Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Hvor lang tid tar det å varme opp en utendørs badstue?

Hvor lang tid tar det å varme opp en utendørs badstue?

Badstueguide

Hvor lang tid tar det før en utendørs badstue er varm? Et minuttall sier lite uten opplysninger om hvor kald badstuen var ved start, hvilken temperatur måleren skulle nå, og hvordan rommet og ovnen var satt opp. Her får du se hvilke forhold som påvirker tiden, hva en sammenlignbar måling bør oppgi, og hvordan du vurderer om opplysningene er relevante for din egen badstue.

Produktbilde av en romslig utendørs badstue.

Hva betyr det at badstuen er varm?

Oppvarmingstid bør forstås som tiden fra et tydelig startpunkt til en bestemt temperatur ved et fast målepunkt. Hvis klokken begynner idet ovnen slås på, må det sies. Et tall som også omfatter forberedelser, eller starter mens badstuen allerede er lun, beskriver en annen situasjon. Like viktig er hva som menes med at rommet er varmt. Et termometer som viser et valgt nivå, forteller ikke automatisk hvor varme benker og innvendige flater er. Skill derfor mellom tiden til termometeret viser måltemperaturen, og tiden du eventuelt lar rommet varme videre før bruk.

Også sluttpunktet må beskrives. En test som avsluttes idet termometeret først viser måltemperaturen, måler noe annet enn en test som venter til avlesningen har holdt seg stabil en stund. Kaldstart er dessuten forskjellig fra oppvarming mellom to badstuebesøk: Etter tidligere bruk kan benker og andre flater fortsatt være varme, selv om luften har rukket å kjøle seg ned. Når du vurderer en oppgitt tid, spør derfor hva som bestemte når tidtakingen begynte og sluttet. Bruker du egne målinger, bør regelen for sluttpunktet være bestemt på forhånd. Ikke avslutt én måling ved første avlesning og en annen først etter videre oppvarming, og før dem deretter som samme type resultat. Skill også mellom selve oppvarmingstiden og tiden du bruker på å gjøre badstuen klar. Begge kan være nyttige når du planlegger, men de svarer på ulike spørsmål: hvor raskt temperaturen nås, og hvor tidlig forberedelsene må begynne.

Hvor mye betyr starttemperaturen og været?

Utelufttemperaturen er ikke det samme som temperaturen inne i badstuen ved start. En bygning kan ha stått kald lenge, eller den kan fortsatt være lun etter forrige bruk. Benker, vegger og gulv kan også ha en annen temperatur enn luften, og disse flatene påvirker hvordan oppvarmingen forløper. Derfor er det ikke nok å vite om testen ble gjort på en kald eller mild dag. Du trenger også en avlesning inne ved start, og helst en tydelig beskrivelse av om badstuen var helt kald eller hadde vært brukt tidligere.

Værforhold og plassering kan bidra til ulikt varmetap, særlig hvis badstuen er utsatt for vind eller har utette partier. Ved en måling bør du derfor notere utetemperaturen slik den faktisk er målt, ikke bare hente et anslag fra en værmelding. Ta også med starttemperaturen inne, tidspunktet og om døren har vært åpnet. Beskriv vindforholdene med enkle ord dersom du ikke har en måling; skill mellom det du har målt, og det du har observert. Ved gjentatte tester er det lettere å se et mønster hvis du holder forholdene så like som mulig. En enkelt måling på én dag sier lite om oppvarmingen under andre forhold. Har du både vintermålinger og målinger fra mildere dager, bør de derfor stå som egne registreringer med tilhørende startforhold. Ikke slå dem sammen til ett gjennomsnitt uten å beholde opplysningene som viser hvor forskjellige utgangspunktene var.

Romvolum og innvendige flater påvirker oppvarmingen

Ovnens oppgave er ikke bare å varme luften. Innvendige flater og benker tar også opp varme, og rommets høyde og utforming påvirker hvor mye luft som skal varmes. To badstuer med omtrent samme areal kan derfor ha ulikt innvendig volum og ulike flater. Ved vurdering av ovn bør du bruke innvendige mål og produsentens anvisninger for akkurat den aktuelle løsningen, ikke forsøke å utlede nødvendig effekt fra ett arealtall alene.

Butikkens oppføring for Sauna HC-150 oppgir 2,97 m². Arealet alene forteller ikke hvilket innvendig volum en måling gjelder. Se etter innvendige mål og tegninger for å forstå hvilken del av badstuen opplysningen beskriver, og vær oppmerksom på om målene gjelder innsiden eller utsiden. Ved sammenligning kan du føre oppgitt areal og innvendig romvolum i hvert sitt felt, slik at ulike størrelser ikke blandes sammen. Mangler volumet, bør feltet stå som uoppgitt fremfor at du anslår det ut fra produktbildet. Avklar også om en oppgitt størrelse gjelder selve badstuerommet eller et større samlet areal. Dette er særlig relevant når en måling skal knyttes til en bestemt romløsning. Da kan du kontrollere at opplysningene om rommet og opplysningene om testen faktisk gjelder samme del av bygningen. Det gir et tydeligere sammenligningsgrunnlag enn å behandle alle arealtall som om de beskrev det samme.

Isolasjon og tetthet holder på varmen

Isolasjonen i vegger, tak og gulv påvirker hvor raskt varme forsvinner fra badstuerommet. Skjøter, dør og andre åpninger har også betydning hvis de slipper ut varm luft eller trekker inn kald luft. Det er derfor nyttig å vite hvordan badstuen er bygd opp, ikke bare hvilket treverk som er brukt på utsiden. En sammenligning mellom produkter blir misvisende hvis det ene rommet beskrives som godt isolert, mens opplysningene om det andre ikke sier noe om isolasjonen.

Oppføringen for Sauna HC-225 angir 4,4 m² og betegnelsen tønnebadstue i termotre. Materialbetegnelsen alene beskriver ikke isolasjonsoppbygningen i vegger, tak og gulv. Når du undersøker konstruksjonen, bør opplysningene derfor knyttes til hver av disse bygningsdelene, ikke samles under en upresis merkelapp som «god isolasjon». Skill mellom en konkret beskrivelse av oppbygningen og en generell omtale av materialet. Kontroller også hvilken utgave opplysningene gjelder: En test av én utførelse beskriver ikke uten videre en annen utførelse med samme modellnavn. Dersom du sammenligner en eldre måling med en nyere produktoppføring, er det nyttig å avklare om konstruksjonen er den samme. Det betyr ikke at en forskjell nødvendigvis forklarer oppvarmingstiden, men at du unngår å sammenligne ulike utgaver som om de var identiske. Mangler opplysningene, la usikkerheten stå åpen fremfor å tilskrive et eventuelt tidstall isolasjonen alene.

Produktbilde av en moderne badstue i varmebehandlet tre.

Ovnens effekt må passe til badstuerommet

Ovnen påvirker oppvarmingstiden, men høyere oppgitt effekt betyr ikke automatisk at et badstuerom blir raskere varmt under alle forhold. Ovnen må passe til rommet og velges etter produsentens anvisninger. Disse kan ta hensyn til romvolum og flater som gir et annet varmebehov. Glassflater er ett eksempel på forhold du bør sjekke i veiledningen for den aktuelle ovnen; ikke bruk en generell regel som erstatning for produsentens dimensjonering. En ovn som ikke passer til rommet, gir heller ikke et godt grunnlag for å sammenligne badstuens egenskaper.

Et oppgitt areal på Sauna N-210 sier ikke i seg selv hvilken ovn eller effekt en oppvarmingstest gjelder. Undersøk hvilken ovn som faktisk er brukt, og om den inngår i konfigurasjonen du vurderer. Noter ovnsmodell, oppgitt effekt og innstillinger som separate opplysninger. Da blir det lettere å oppdage om et måleresultat gjelder annet utstyr enn det du planlegger å kjøpe. Skill også mellom ovnen som ble brukt i testen, ovnen som eventuelt følger med produktet, og andre ovner som omtales som alternativer. Disse opplysningene bør ikke blandes sammen i én produktbeskrivelse. Hvis et tidstall er basert på én ovn, kan du ikke uten videre overføre det til samme badstue med en annen. Sammenligningen bør gjelde hele kombinasjonen av rom og ovn, med innstillingene som ble brukt. Et raskt resultat fra et annet oppsett svarer ikke alene på hvor lang tid din planlagte løsning vil bruke.

Ventilasjon, døråpning og ovnsoppsett

Ventilasjonen er en del av badstuens oppsett, ikke en detalj du bør endre for å få et raskere måleresultat. Følg produsentens anvisninger, og ikke blokker eller juster åpninger for å påvirke oppvarmingstiden. Sammenligner du to målinger, bør ventilasjonsforholdene være like eller beskrives tydelig. Det samme gjelder døren: Gjentatte åpninger slipper ut varme og gjør testen mindre sammenlignbar med en måling der døren har vært lukket. Noter derfor hva som faktisk skjedde under oppvarmingen, i stedet for å basere sammenligningen på en antakelse om at begge testene var like.

Registrer også hvilken badstue som ble målt, for eksempel Sauna N-250, sammen med ovn og innstillinger. Hvis ovnen bruker steiner, må steinoppsettet følge anvisningene for den ovnen, og det bør være det samme fra test til test. For en annen ovnstype kan andre opplysninger være relevante, som brensel eller regulering. Poenget er ikke å endre utstyret for å presse ned tiden, men å vite hva målingen beskriver. Uten denne informasjonen kan ulik oppvarming skyldes forskjeller i bruk eller oppsett, snarere enn badstuen i seg selv.

Slik beskriver du en målt oppvarmingstid

Bruk et pålitelig termometer og et fast målepunkt, og oppgi hvor punktet er. En beskrivelse som bare sier at temperaturen ble målt «i badstuen», gjør det vanskelig å gjenta testen. Følg produsentens anvisninger for badstuens temperaturføler og ovn; ikke flytt eller endre utstyret for å få en bestemt avlesning. Når du fører logg, noter også modellnavnet, for eksempel Sauna LC-260, og hvilket termometer avlesningene kommer fra. Før klokkeslett og medgått tid i hver sin kolonne, slik at tidspunktet på dagen ikke forveksles med oppvarmingens varighet. Du kan registrere avlesninger underveis med samme intervall i hver test. Da viser notatene mer enn bare sluttresultatet. Hvis måltemperaturen nås mellom to avlesninger, bør du oppgi hvordan tiden er registrert, ikke fremstille et anslag som et nøyaktig målt tidspunkt. En enkel, konsekvent logg er mer nyttig enn mange detaljer som er ført på forskjellige måter fra gang til gang.

Et sammenlignbart testoppsett kan for eksempel fastsette følgende startforhold: Badstuen har stått uoppvarmet over natten, luften inne måler 5 °C ved det angitte punktet, og uteluften er 0 °C. Døren er lukket, ventilasjonen står som produsenten beskriver, og ovn og innstillinger registreres. Tiden måles til det samme punktet viser 70 °C. Hvis to badstuer testes, bør disse vilkårene være like eller tydelig oppgitt for begge. Temperaturene her er bare eksempler på hvordan betingelser kan angis. De er ikke målte resultater, et tidsløfte eller en anbefaling om brukstemperatur.

Sammenlign målinger med like testforhold

Når du leser et oppgitt tidstall, se etter om det kommer fra en faktisk måling eller et anslag. En nyttig beskrivelse angir starttemperaturen inne og ute, valgt sluttpunkt, målepunkt og om badstuen var kald ved start. Den bør også identifisere rommet, ovnen og innstillingene, og beskrive døren og ventilasjonen under testen. Sett gjerne opplysningene ved siden av hverandre før du sammenligner selve tidene. Marker manglende opplysninger som uoppgitt; ikke fyll dem inn med antakelser fordi testene ellers ser like ut. Skill dessuten mellom ett enkelt resultat og flere gjentatte målinger. Hvis én omtale viser den korteste registrerte tiden og en annen viser et gjennomsnitt, er også resultatene presentert på ulikt grunnlag. Se derfor etter hva minuttallet oppsummerer. To tall blir ikke sammenlignbare bare fordi begge gjelder oppvarming til samme temperatur, og et presist minuttall er ikke i seg selv et tegn på at testforholdene er godt beskrevet.

For eksempel kan ikke en måling fra 5 °C til 70 °C uten videre sammenlignes med en fra 15 °C til 70 °C og brukes til å rangere konstruksjonene. Oppført areal, som 6,89 m² for Sauna HCF-300, er heller ikke en oppvarmingstest. Uten startforhold og sluttpunkt forteller arealet ikke hvor mange minutter målingen tok. Når viktige detaljer mangler, bruk tallet som en løs indikasjon, ikke som grunnlag for å love en bestemt tid eller slå fast at én modell varmer raskere enn en annen.

Produktbilde av en utendørs badstue.

Bruk egne målinger til å planlegge oppvarmingen

Hvis du vil vite hvor lang tid din egen badstue bruker under forholdene du vanligvis har, kan en enkel logg være mer relevant enn et generelt minuttall. Noter dato, temperatur inne og ute ved start, om badstuen var kald eller nylig brukt, hvilken ovn og innstilling du brukte, og når det valgte temperaturmålet ble nådd. Skriv også ned om døren ble åpnet underveis. Gjentatte målinger gjør det lettere å se hvordan kaldstart og oppvarming etter tidligere bruk skiller seg fra hverandre. En enkelt måling bør ikke behandles som en fast tid for alle dager.

Hold forholdene like når du vil undersøke om badstuen når måltemperaturen på omtrent samme tid fra gang til gang. Knytt loggen til den konkrete modellen, for eksempel Sauna LCF-300, og behold separate registreringer hvis ovn eller innstillinger endres. Når du skal planlegge en ny oppvarming, kan du først se på tidligere målinger med lignende starttemperatur og samme oppsett. Behold variasjonen mellom disse resultatene i stedet for å bruke den korteste tiden som en fast forventning. Hvis en måling skiller seg mye fra de andre, kontroller om starttemperatur, målepunkt og oppsett faktisk var sammenlignbare. Noter hva som er annerledes, uten å konkludere med at du har funnet årsaken. En slik logg kan brukes til planlegging, men er ikke en teknisk diagnose av ovnen eller bygningen. Ved spørsmål om avvik fra produsentens anvisninger bør du rådføre deg med leverandør eller kvalifisert fagperson, ikke gjøre egne tekniske endringer for å gjenskape et tidligere resultat.

Hva bør du undersøke før du velger badstue?

Be om opplysninger som gjør det mulig å vurdere oppvarmingen for den faktiske konfigurasjonen: innvendige mål eller romvolum, konstruksjon og isolasjon, hvilken ovn som inngår eller skal brukes, og hvilken veiledning ovnprodusenten gir for rommet. Hvis selger eller produsent oppgir en oppvarmingstid, spør om den er målt eller anslått, hvilken temperatur badstuen hadde ved start, hvor temperaturen ble målt, og hvilket nivå testen skulle nå. Avklar også om testen gjelder samme dør-, ventilasjons- og ovnsoppsett som du vurderer. Da kan du skille dokumenterte opplysninger fra forhold du fortsatt må undersøke.

Produktoppføringen for Sauna S-140 oppgir 1,93 m². Bruk slike produktdata til å identifisere løsningen du vurderer, og hold dem adskilt fra eventuelle måleresultater. Før kjøp kan du samle opplysningene i tre grupper: hva som er oppgitt om rommet, hvilket utstyr du skal ha, og hva en eventuell oppvarmingstest faktisk viser. Da blir det lettere å se hvilke spørsmål som fortsatt står åpne. Hvis to alternativer har ulikt beskrevet testgrunnlag, trenger du ikke kåre det ene til raskest. Du kan sammenligne opplysningene som er tydelige for begge, og la oppvarmingstiden stå som uavklart der grunnlaget mangler. Vurder også om testens startforhold ligner bruken du planlegger. Et godt beskrevet resultat kan være relevant som eksempel uten å gi et sikkert svar for alle årstider. Målet er å forstå hva den aktuelle konfigurasjonen er målt under, ikke å velge badstue ut fra det laveste minuttallet alene.

Vanlige spørsmål

Finnes det en vanlig oppvarmingstid jeg kan bruke som tommelfingerregel?

Det finnes ikke én tid som passer for alle utendørsbadstuer. Starttemperatur, romvolum, isolasjon, ventilasjon og ovn påvirker resultatet, og det gjør også målepunktet og temperaturen testen skal nå. Bruk derfor et minuttall bare når forholdene bak det er oppgitt.

Er utetemperaturen nok til å sammenligne to oppvarmingstester?

Nei. Badstuene kan ha ulik temperatur inne ved start, selv om uteluften måles likt. Tidligere bruk og hvor lenge bygningen har stått uoppvarmet, kan også spille inn. Sammenligningen blir mer nyttig når både starttemperaturen inne og ute er målt og oppgitt.

Kan jeg sammenligne et minuttall fra en annen badstue med min egen?

Bare hvis de viktigste betingelsene ligner og er beskrevet. Se etter start- og måltemperatur, målepunkt, romstørrelse, ovn og innstillinger. Hvis opplysningene mangler, vet du ikke om forskjellen skyldes badstuen, ovnen eller hvordan testen ble gjennomført.

Hvor bør temperaturen måles?

Bruk et fast målepunkt og oppgi hvor det er. Følg produsentens anvisninger for badstuens temperaturføler og ovn. En temperatur målt på ett sted kan ikke uten videre sammenlignes med en avlesning fra et annet, selv om begge testene bruker samme måltemperatur.

Blir badstuen raskere varm med en kraftigere ovn?

Ikke nødvendigvis. Ovnen må passe til badstuerommet og være dimensjonert etter produsentens anvisninger. En større effekt alene sier ikke hvor lang tid hele oppsettet bruker på å nå en bestemt temperatur. Sammenlign målinger der ovn og innstillinger er oppgitt.

Oppvarmingstiden avhenger av både badstuen, ovnen og forholdene ved start. Derfor gir en måling mest mening når starttemperatur, sluttpunkt, måleplassering og oppsett er kjent. Hvis du sammenligner produktopplysninger, skill mellom areal og konstruksjonsdata på den ene siden og faktiske testresultater på den andre. Da kan du planlegge med et realistisk grunnlag, uten å basere deg på et minuttall som gjelder en annen situasjon.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖