Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Er nyopparbeidet grunn klar for drivhus?

Er nyopparbeidet grunn klar for drivhus?

Drivhus og grunnarbeid

En nyanlagt hage kan se ferdig ut uten at grunnforholdene under drivhusplassen er kjent. Området kan bestå av opprinnelig grunn, ferske fyllmasser eller en blanding, og forskjellene kan ligge skjult under plen og belegg. Før fundamentet planlegges, bør du finne ut hva som er gjort, avklare hvilke nivåer som skal bli stående og vurdere eventuelle setninger. Det gir et bedre grunnlag for å avgjøre om fundamentplanleggingen for den valgte modellen kan gå videre.

Drivhus med Accoya-oppbevaringsdel

01

Hva ligger under den nye overflaten?

En ny plen, jevnet jord eller nylagt belegg forteller først og fremst at overflaten er bearbeidet. Under den kan det fortsatt ligge opprinnelig grunn, utgravde partier, tilkjørte masser eller en blanding. Noen hagearbeider endrer bare det øverste jordlaget; andre innebærer oppfylling, grøfter etter rørarbeid eller oppbygging av en høyere flate. Tomtearbeid kan også ha blitt gjort i flere etapper, slik at ulike deler har ulik alder. En ferdig overflate skjuler slike overganger og viser verken hvor dypt det er fylt, hvordan massene ble lagt ut eller om underlaget varierer.

Avgrens den planlagte plasseringen for drivhuset, og tegn den inn på en enkel tomteskisse. Merk områder der det er gravd, fylt, planert eller lagt ledninger, og noter når arbeidene ble utført. Spør entreprenøren, tidligere eier eller den som utførte hagearbeidet hva som faktisk ble gjort, og om det finnes bilder eller arbeidsbeskrivelser fra før og etter. Dersom endringene bare gjaldt plen og planting, noter også det; «nyopparbeidet» betyr ikke nødvendigvis at det er lagt ut nye masser. En oversikt over både kjente forhold og ubesvarte spørsmål gjør en senere faglig vurdering mer konkret.

Kartlegg oppfylte masser

Ved oppfylling er det nyttig å få vite hvilke masser som ble brukt, hvor de kom fra hvis det er kjent, hvor de ble lagt og omtrent hvor stort område de dekker. Be om opplysninger om lagdeling, tidspunkt og om det finnes dokumentasjon på hvordan massene ble lagt ut og eventuelt komprimert. Spør også om arbeidet omfattet utgravde grøfter eller om jord fra ulike steder ble blandet. Hvis massene ble lagt ut i flere omganger, bør datoer og berørte områder komme fram. En generell beskjed om at området ble «pakket godt» gir mindre informasjon enn en beskrivelse av arbeidet. Eventuelle arbeidsnotater eller dokumenterte kontroller kan gi fagpersonen et bedre grunnlag for å avgjøre om mer undersøkelse trengs.

Fyllmasser ligger ikke nødvendigvis jevnt under hele den planlagte plassen. En grøft kan krysse bare en del av området, eller ny jord kan være lagt oppå én side mens resten består av eldre grunn. Kartlegg derfor også grensene mellom oppfylt og urørt terreng, ikke bare midten av flaten. Skill mellom grenser du kjenner fra bilder eller arbeidsbeskrivelser, og grenser du bare antar ut fra dagens overflate. Hvis opplysningene spriker, noter begge beskrivelsene og hvem de kommer fra, slik at usikkerheten blir synlig. Dette er en annen problemstilling enn å vurdere tung leirjord: fyllhistorikk og jordtype er to ulike forhold, selv om begge kan være til stede. For en større modell, som Bloomcabin Orangerie Stort drivhus, bør vurderingen omfatte hele plasseringen ut fra fundamenttegningen for den aktuelle varianten. Da kan fagpersonen se hvilke deler av grunnflaten som ligger over kjent oppfylling, og hvor oppbyggingen fortsatt er ukjent.

02

Vurder setninger over tid

Setninger innebærer at grunnen synker over tid. Etter oppfylling kan ulike deler utvikle seg forskjellig, særlig dersom underlaget eller utførelsen varierer. Det kan gi nivåforskjeller innenfor samme planlagte drivhusplass. Se etter søkk, gliper ved kanter, endringer i fuger i belegning eller skjevheter i stier og bedkanter. Tegn på bevegelse kan også være tydeligere like utenfor plasseringen enn midt under den. Slike observasjoner peker ikke nødvendigvis på én bestemt årsak og fastslår ikke hvor dypt en endring går. En jevn plen eller et pent belegg er heller ikke bevis på at lagene under er stabile.

Historikken er ofte like viktig som dagens overflate. Sammenlign daterte bilder fra byggeperioden med nyere bilder, og spør om noen har sett nivåendringer etter at massene ble lagt. Noter når søkk, sprekker eller forskyvninger først ble lagt merke til, og hvor de ligger i forhold til den planlagte grunnflaten. Bilder tatt fra samme sted gjør det lettere å sammenligne, men én kontroll på én dato viser ikke utviklingen alene. Det finnes heller ingen generell ventetid som automatisk gjør all ny fyllgrunn klar, fordi oppbygging og utførelse varierer. Ved synlige bevegelser eller ukjent historikk bør forholdene vurderes faglig før fundamentet prosjekteres.

Avklar ferdige terrengnivåer

Ferdige nivåer betyr ikke bare høyden på flaten under drivhuset. Avklar også planlagt nivå ved inngangen, overgangen til gangareal, terrenget rundt sidene og eventuell innvendig overflate. Hvis det skal legges mer jord, grus eller belegning etter at fundamentet er planlagt, blir den endelige høyden en annen enn nivået som ble målt under grunnarbeidet. Ta med planlagte bed og ganglinjer i oversikten, slik at de ikke overses når den ferdige plasseringen vurderes. Skriv ned hva som er et midlertidig arbeidsnivå, og hva som skal være ferdig når drivhuset tas i bruk. Senere hagearbeid kan ellers endre forutsetningene uten at det er synlig på den opprinnelige planen.

Nivåene bør vurderes over hele grunnflaten, ikke bare ved et hjørne eller midt på plassen. En overflate som ser vannrett ut fra én retning, kan ha lokale høydeforskjeller, og en jevn toppflate sier ikke sikkert noe om lagene under. Når du vurderer et klassisk aluminiumdrivhus, må nivåplanen holdes opp mot fundamenttegningen for størrelsen og varianten du faktisk velger. Vis tydelig hvilke nivåer som finnes i dag, og hvilke som er planlagt. Knytt notatene til bestemte steder på skissen, for eksempel inngangen eller overgangen til en eksisterende sti, slik at beskrivelsene ikke blir tvetydige. Ta også med områder som ennå ikke er ferdig opparbeidet. Da blir det lettere å se hvilke høyder som fortsatt kan bli endret, og hvilke som allerede er fastlagt. Hvis nivåene endres etter at plasseringen er vurdert, må sammenhengen med fundamentplanen avklares på nytt.

Orangeri sett utenfra

03

Se hvor vannet går i det ferdige terrenget

Ny planering kan endre hvor overflatevannet renner. Følg med på retningen etter regn, og noter om vann samler seg i søkk, kommer fra en høyere del av hagen eller følger en sti inn mot den planlagte plassen. Det er også nyttig å merke hvor vannet renner videre ut av området. En tørr dag viser ikke nødvendigvis hvordan vannet går når det regner eller når hagen vannes. Samtidig er en dam på overflaten ikke i seg selv bevis på setninger eller svak grunn; den kan skyldes et lokalt nivå eller en vannvei. Omvendt beviser en tørr overflate heller ikke at fyllmassene under er jevne eller stabile. Vannforhold og setninger må beskrives hver for seg.

Få de endelige terrengnivåene og vannveiene vurdert samlet hvis avrenningen er uklar, vann blir stående, eller fyllmasser har endret retningen på vannet. Ikke velg en dreneringsløsning eller bygg opp området etter en generell regel uten å kjenne tomtens forhold. Ved et veggdrivhus bør skissen vise både vegglinjen og terrenget langs den planlagte plasseringen, slik at nivåforskjeller og overflatevann ikke vurderes isolert fra resten av hagen. Opplys også om vannet ser ut til å renne over bakken eller komme fram fra grunnen. Det kan hjelpe fagpersonen med å avgjøre hvilke forhold som bør undersøkes nærmere.

Tegn inn hele drivhusets grunnflate

Bruk fundamenttegningen for valgt modell til å markere den faktiske grunnflaten på tomteskissen. Sammenlign plasseringen med grensene for fyllmasser, grøfter, oppgravde soner og eksisterende terreng. Få med hele ytterkonturen og alle inntrukne eller utstikkende deler som er vist på tegningen, ikke bare et anslått rektangel rundt drivhuset. Hvis en del av grunnflaten krysser en overgang mellom oppfylt og opprinnelig grunn, bør dette være synlig i skissen som fagpersonen får. Noter hvilken tegning skissen bygger på, og dater den hvis plasseringen fortsatt er under planlegging. Oppgaven er å vise hvor ulike forhold møtes, ikke å beregne fundamentet selv.

Modellens form må overføres fra riktig tegning, ikke anslås fra et produktbilde. Et hagedrivhus i T-form er et eksempel på at grunnflaten ikke bør reduseres til et generelt rektangel når du kartlegger fylling og nivåer. Tegn inn hele formen og noter hvor delene ligger på kjent oppfylling, eldre grunn eller områder uten dokumentasjon. Slik får den som vurderer stedet et tydeligere bilde av hvordan grunnarbeidet fordeler seg i forhold til modellen. Hvis den planlagte plasseringen flyttes senere, bør kartleggingen oppdateres. Ikke legg inn egne standardmål for fundamentet; bruk produsentens tegning for den valgte varianten.

04

Samle dokumentasjonen for grunnarbeidet

Be den som utførte grunnarbeidet om tilgjengelig dokumentasjon, ikke bare en muntlig oppsummering. Nyttige opplysninger kan være datoer, fotografier, kart over utgravde og fylte partier, beskrivelse av massene, ferdige nivåer og notater om utførelsen. Spør om grøfter etter vann, strøm eller andre arbeider går gjennom den planlagte plasseringen, og om de ble fylt igjen samtidig med resten av området eller senere. Dersom det ble registrert nivåer eller gjort kontroller, be om resultatene. Sjekk at dokumentasjonen faktisk gjelder drivhusplassen og ikke bare en annen del av hagen. Du trenger ikke tolke hvert dokument selv; målet er å gi fagpersonen konkrete fakta i stedet for antakelser.

Samle opplysningene i én mappe med tomteskisse, bilder og en liste over det som fortsatt er ukjent. Sorter gjerne bildene etter dato og gi dem en kort beskrivelse av hvor de er tatt. Knytt arbeidsnotater til områdene de gjelder, slik at dokumentasjon fra en annen del av hagen ikke blir brukt som grunnlag for drivhusplassen. Oppgi nøyaktig modell og variant. Hvis du vurderer drivhuset i aluminium Accoya Fusion, legg fundamenttegningen for den aktuelle varianten sammen med tomteopplysningene. Merk også hvilken plassering skissen viser dersom du har vurdert flere alternativer. Når en opplysning mangler, skriv «ukjent» i stedet for å gjette, og noter hvem som eventuelt kan svare. Da kan fagpersonen lettere skille mellom det som er dokumentert, det som bygger på muntlige opplysninger, og det som må undersøkes nærmere.

Når bør en fagperson vurdere grunnen?

En faglig vurdering er særlig relevant når nylig oppfylte masser ligger under hele eller deler av drivhusplassen, men oppbygging, dybde eller utførelse ikke kan dokumenteres. Det samme gjelder hvis fyllmasser møter eldre grunn, grøfter krysser plasseringen, nivåer har endret seg eller vann samler seg på en måte du ikke kan forklare. Manglende synlige tegn på bevegelse fjerner ikke usikkerheten dersom historikken er ukjent. Dette betyr ikke automatisk at tomten er uegnet; det betyr at overflateobservasjoner ikke gir nok svar til å planlegge fundamentet. Be en fagperson med kompetanse på grunnforhold og fundamentering vurdere hvilke opplysninger som mangler.

Send med skissen over oppfylte områder, bilder, tidslinje, ferdige nivåer og fundamenttegningen for valgt modell. Spør om grunnen kan vurderes ut fra dokumentasjonen, om det trengs en nærmere undersøkelse, og om planlagte nivåer må avklares før fundamentet utformes. Hvis du vurderer det pyramideformede drivhuset, oppgi den aktuelle varianten og vis plasseringen på skissen, slik at vurderingen gjelder det samme alternativet som du planlegger. Beskriv også hva du ønsker svar på: ukjent oppbygging, en grøft gjennom grunnflaten eller et søkk som har endret seg. Hold egne observasjoner atskilt fra forklaringer du har fått fra andre. Det gjør spørsmålet mer presist uten at du selv trenger å fastslå årsaken. Be fagpersonen forklare hvilke deler av plasseringen vurderingen omfatter, hvilke opplysninger den bygger på, og hva som eventuelt må avklares videre. Slik blir svaret knyttet til den faktiske grunnen fremfor til en generell standardløsning.

Orangeri i en hage

05

Når kan fundamentplanleggingen gå videre?

Fundamentplanleggingen kan gå videre når det er tydelig hva som er gravd bort og fylt opp, hvor massene ligger, og hvilke opplysninger som fortsatt mangler. De ferdige terrengnivåene bør være bestemt, vannveiene forstått og eventuelle tegn på setninger forklart eller vurdert. Modell og variant må også være avklart, slik at riktig fundamenttegning kan brukes. Dette er ikke en garanti som følger av å krysse av på en liste: dersom sentrale forhold er ukjente, må en fagperson avgjøre om de kan aksepteres eller krever mer undersøkelse. Vurderingen bør gjelde den faktiske plasseringen, ikke bare tomten som helhet. Skill derfor mellom åpne spørsmål som må besvares før fundamentet planlegges, og opplysninger som allerede er avklart. Da blir det tydelig hva som faktisk hindrer videre planlegging.

Du kan sammenligne modeller mens grunnlaget avklares, men hold modellvalget og beslutningen om å starte fundamentarbeidet atskilt. Hvis du vurderer aluminiumdrivhuset med lagringsplass Accoya Fusion, noter hvilken variant som er aktuell, og om plasseringen er endelig eller foreløpig. På den måten kan du arbeide videre med produktvalget uten å behandle en uavklart tomt som byggeklar. Hvis grunnen ennå ikke er tilstrekkelig kartlagt, be fagpersonen si konkret hvilke opplysninger eller undersøkelser som mangler, og hva de skal avklare. Noter også om vurderingen forutsetter at plasseringen og terrengnivåene beholdes. Å vente en uspesifisert periode uten å følge utviklingen gir ikke samme svar som dokumentert historikk og en faglig vurdering. Hvis du blir bedt om å følge med på endringer, bør det derfor være tydelig hvilke forhold som skal observeres, og hvordan observasjonene skal inngå i den videre vurderingen.

Fundamenttegning og vurdering av grunnforhold

Å kontrollere fundamentmål og å vurdere grunnens egnethet er to ulike oppgaver. Fundamenttegningen gjelder plassering og mål for den valgte drivhusmodellen; den viser ikke i seg selv om underlaget under hele grunnflaten er stabilt. På samme måte dokumenterer ikke en jevn og nøyaktig oppmålt flate hvordan fyllmassene er bygd opp. En produktpresentasjon, også for Bloomcabin Prestige-drivhuset, må derfor ikke forveksles med en produsenttegning for fundamentet eller en vurdering av tomten. Mål fra et bilde eller en generell skisse kan ikke brukes til å fastsette fundamentets dimensjoner. Hold modellopplysningene og tomteopplysningene tydelig atskilt i underlaget, men bruk samme plassering i begge. Da kan tegningen beskrive produktet, mens skissen og historikken beskriver forholdene på stedet der det skal stå.

En ryddig rekkefølge er å velge nøyaktig modell og variant, hente fundamenttegningen som gjelder for denne, markere grunnflaten og de ferdige nivåene på tomteskissen og deretter få grunnforholdene vurdert ut fra historikk og observasjoner. Først når tegning og tomt er sett i sammenheng, kan fundamentplanleggingen gå videre på et konkret grunnlag. Hvis modellen, plasseringen eller nivåene endres senere, må de berørte opplysningene vurderes på nytt. Behold gjerne den tidligere skissen med dato, men marker tydelig hvilken versjon som gjelder. Det hindrer at gamle nivåer eller en tidligere plassering følger med videre i planleggingen. Slik holdes produktmål, grunnarbeid og terrengplan sammen uten at det ene brukes som erstatning for det andre.

Vanlige spørsmål

Hvor lenge bør jeg vente etter at massene er lagt ut?

Det finnes ingen fast ventetid som gjør all oppfylling klar. Hvor lenge massene har ligget, er én opplysning, men materialer, utførelse, lagdeling og tegn på bevegelse har også betydning. Be om dokumentasjon og få grunnen vurdert faglig ved usikkerhet; kalenderen alene viser ikke om tomten er klar.

Viser en jevn plen eller belegning at grunnen er stabil?

Nei. En ferdig overflate kan skjule oppfylte masser, grøfter og overganger mellom ulike underlag. Søkk eller skjevheter kan være tegn på bevegelse, men fastslår ikke årsaken. Bruk derfor overflaten som en kilde til observasjoner, ikke som dokumentasjon på hvordan grunnen er bygd opp.

Må jeg velge drivhusmodell før grunnarbeidet vurderes?

Du kan kartlegge tomten før du har valgt modell, men fundamentplanleggingen må knyttes til den aktuelle modellens fundamenttegning. Tegningen viser produktets grunnform og mål, ikke om underlaget på tomten er egnet. Ved vurdering av grunnen bør fagpersonen derfor få tegningen for modellen du planlegger å bruke.

Betyr vann i et søkk at grunnen har satt seg?

Ikke nødvendigvis. Vann kan samle seg fordi terrenget har et lavpunkt eller fordi overflatevannet følger en bestemt vei. Setninger kan også gi endringer i nivå, men vann alene viser ikke årsaken. Noter hvor og når vannet samler seg, og få forholdene vurdert hvis avrenningen er uklar.

Hvem kan vurdere nylig oppfylte masser?

Be en fagperson med kompetanse på grunnforhold og fundamentering om å vurdere dokumentasjonen og den planlagte plasseringen. Legg ved tomteskisse, bilder, opplysninger om oppfyllingen, ferdige nivåer og fundamenttegningen for valgt modell. Spør også hvilken informasjon eller undersøkelse som eventuelt mangler.

Nyopparbeidet grunn er klar for drivhus først når det er mulig å beskrive hva som ligger under, hvilke nivåer som blir stående, og hvordan dette stemmer med tegningen for modellen. Hvis viktige opplysninger mangler eller terrenget fortsatt endrer seg, er det grunnvurderingen som må avklares før fundamentet dimensjoneres. En pen overflate kan være et godt sluttresultat for hagen, men den erstatter ikke den vurderingen.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖