betyr ikke automatisk ulikt gjødselbehov. Hvis du vurderer et veggdrivhus, bør du derfor se plassering og opplysninger om lufting i sammenheng med dyrkingen. Vurder hvor plantene skal stå, og hvordan du kan følge opp dem enkeltvis, fremfor å velge ut fra modellnavnet alene.

Sykdomsmistanke styrkes av flere symptomer

Sykdom blir mer aktuelt når bladkrøll opptrer sammen med andre tydelige forandringer. Virus kan blant annet gi små eller forvridde nye blader, gulning, et ujevnt gulgrønt mosaikkmønster og hemmet vekst. Sopp- og bakteriesykdommer kan vise seg som flekker, misfarging eller dødt vev, og bladene kan krølle seg sekundært når planten er svekket. Slike tegn gir grunn til å undersøke videre, men de fastslår ikke hvilken sykdom planten eventuelt har. Flere ulike årsaker kan ligne på hverandre, særlig tidlig i et forløp.

Se på hele planten og sammenlign utviklingen over tid. Er det bare ett eldre blad som er påvirket, eller kommer det stadig nye symptomer på skuddspissene? Er flere planter rammet på omtrent samme måte, eller ser én plante tydelig annerledes ut? Skill mellom blader som allerede var krøllete ved første observasjon, og blader som har fått symptomer senere. Noter også nye tegn hver for seg: flekker, gulning og forvridning er mer informative beskrivelser enn at planten bare ser dårligere ut. Mønsteret kan hjelpe med å avgrense hva du bør undersøke, men beviser ikke smitte. Tilkomst er også verdt å vurdere dersom du planlegger et annet drivhus. I oppføringen for drivhuset i aluminium Accoya Fusion kan du se etter konkrete opplysninger om lufting og tilgang til dyrkingsområdet. Bruk dem til å vurdere hvordan du kan undersøke hele planter, ikke som grunnlag for å anta at modellen forebygger eller løser en bestemt sykdom.

Se etter skadedyr og kjemikalieskade

Undersøk undersiden av bladene, langs bladnervene og på de yngste skuddene. Bladlus kan sitte samlet på nyvekst, mens mellus og spinnmidd ofte er lettere å oppdage når du ser nøye etter. Spinn, små bevegelige insekter, prikker eller klebrig belegg er tegn du bør notere. Et forstørrelsesglass kan gjøre det enklere å se små skadedyr, men fravær av synlige insekter på ett blad utelukker dem ikke. Se på flere blader fra ulike deler av planten, og undersøk også planter i nærheten.

Forvridde, smale eller uvanlig formede nye blader kan også skyldes kjemikaliepåvirkning, for eksempel avdrift fra sprøyting eller rester i dyrkingsmediet. Tenk gjennom hva som nylig er brukt i eller nær drivhuset, og noter tidspunktet. Ta med opplysninger om hvor det ble brukt, og hvilke planter som viser symptomer. Skill mellom sikker informasjon og antakelser; at noe ble sprøytet i nærheten, fastslår ikke alene årsaken til bladkrøllen. Ikke prøv å rette opp mulig kjemikalieskade ved å sprøyte med et annet middel. Hold denne gjennomgangen atskilt fra letingen etter skadedyr, slik at du ikke lar én mulig forklaring erstatte undersøkelsen av bladene. God tilgang til bladundersidene gjør inspeksjonen enklere. Ved vurdering av drivhuset med T-form bør du derfor bruke de konkrete målene til å planlegge hvor du skal stå og komme til plantene. Se også på plantene langs kantene av dyrkingsområdet, ikke bare dem som står nærmest gangen. Arbeidsrommet må vurderes ut fra planen, ikke modellnavnet.

Bilder gjør det lettere å sammenligne utviklingen

Ta først et oversiktsbilde som viser hele planten og hvor den står i drivhuset. Ta deretter nærbilder av et typisk rammet blad både ovenfra og nedenfra, samt av et blad som ser friskt ut. Hold kameraet omtrent like langt unna hver gang, og bruk jevnt lys uten fargefilter. Da blir det enklere å sammenligne form og farge fra dag til dag. Et bilde av bare ett blad mister viktig sammenheng: Du ser ikke om krøllingen sitter nederst, om toppskuddet er påvirket, eller om symptomene følger et bestemt område.

Et nyttig sammenligningspar kan være et bilde av grønne, eldre blader som har rullet seg jevnt oppover, og et bilde av nyvekst med flekker, mosaikk eller tydelig forvridning. Det første mønsteret kan passe med fysiologisk stress; det andre gir flere grunner til å undersøke sykdom eller skadedyr. Ingen av bildene gir alene en sikker diagnose. Merk bildene med hvilken plante og del av planten de viser, slik at du ikke senere sammenligner et eldre blad med nyvekst uten å være klar over forskjellen. Noter dato, vanning, gjødsling og forhold som varme eller beskjæring. En enkel skisse over plantenes plassering kan knytte hvert bilde til riktig sted og gjøre det lettere å se om symptomene samler seg i ett område. Skissen bør vise den faktiske innredningen, ikke bare drivhusets ytterform. Dersom du planlegger dyrking i det pyramideformede drivhuset, bruk derfor produktets tegninger og opplysninger om åpninger som grunnlag for plasseringen av planter og tilgang rundt dem.

Klassisk drivhus med glass

Endre én ting om gangen og følg med

Når plantene ellers ser friske ut og bare noen eldre blader er krøllet, kan det være bedre å følge utviklingen enn å sette inn flere tiltak samtidig. Kontroller jordfuktighet, temperaturforhold og plantens nye vekst, og skriv ned det du finner. Hvis du oppdager en konkret årsak, kan du justere den forsiktig: for eksempel gjøre vanningen jevnere når rotsonen faktisk tørker ut, eller bedre luftingen når varme bygger seg opp. Unngå å endre vanning, gjødsling og beskjæring på én gang; da vet du ikke hva som eventuelt hjalp eller forverret tilstanden.

Hvis symptomene øker eller flere planter får samme type forvridning i nyveksten, begrens unødvendig håndtering og få råd før du bruker plantevernmidler eller fjerner mye bladverk. Hold notater og rengjør redskap mellom planter når det er mistanke om smitte. Skriv ned både tiltaket og hvilke planter det gjelder, slik at du senere kan skille behandlede planter fra dem du bare har fulgt med på. Noter også hvis du ikke har endret noe; det gjør beskrivelsen av utviklingen tydeligere. Et fast sted for loggbok, merkelapper og rene redskaper kan gjøre oppfølgingen enklere. Da slipper du å basere deg på hukommelsen om hvilken plante du undersøkte sist, eller når du endret stellet. Hvis du vurderer drivhuset med lagringsplass Accoya Fusion, undersøk hva produktoppføringen beskriver om lagringen, og om utformingen passer disse rutinene. Lagringsplassen er et praktisk planleggingsspørsmål, ikke et tiltak mot selve bladkrøllen, og navnet alene forteller ikke hvordan den er utformet.

Når bør du be om plantefaglig hjelp?

Be om en faglig vurdering når krøllingen sprer seg raskt, når mange planter rammes, eller når nyveksten blir tydelig forvridd og samtidig får mosaikk, gulning eller flekker. Det samme gjelder hvis planten stopper i veksten, visner uten en åpenbar forklaring, eller du finner omfattende skadedyr. En enkelt krøllet plante uten andre tegn er ikke nødvendigvis en hastesak, men utvikling over tid betyr noe. Hvis du er usikker, er det tryggere å få symptomene vurdert enn å gjette på sykdom og behandle deretter.

Ta med bilder av hele planten og nærbilder av både friske og rammede blader. Oppgi når du først la merke til problemet, hvilke planter som er berørt, og hva som har skjedd med vanning, gjødsling, beskjæring eller sprøyting. En plantefaglig rådgiver kan bruke denne historikken sammen med symptomene til å vurdere mulige årsaker. Spør før du sender eller flytter plantemateriale, særlig når du mistenker smitte. Jo bedre du kan beskrive mønsteret og utviklingen, desto mer nyttig blir vurderingen.

Vanlige spørsmål

Betyr oppoverrullede tomatblader at planten har en virussykdom?

Nei. Eldre blader som ruller seg oppover, men fortsatt er grønne, mens planten vokser normalt, kan være et fysiologisk stressutslag. Virus blir mer aktuelt å undersøke når krøllingen følges av forvridd nyvekst, gulning, mosaikkmønster eller hemmet vekst. Ingen av disse tegnene er alene nok til å fastslå årsaken.

Bør jeg fjerne bladene som har rullet seg sammen?

Ikke automatisk. Et grønt, krøllet blad kan fortsatt bidra til plantens vekst, og unødvendig beskjæring kan gi mer stress. Fjern blader som er døde eller tydelig skadet når det er nødvendig, men hvis du mistenker smitte, bør du først få råd om hvordan du håndterer planten.

Kan mer vann rette opp bladkrøll?

Bare hvis vannmangel faktisk er årsaken. Kjenn etter fuktighet i rotsonen, ikke bare på overflaten, og vurder om jorden er svært våt eller om vannet drenerer dårlig. Å vanne mer uten å undersøke forholdene kan forverre rotstress og gjør det vanskeligere å finne årsaken.

Hvordan skiller jeg tørkestress fra sykdom?

Se etter sammenhengen med jordfuktighet, varme og tidspunkt, og noter om flere planter på samme sted reagerer likt. Tørkestress kan gi slappe blader, og symptomene kan variere med vanntilgangen. Sykdom eller skadedyr blir mer aktuelt når nyveksten er forvridd, bladene får flekker eller mosaikk, eller du finner insekter.

Bør jeg gjødsle eller sprøyte når bladene krøller seg?

Ikke ut fra bladkrøll alene. Gjødsling kan gi uønsket vekst hvis planten ikke mangler næring, og et middel hjelper ikke dersom årsaken er varme, vannstress eller virus. Undersøk først bladene, plantens vekst og forholdene i rotsonen. Velg tiltak når du har et bedre grunnlag for å vurdere årsaken.

Krøllete tomatblader betyr ikke automatisk at planten er syk. Eldre, jevnt grønne blader som ruller seg mens resten av planten vokser normalt, passer ofte med en fysiologisk reaksjon. Forvridd nyvekst, flekker, mosaikk, skadedyr eller symptomer som sprer seg, gir flere grunner til å undersøke nærmere. Se på hele planten, dokumenter endringene og juster først når observasjonene peker mot en sannsynlig årsak.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖