Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Hvor bør termostaten stå i et oppvarmet drivhus?

Hvor bør termostaten stå i et oppvarmet drivhus?

Oppvarming av drivhus

Når termostaten styrer oppvarmingen, er det temperaturen ved føleren den reagerer på – ikke et gjennomsnitt av hele drivhuset. En føler i direkte sol, ved varmeovnen eller nær en lufteluke kan derfor vise noe annet enn forholdene plantene opplever. God plassering handler om å velge en representativ høyde og sone, unngå lokale påvirkninger og kontrollere målingen flere steder. Da blir det lettere å forstå hvorfor varmen slår seg på eller av, og om føleren bør flyttes.

Oversiktsbilde av et orangeri

Føleren bør måle i planteområdet

Føleren bør sitte i den delen av drivhuset som termostaten skal regulere. Den måler temperaturen akkurat rundt seg, og styringen bruker denne verdien til å slå varmen på eller av. Den innstilte temperaturen er derfor et mål ved målepunktet, ikke et løfte om at lufta er like varm ved alle potter, bed og hyller. Bestem først hvilket planteområde som er viktigst å følge: hoveddyrkingen, et bestemt bed eller plantene som overvintrer. Hvis to områder har ulike temperaturbehov, kan ikke én føler alene beskrive begge; mål det andre området separat. Skill også mellom området du vil styre etter, og områdene du bare vil holde oversikt over. Et kontrolltermometer ved en annen plantegruppe gir informasjon om forholdene der, men endrer ikke hva termostaten reagerer på. Hvis du flytter føleren til denne gruppen, velger du samtidig et nytt grunnlag for varmestyringen. Det bør være et bevisst valg, ikke bare et forsøk på å få to avlesninger til å bli like.

Føleren skal måle luft, så la den henge fritt uten å berøre blader, potter, jord, benk, glass eller ramme. Kontakt med en kald flate kan trekke målingen ned, mens en soloppvarmet flate kan påvirke den motsatt vei. Unngå en tett beholder eller innpakking, fordi lufta rundt sensoren da ikke skiftes fritt. Har termostaten innebygd føler, må hele enheten stå etter samme prinsipp; med ekstern føler følger du produsentens anvisning for oppheng. Når du planlegger drivhus og målepunkt samtidig, se på størrelsen du faktisk vurderer: oppføringen for Pyramideformet drivhus viser alternativer fra 5,53 til 14,2 m². Arealet avgjør ikke følerplasseringen alene, men planteplanen viser hvilken del den skal representere.

Direkte sol kan villede termostaten

Direkte sol er en tydelig feilkilde. Solstråling kan varme følerens kapsling raskere enn lufta rundt, slik at termostaten registrerer høyere temperatur enn plantene i skyggen opplever. Hvis varmen styres etter den verdien, kan ovnen koble ut selv om en annen del av planteområdet fortsatt er kjølig. Det kan også skje når solen treffer sensoren bare en del av dagen, slik at oppvarmingen oppfører seg forskjellig morgen og ettermiddag. At lufta kjennes kjølig, utelukker altså ikke at føleren blir varmet av solstrålene.

Finn et sted som er skjermet for direkte sol, men der lufta likevel kan sirkulere fritt. Ikke gjem føleren bak en potte eller tett inntil en konstruksjonsdel; da kan den måle forhold som ikke er representative for planteområdet. Hvis produsenten anbefaler en bestemt beskyttelsesskjerm, bruk en løsning som er beregnet for føleren. Unngå å pakke den inn i stoff eller isolasjonsmateriale, som kan forsinke målingen. På en solrik dag kan du sammenligne føleren med et separat termometer i skyggen, ved samme høyde. En forskjell som særlig viser seg når solen treffer sensoren, er et tegn på at plasseringen bør vurderes. Noter gjerne når sollyset når målepunktet og når det forsvinner igjen. Da kan du sammenholde temperaturutslagene med solforholdene, i stedet for å vurdere plasseringen ut fra skyggen akkurat i det øyeblikket du henger opp føleren.

Velg høyde ut fra plantene

Plasser føleren omtrent i høyde med hoveddelen av plantene, ikke automatisk under taket eller helt nede ved bakken. Temperaturen kan variere med høyden: varm luft stiger, mens lufta lavere nede kan være kjøligere, særlig når sirkulasjonen er svak. Hvor stor forskjellen blir, avhenger av drivhuset og hvordan lufta beveger seg. Derfor finnes det ikke noe fast mål i centimeter som passer alle. En føler ved en høy plantegruppe kan gi et annet bilde enn en føler ved brett med småplanter på en lav benk. Beskriv gjerne plasseringen i forhold til plantene og benken, ikke bare som en høyde over gulvet. Da blir det tydeligere om føleren fortsatt måler i den aktuelle plantegruppen etter at potter er byttet eller plantene har vokst.

Tenk også på hvor plantene kommer til å stå, ikke bare hvor de står akkurat i dag. Når de vokser, flyttes eller settes på ulike benker, kan målepunktet bli mindre representativt. I et drivhus med et eget lagringsområde er det nyttig å skille mellom arealet for oppbevaring og arealet der temperaturen skal styres. Oppføringen for Aluminiumdrivhus med lagringsplass Accoya Fusion viser størrelser fra 3,77 til 28,08 m². Bruk størrelsen du vurderer og din egen plan for plantefeltene når du velger følerhøyde; totalarealet alene gir ikke svaret.

Hold avstand til varmeovn, dør og lufteluke

En føler rett ved varmeovnen kan bli påvirket av varm luft før resten av drivhuset er oppvarmet. Da kan termostaten slå av varmen mens det fortsatt er kjølig ved plantene. Også en plass rett over ovnen eller i luftstrømmen fra den kan gi et skjevt bilde. Det motsatte kan skje nær en dør eller lufteluke: kald luft som strømmer inn, kan få føleren til å registrere et lokalt temperaturfall og slå på varmen. Det finnes ingen universell avstand som løser dette; følg anvisningene for det aktuelle utstyret, og vurder plasseringen ut fra luftstrømmene i ditt drivhus.

Se på hvor varmen kommer fra, og hvordan lufta vanligvis beveger seg når døren er lukket og ventilasjonen brukes som normalt. Føleren bør stå i lufta plantene møter, men ikke i en direkte varm eller kald luftstrøm. Den skal heller ikke plasseres slik at den hindrer tilgang til dør eller lufteluke. Legg merke til om målingen endrer seg kraftig når døren åpnes eller en luke brukes. Hvis utslaget bare gjelder området helt ved åpningen, er det ikke nødvendigvis et godt mål på resten av planteområdet. Kontroller heller flere punkter før du bestemmer deg for en fast plassering.

Utsiden av et drivhus i T-form

Ett målepunkt dekker ikke alle soner

Temperaturen kan variere mellom ulike deler av samme drivhus. Sol, skygge, høyde, plassering nær glass og forskjeller i luftbevegelse kan påvirke målingen. Benker, hyller eller skillevegger kan også gjøre at plantene står i ulike lokale forhold. Midten av drivhuset er derfor ikke automatisk det beste stedet for føleren; det avgjørende er om punktet representerer området termostaten skal styre. Hvis flere plantefelt har ulike forhold, bør du kontrollere dem hver for seg i stedet for å anta at én avlesning gjelder overalt.

Mål først i de sonene der plantene faktisk står, gjerne på samme høyde og omtrent samtidig. Noter hvilke punkter som viser de største forskjellene, både når det er sol og når det er kjøligere. Det hjelper deg å velge en styringssone og å følge med på andre områder med et separat termometer. Størrelsesalternativene for Bloomcabin Prestige Drivhus er oppført fra 3,77 til 28,08 m². Når du vurderer en konkret variant, ta utgangspunkt i den faktiske planteplanen: en føler som virker sentralt plassert, kan likevel være langt fra et plantefelt i ytterkanten.

Test plasseringen før du fester føleren

En enkel prøvemåling kan avdekke lokale forskjeller før du bestemmer deg. Plasser først termostatføleren og et separat termometer ved siden av hverandre, i skygge og på samme høyde. La dem stå der en stund før du sammenligner. Hvis avlesningene ikke er helt like, noter forskjellen; måleinstrumenter kan vise litt ulikt. Flytt deretter termometeret til andre planteområder mens føleren blir stående. Hold samme målehøyde når du undersøker forskjeller mellom områdene. Hvis du også endrer høyden, blir det vanskeligere å skille høydeforskjellen fra forskjellen mellom stedene. Noter tidspunkt, solforhold, om varmen går og om dør eller lufteluke har vært brukt. Flere målinger over både dag og natt gir et bedre bilde enn én enkelt avlesning. Bruk gjerne en enkel tabell med ett navn for hvert målepunkt, slik at du ikke blander avlesninger fra ulike steder. Sammenligner du bare ett termometer på forskjellige steder etter tur, bør du også notere rekkefølgen. Da er det lettere å se hvilke målinger som ble tatt under omtrent like forhold, og hvilke som ikke er direkte sammenlignbare.

Hvis du har flere termometre, kan du bytte dem mellom målepunktene. Da blir det lettere å se om forskjellen følger stedet eller instrumentet. Endre én plassering om gangen, og vurder om den nye plasseringen gjenspeiler området du faktisk vil regulere. Ikke velg det varmeste eller kaldeste punktet bare fordi det gir en tydelig avlesning; det må også være relevant for plantene. Oppføringen for Stort drivhus angir arealer fra 47 til 70 m². I en løsning med et slikt areal kan målinger i flere planteområder hjelpe deg å avgjøre om ett målepunkt representerer dyrkingen godt nok.

Plassering i veggdrivhus

En vegg kan skjerme en side mot vind eller skygge deler av planteområdet, men du bør ikke gå ut fra at den gjør hele drivhuset varmere. Forholdene tett ved veggen kan være annerledes enn lenger ute, og skyggen fra veggen kan treffe plantefeltene ulikt. Ikke fest føleren direkte på vegg, glass eller ramme hvis hensikten er å måle lufta ved plantene. Sammenlign heller et punkt nær plantefeltet med et punkt lenger fra veggen, ved samme høyde, før du bestemmer hvilket som skal styre varmen. Skill mellom en praktisk opphengsplass og et godt målepunkt: at veggen er enkel å feste noe på, betyr ikke at temperaturen der representerer plantene. Det er forholdene ved dyrkingen som skal avgjøre valget.

Følg også med på hvordan sol og skygge flytter seg langs veggen gjennom dagen. En plass som er skjermet om morgenen, kan få direkte sol senere, og en annen del av drivhuset kan forbli skyggefull. Velg et punkt med fri luftsirkulasjon i den sonen du vil følge, og kontroller det under ulike forhold. Hvis du vurderer et Veggdrivhus, er størrelsene oppført fra 3,69 til 14,34 m². Se på den konkrete varianten og hvordan du planlegger å fordele plantene langs veggen; størrelsen alene sier ikke hvor føleren bør sitte.

Vurder plasseringen på nytt når forholdene endres

Et godt målepunkt er ikke nødvendigvis riktig for alltid. Planter vokser, potter flyttes, benker omorganiseres og varmekilden kan få en annen plassering. Sesongens solgang endrer seg også, og skjerming eller rutiner for lufting kan påvirke lufta rundt føleren. Etter slike endringer bør du kontrollere om målepunktet fortsatt ligger ved den delen av planteområdet du vil regulere. En føler som står igjen ved et tomt bed, kan gi et mindre relevant grunnlag for styringen enn den gjorde da bedet var i bruk.

Noter gjerne hvor føleren står, hvilken høyde den har og hva et separat termometer viser ved plantene. Etter ommøblering eller en endring i driften kan du gjenta sammenligningen fra de samme punktene. Det gjør det enklere å se hva som er endret, fremfor å sammenligne avlesninger fra helt ulike steder. En enkel skisse kan vise føler, varmekilde, benker og plantefelt. Marker også datoen hvis du flytter føleren, slik at eldre målinger ikke blir tolket som om de gjelder den nye plasseringen. Produktsiden for Drivhus i aluminium Accoya Fusion viser flere størrelsesalternativer. Bruk plantegningen for størrelsen du faktisk vurderer som grunnlag for skissen, og oppdater den når innredningen endres. Da har du en oversikt over hvilke planteområder målingene gjelder, også når vinteroppstillingen er annerledes enn sommerens dyrkingsoppsett.

Drivhus i T-form sett fra hagen

Se etter riktige funksjoner i termostaten

Ved kjøp bør du først finne ut om termostaten har innebygd føler eller bruker en ekstern. Med en innebygd føler må hele enheten kunne stå ved et representativt målepunkt. Med en ekstern føler bør du kontrollere oppgitt kabellengde eller trådløs rekkevidde, hvilke plasseringer produsenten anbefaler, og om føleren er beregnet for miljøet den skal stå i. Se også etter dokumenterte opplysninger om måleområde, målenøyaktighet og eventuell visning av min.- og makstemperatur. Dette er ulike egenskaper: måleområdet angir hvilke temperaturer instrumentet kan måle, mens målenøyaktigheten sier noe om usikkerheten i avlesningen. Ingen av delene forteller om målepunktet er representativt for plantene. Undersøk også om displayet viser den målte temperaturen eller bare temperaturen du har stilt inn. Det har betydning når du skal sammenligne med et kontrolltermometer. Ikke anta at en føler kan forlenges eller byttes uten at det er oppgitt.

Kontroller at termostaten er beregnet for varmeutstyret den skal styre, og se om reguleringsområdet og en eventuell koblingsforskjell er oppgitt i dokumentasjonen. Slike opplysninger påvirker hva du kan forvente av styringen, men de erstatter ikke kontrollmålinger ved plantene. Før du velger løsning, ta utgangspunkt i hvor føleren skal plasseres; oppføringen for Aluminiumdrivhus viser størrelser fra 3,77 til 28,08 m². Vurder avstanden mellom enheten og målepunktet i det planlagte oppsettet, ikke bare drivhusets totalareal. For en føler med kabel er det den planlagte kabelføringen, ikke bare avstanden i rett linje, som er relevant når du sammenholder plasseringen med oppgitt kabellengde. Hvis løsningen krever fast elektrisk tilkobling eller du er usikker på kompatibiliteten, bør du få råd fra en kvalifisert fagperson.

Kontroller temperaturen ved plantene over tid

Når føleren er plassert, sammenlign målingen med et separat termometer i plantehøyde gjennom flere døgn og under ulike forhold. Se både på perioder med sol og på kjøligere deler av døgnet. Hvis termostaten viser aktuell temperatur, noter den sammen med målingen fra kontrolltermometeret og tidspunktet varmen slår seg på eller av. Hold den innstilte temperaturen atskilt fra de målte verdiene i notatene; ellers kan det bli uklart om et tall beskriver ønsket temperatur eller en faktisk avlesning. Et settpunkt betyr ikke at temperaturen ved alle plantene holder seg helt lik fra øyeblikk til øyeblikk; temperaturendringer og termostatens regulering påvirker forløpet. Det er mønsteret over tid som viser om plasseringen gir nyttig styring. Se særlig etter om forskjellen mellom føler og planteområde gjentar seg under bestemte forhold. Et enkelt avvik etter at døren er åpnet, gir et annet grunnlag for vurderingen enn en forskjell som går igjen gjennom flere netter. Bruk denne oversikten når du vurderer om målepunktet bør beholdes eller flyttes.

Temperaturen plantene trenger, avhenger av hva du dyrker og hvor i vekstforløpet de er. Finn derfor et relevant temperaturmål for plantene dine før du tolker om målingen er passende; ett tall passer ikke for alle drivhus og vekster. Hvis målingene ved ulike plantefelt spriker, noter hvor forskjellene oppstår og vurder om føleren bør flyttes eller om det andre feltet må følges separat. For Hagedrivhus i T-form – rom for planter og ro er arealet oppgitt fra 16,52 til 30 m², men arealet fastslår ikke temperaturfordelingen. Kontroller derfor de planteområdene du faktisk ønsker å regulere.

Vanlige spørsmål

Kan jeg plassere termostaten ved siden av varmeovnen?

Det er som regel et dårlig målepunkt. Føleren kan bli påvirket av varm luft fra ovnen og slå av varmen før resten av planteområdet har fått samme temperatur. Følg produsentens råd om plassering, og kontroller målingen et stykke unna varmekilden.

I hvilken høyde bør føleren henge?

Det finnes ikke én høyde som passer alle drivhus. Plasser føleren omtrent ved høyden der hoveddelen av plantene står, og vurder høyden på nytt når plantene vokser eller benkene flyttes. Unngå både taksonen og et kaldt punkt helt nede ved bakken.

Bør termostaten stå midt i drivhuset?

Ikke nødvendigvis. Midten er bare et godt valg hvis den måler forholdene i området du vil regulere. Mål gjerne flere planteområder samtidig først. Hvis temperaturene varierer mye mellom sonene, kan én føler ikke beskrive alle.

Hvorfor slår varmen seg av når det fortsatt er kaldt ved plantene?

Føleren kan stå i direkte sol, i varm luft fra ovnen eller i en annen sone enn plantene du følger. Termostaten reagerer på temperaturen ved føleren, ikke på en gjennomsnittsmåling av drivhuset. Sammenlign med et separat termometer i plantehøyde.

Hvordan vet jeg om plasseringen fungerer?

Sammenlign termostatens måling, hvis den viser aktuell temperatur, med et separat termometer ved plantene. Mål på ulike tider av døgnet og under forskjellige værforhold, og noter når varmen slår seg på eller av. Da ser du om føleren representerer sonen du vil styre.

En termostat kan bare styre etter forholdene ved føleren. Velg derfor en plass i skygge, med fri luftsirkulasjon og ved høyden der plantene du følger, står. Hold den unna varmeovner, åpninger og flater som kan påvirke målingen. Sammenlign med et separat termometer i andre planteområder, og gjenta kontrollen når plantene, innredningen eller rutinene endres. Slik får du et mer pålitelig bilde av temperaturen plantene faktisk opplever.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖