Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Strømkostnad for elektrisk badstue: Regn per økt

Strømkostnad for elektrisk badstue: Regn per økt

Badstue og strømforbruk

Strømkostnaden for en elektrisk badstue kan ikke leses direkte ut av ovnens oppgitte effekt. Ganger du kW med hele oppvarmings- og badetiden, regner du som om ovnen trekker full effekt uavbrutt. Det er ikke det samme som målt forbruk. En mer presis beregning bruker kWh fra en måler over hele økten, inkludert oppvarming, og prisen per kWh som gjaldt da strømmen ble brukt. Skill også løpende kostnader fra faste beløp på strømregningen.

Produktfoto av tønnebadstue i termotre, modell N-250.

Hva betyr kostnaden for én økt?

Begynn med å bestemme hva «kostnad per økt» betyr i regnskapet ditt. For en praktisk driftsberegning er det som regel den ekstra, løpende strømkostnaden fra oppvarmingen starter til ovnen slås av etter bruk. Målingen må gjelde det samme utstyret hver gang. En måler på hele badstuekretsen kan også omfatte lys og styring, mens en måler som bare dekker ovnen, utelater dette. De to resultatene svarer på ulike spørsmål. Noter derfor hva som inngår i målepunktet, særlig hvis annet utstyr deler krets med badstuen.

Hold denne løpende kostnaden adskilt fra faste månedsbeløp, etableringskostnader og kjøpesum. Slike utgifter endres ikke nødvendigvis fordi du tar én økt. De kan fordeles i en egen beregning av gjennomsnittlige eierkostnader, men da må du si hvordan du har fordelt dem. Avgjør også om flere bad i samme oppvarmingsperiode skal regnes som én økt eller flere. Hvis ovnen står på mellom rundene, bør ikke hele oppvarmingen føres på nytt for hver person. Vil du vise kostnad per person, beregner du først kostnaden for hele økten og fordeler deretter beløpet mellom deltakerne. Skriv om fordelingen er lik, eller om dere bruker en annen avtalt metode. Kostnaden for selve økten er fortsatt den samme, uansett hvordan den deles. I loggen kan du registrere modellnavn og areal; produktsiden for tønnebadstuen LC 260 oppgir 5,12 m². Arealet identifiserer modellen, men viser ikke kWh per økt.

Hva registrerer strømmåleren?

Bruk en måler som viser samlet energi i kWh over tid, ikke bare et øyeblikksbilde av effekt i watt. Måleutstyret må dekke den lasten du vil beregne kostnaden for. En avlesning fra hele boligens strømmåler kan også omfatte for eksempel matlaging eller andre apparater som brukes samtidig. Differansen før og etter en kort økt kan derfor ikke uten videre tilskrives badstuen. For fast tilkoblet utstyr bør egnet målepunkt og måleutstyr avklares med en kvalifisert elektriker. Ikke bruk en vanlig stikkontaktmåler med mindre ovnens tilkobling og produsentens anvisninger uttrykkelig gjør løsningen egnet.

Noter målerstanden rett før ovnen slås på og etter at den er slått av ved slutten av økten. Trekk startverdien fra sluttverdien for å finne energien som er registrert av måleren. Skriv av verdiene med enheten som vises, og ta vare på desimalene til beregningen er ferdig. Skiller målerens visning mellom samlet forbruk og forbruk i en valgt periode, må du bruke samme visning ved begge avlesningene. Hvis måleren lagrer forbruk i tidsintervaller, ta vare på tidspunktene også; de trengs hvis strømprisen varierer. Noter eventuelle manglende avlesninger i stedet for å behandle dem som null forbruk. I en logg for HCF-300-modellen kan du føre opp arealet på 6,89 m² sammen med valgt ovn og måleoppsett. Beskriv konkret om målingen omfatter ovn, lys og styring, eller bare deler av anlegget. Da er det mulig å forstå resultatet også når du ser tilbake på loggen senere.

Oppvarming og badetid må måles samlet

Start målingen når du setter på ovnen, ikke når du går inn i badstuen. Oppvarmingen bruker strøm selv om ingen bader ennå, og den delen mangler hvis du bare måler tiden du sitter inne. La måleren gå gjennom oppvarming, eventuelle pauser mens ovnen fortsatt er på, badetiden og fram til avslutningen du har bestemt. Du kan gjerne føre oppvarmingstid og badetid som separate opplysninger i loggen, men bruk kWh for hele perioden i kostnadsregnestykket. Da kan du senere se om ulike økter hadde omtrent samme brukstid, men ulik oppvarming.

Starttilstanden har også betydning for sammenligningen. En badstue som begynner kald, og en som allerede er varm, har ikke samme oppvarmingsforløp. Noter derfor om økten startet fra kald eller varm tilstand, og ikke bland disse målingene uten å merke forskjellen. Ved flere baderunder etter hverandre kan du notere når hver runde begynner og slutter, samtidig som energimålingen dekker hele oppvarmingsperioden. Da beholder du oversikten over både samlet bruk og pausene mellom rundene. Produktsiden for LCF-300-modellen oppgir samme areal som HCF-300, 6,89 m². Sammenligner du slike oppsett, må starttilstanden og tidsavgrensningen framgå for begge; likt areal betyr ikke likt målt forbruk.

Ovnens oppgitte effekt er ikke målt forbruk

Effekt og energi er ulike størrelser. Ovnens nominelle effekt oppgis i kilowatt (kW), mens energiforbruket over tid måles i kilowattimer (kWh). Å gange oppgitt kW med antall timer gir energien som ville gått med dersom ovnen trakk full oppgitt effekt uavbrutt i hele perioden. I vanlig drift regulerer styringen varmeelementene, som ikke nødvendigvis er innkoblet hele tiden når badstuen er varm. Nominell effekt sier derfor ikke hvor mange kWh en bestemt økt bruker. Den kan være nyttig som en del av et grovt anslag, men er ikke en måling av strømforbruket.

Et slikt overslag må merkes som et anslag, ikke som en faktisk kostnad per økt. Det forutsetter blant annet en bestemt driftstid på full effekt, og sier ikke hva ovnen bruker når styringen regulerer varmen. Hold derfor ovnens oppgitte kW, antatt driftstid og beregnet kWh i separate felt. Da blir det tydelig hvilke tall som er produktopplysninger, og hvilke som er dine egne forutsetninger. For eksempel oppgir produktsiden for S-140-modellen et areal på 1,93 m², men arealet fastslår verken ovnens effekt eller energibruk. Før du anslår kostnaden, må du vite hvilken ovn og konfigurasjon du regner på. Bruk produsentens dokumentasjon for opplysninger om ovnen, og be en kvalifisert fagperson avklare hva som passer til det aktuelle oppsettet.

Produktfoto av tønnebadstue i termotre, modell S-140.

Bruk strømprisen for riktig tidsrom

Bruk strømprisen som gjelder når økten finner sted. Se på strømavtalen, fakturaen eller leverandørens oversikt for den aktuelle datoen og perioden, ikke på en pris fra et annet tidspunkt. Hvis du vil beregne den samlede løpende strømkostnaden, må du ta med de relevante kostnadene per kWh som faktisk belastes for forbruket, for eksempel energipris og variable nettleieledd dersom de inngår separat. Hva som vises samlet eller hver for seg, kan variere mellom fakturaer. Pass på at du ikke legger til et ledd som allerede er inkludert i prisen du bruker.

Har du samme pris per kWh gjennom hele økten, kan du bruke den ene satsen. Hvis prisen endres med tidspunktet, må du knytte riktig pris til strømmen som ble brukt i hver del av økten. Dette er særlig viktig når oppvarmingen og badetiden faller i ulike prisperioder. En spotpris alene er ikke nødvendigvis hele den variable kostnaden som vises på fakturaen. Bruk prisopplysningene for ditt eget forbruk, og sett sammen satsene på samme måte for alle periodene: De samme kostnadsleddene og avgiftene må være inkludert hver gang. Noter gjerne hvilke ledd du har tatt med, slik at du senere kan se hva kronebeløpet faktisk dekker.

Formelen for én pris og flere prisperioder

Når prisen er den samme gjennom hele økten, er formelen enkel: målt energi E i kWh multiplisert med pris p i kroner per kWh gir variabel kostnad K i kroner. Skriv det slik: K = E × p. Sett inn målerens kWh-verdi og den relevante prisen per kWh fra strømavtalen eller fakturaen. Hvis prisen er oppgitt i øre per kWh, må du først gjøre den om til kroner per kWh. Hold enhetene like før du regner, og rund av først når du har fått totalsummen. Da unngår du at et avrundet mellomregnestykke påvirker resultatet.

Hvis prisen varierer underveis, deler du økten i perioder: K = E₁ × p₁ + E₂ × p₂, og fortsetter for hver prisperiode. Her er E energien som ble brukt i perioden, og p den tilhørende prisen. Et rent regneeksempel med valgte tall er 3 kWh til 1 krone per kWh og 2 kWh til 2 kroner per kWh. Kostnaden blir da 3 × 1 + 2 × 2 = 7 kroner for totalt 5 kWh. Tallene illustrerer bare metoden, ikke et forventet badstueforbruk eller en aktuell strømpris. Et uvektet gjennomsnitt av de to prisene ville gitt et annet resultat, fordi energibruken er ulik i periodene. Måleren må altså vise forbruket i de aktuelle intervallene, eller beregningen må merkes som en tilnærming. Registrerer du for eksempel badstuen HC-150 i regnearket, kan modellnavnet og det oppgitte arealet på 2,97 m² stå som beskrivelse over beregningen. Selve formelen bruker bare energi og pris, og kan beholdes uendret når du legger inn en ny økt.

Skill faste beløp fra kostnaden per økt

Et fast månedsbeløp er ikke det samme som kostnaden for én ekstra økt. Beløpet endres vanligvis ikke fra måned til måned bare fordi badstuen brukes én gang mer eller mindre. Hvis du vil vite hva én økt legger til i den løpende regningen, bruker du de variable kostnadene per kWh og holder faste beløp utenfor. Hvis du i stedet vil beregne en gjennomsnittlig totalkostnad, kan du fordele en andel av månedsbeløpet på øktene. Resultatet avhenger da av hvor mange økter du fordeler det på, og bør merkes som en gjennomsnittsberegning.

Det er lett å få et feilaktig tall ved å dele hele husholdningens strømregning på antall badstueøkter. Regningen omfatter også andre apparater, faste beløp og perioder der badstuen ikke var i bruk. En slik deling viser ikke hva badstuen faktisk brukte. Hold derfor to svar fra hverandre: målt, variabel strømkostnad per økt og eventuell gjennomsnittlig andel av husholdningens samlede kostnader. Hvis du bare har totalforbruk for boligen, kan du heller ikke uten videre isolere badstuens kWh fra den øvrige bruken.

En øktlogg gjør målingene sammenlignbare

Før en enkel logg for hver måling. Noter dato og tidspunkt, målerstand før og etter, kWh for økten, pris eller prisperioder og hvor prisen er hentet fra. Legg til om badstuen startet kald eller varm, oppvarmingstid og badetid. Skriv også om måleren dekker bare ovnen eller hele kretsen. Hvis loggen gjelder HC-225-modellen, kan du føre modellnavn og oppgitt areal på 4,4 m² som identifikasjon. Noter dessuten hvilken ovn som faktisk brukes. Opplysninger som er like fra gang til gang, kan stå i en fast beskrivelse øverst i loggen, mens hver økt får sin egen rad. Gi raden en merknad hvis ovn eller måleoppsett endres. Bruk egne felt for målt energi, prisgrunnlag og beregnet kostnad, slik at et kronebeløp ikke senere blir forvekslet med en måleravlesning. Merk også tydelig om en verdi er målt eller anslått.

Flere målinger gir et bedre bilde enn én enkelt økt, særlig hvis du skiller mellom sammenlignbare forhold. For gjennomsnittlig energibruk deler du samlet målt kWh på antall økter som inngår. Hvis strømprisen varierer, regner du først ut kostnaden for hver økt med prisene som gjaldt da, og finner deretter gjennomsnittet av kostnadene. Ikke slå sammen kalde starter og økter fra en allerede varm badstue uten å merke det. En slik logg viser både variasjonen mellom øktene og hvilke forutsetninger gjennomsnittet bygger på.

Produktfoto av tønnebadstue i termotre, modell S-210.

Hva trengs for å anslå kostnaden før du har målt?

Før du har en måling, er kostnaden et anslag. Finn først ut hvilken ovn og konfigurasjon som faktisk skal brukes, og hent opplysninger om den fra produsentens dokumentasjon eller leverandøren. Ovnens nominelle effekt kan brukes til et regnestykke basert på full effekt i en valgt periode, men det er fortsatt en antakelse om drift, ikke målt forbruk. Bruk helst kWh-data fra et sammenlignbart oppsett dersom du har dem, og noter forskjeller i starttilstand og bruk. Vurderer du tønnebadstuen N-210, kan du bruke modellnavnet og det oppgitte arealet på 4,43 m² til å beskrive hvilket oppsett anslaget gjelder. Hold opplysningene om selve badstuen adskilt fra energitallene du legger til grunn, slik at anslagets utgangspunkt er tydelig.

Skriv ned antakelsene bak anslaget: hvor lang oppvarming du legger til grunn, hvor lenge ovnen skal være på, om badstuen starter kald eller varm, og hvilke strømpriser som gjelder. Regn hvert prisalternativ med samme formel, slik at du ser hvordan strømprisen påvirker resultatet uten å blande den sammen med forbruket. Du kan for eksempel beholde ett antatt kWh-tall og beregne kostnaden med flere valgte priser. Vil du deretter undersøke usikkerheten i energibruken, beholder du én pris og prøver ulike kWh-anslag. Merk alternativene med forutsetningene de bygger på; laveste og høyeste resultat er ikke dokumenterte grenser for framtidige økter. Hvis du ikke kjenner faktisk kWh-bruk, presenter resultatet som et overslag, ikke som en presis regning. Spør en kvalifisert fagperson om valg og egnethet for elektrisk utstyr når det er nødvendig; en beregning av driftskostnad erstatter ikke en slik vurdering.

Sammenlign målinger på samme grunnlag

Når du sammenligner to økter eller to badstuer, bruk samme målegrense og samme definisjon av en økt. Se også på om starten var kald eller varm, hvor lenge oppvarmingen varte, hvor lenge ovnen var på, hvilken ovn som ble brukt, og hvilke variable kostnader som inngår i prisen. Temperaturforholdene rundt badstuen og andre forskjeller i bruk kan påvirke målingene, så noter dem hvis de endrer seg. Vis gjerne kWh og kroner hver for seg: En høyere kostnad kan skyldes mer energibruk, en annen strømpris eller begge deler.

Bruk målingene til å forstå hva som varierer, ikke til å trekke konklusjoner bare fra modellnavn eller areal. Produktsiden for N-250-modellen oppgir 5,27 m². Skal du sammenligne dette oppsettet med et annet, må hvert resultat bygge på målt forbruk eller tydelig oppgitte anslag. For å sammenligne energibruken økonomisk kan du regne om begge målingene med samme valgte pris per kWh. Merk disse beløpene som sammenligningskostnader, og behold de opprinnelige kostnadene med prisene som faktisk gjaldt. Da viser det ene regnestykket forskjellen ved lik pris, mens det andre viser utgiften for hver gjennomførte økt. Hvis du vil undersøke om en endring i bruk påvirker kWh, kan du sammenligne økter der én forutsetning er endret om gangen. Følg alltid produsentens anvisninger for bruk; et lavere kostnadsanslag er ikke i seg selv et mål på et egnet oppsett.

Vanlige spørsmål

Kan jeg gange ovnens effekt i kW med antall timer?

Det gir bare et teoretisk regnestykke der ovnen antas å trekke full oppgitt effekt hele tiden. I faktisk drift regulerer styringen varmeelementene, så beregningen viser ikke nødvendigvis forbruket. Bruk en målt kWh-verdi for å finne kostnaden for en gjennomført økt.

Skal oppvarmingstiden regnes med?

Ja, hvis du vil vite strømforbruket fra badstuen startes til økten er over. Mål fra ovnen slås på, gjennom oppvarming og badetid, til den slås av. Noter oppvarmingstiden separat hvis du vil sammenligne den med tiden badstuen faktisk er i bruk.

Hvilken strømpris skal jeg bruke?

Bruk prisen som gjelder for tidspunktet økten finner sted, fra strømavtalen, fakturaen eller leverandørens oversikt. Skal du regne med alle løpende strømutgifter, tar du med relevante kostnader per kWh som belastes i perioden. Hold faste månedsbeløp utenfor kostnaden for én ekstra økt.

Hvordan regner jeg når strømprisen varierer i løpet av økten?

Del målingen etter prisperiodene og regn kWh i hver periode ganger tilhørende pris per kWh. Legg delbeløpene sammen. En vektet gjennomsnittspris må ta hensyn til hvor mye energi som ble brukt i hver periode. Har du bare samlet kWh for hele økten, må en beregning med varierende priser derfor merkes som et anslag. Et uvektet gjennomsnitt av timeprisene kan gi et misvisende resultat.

Kan jeg bruke hele strømregningen til å finne badstuekostnaden?

Ikke uten videre. Regningen omfatter vanligvis også andre apparater og eventuelle faste beløp, så den viser ikke hva badstuen alene brukte. Bruk en måling som dekker badstuen, eller vær tydelig på at du fordeler en del av husholdningens samlede kostnader mellom øktene.

Den mest pålitelige beregningen av strømkostnad per badstueøkt bygger på målt kWh fra oppvarmingen starter til ovnen slås av, multiplisert med den variable strømprisen for det samme tidsrommet. Del opp regnestykket hvis prisen endres underveis, og hold faste månedsbeløp for seg. Ovnens nominelle effekt kan brukes i et grovt overslag, men gir ikke fasiten på faktisk forbruk. Når du har ført flere økter med samme målegrense og tydelige forutsetninger, får du et gjennomsnitt som passer bedre til din egen bruk.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖