Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Vedfyrt badstue: Slik beregner du vedkostnaden

Vedfyrt badstue: Slik beregner du vedkostnaden

Badstue · driftskostnader

Vedforbruket i en vedfyrt badstue varierer med selve badstuen, ovnen, veden og måten den brukes på. Derfor finnes det ikke et pålitelig standardtall som gir kostnaden for alle. Mål i stedet hvor mye ved du bruker i representative fyringsøkter, beregn kostnaden med prisen du faktisk betaler, og legg egne bruksvaner til grunn for årsbudsjettet. Da blir både regnestykket og usikkerheten synlig.

Produktfoto av en romslig utendørsbadstue

Dette bør du kontrollere 1

Beregn vedkostnaden for en hel fyringsøkt

En vedfyrt badstue har ikke én fast kostnad per gang: utgiften følger hvor mye brensel som faktisk går med, og hva den mengden kostet. Definer derfor hva du regner som én økt før du måler. En nyttig avgrensning er opptenning fra kald tilstand, oppvarming fram til vanlig bruk og veden som legges på mens badstuen brukes. Avklar også om fyring etterpå for tørking skal med. Det avgjørende er at samme grense brukes i målingene og budsjettet. Hvis én fyring gir varme til flere grupper etter tur, fører du den som én samlet oppvarming og fordeler eventuelt kostnaden etterpå, ikke oppvarmingsveden på nytt for hver gruppe. Noter om starten er kald eller fortsatt varm. En oppfyring som bare fortsetter etter en pause, bør ikke registreres som en ny kaldstart.

Før opp hvilken badstue og hvilket ovnsoppsett regnestykket gjelder; ellers kan tallet bli feil når du endrer modell eller ovn. Oppføringen for Sauna HCF-300 identifiserer en tønnebadstue av varmebehandlet tre og oppgir 6,89 m². Bruk modellnavnet som overskrift i målearket, og før inn hvilken ovn og hvilke øvrige komponenter som faktisk er installert. Noter også hvilken ved du brukte. Da kan du holde målinger fra ulike oppsett fra hverandre og se hva hvert kostnadstall bygger på. Innkjøp av badstue, montering og større vedlikehold hører til egne budsjettlinjer, ikke i vedkostnaden per økt. Avgrensningen gjør det mulig å følge brenselutgiften uten at en engangsutgift forvrenger resultatet.

Størrelse og fyringsforhold påvirker vedforbruket

To badstuer med samme gulvareal kan ha ulikt varmebehov hvis høyde, glassflater, isolasjon, tetting eller luftutskifting er forskjellig. Kaldt vær, vind og om badstuen starter kald, påvirker også fyringen. Etter oppvarming teller hvor lenge du holder varmen, hvor ofte døren åpnes, og om flere bruker samme varmeperiode. Ovnens størrelse og virkningsgrad spiller inn; bruk produsentens anvisninger for den aktuelle ovnen. Derfor bør du ikke utlede vedforbruk direkte fra areal, tønneform eller materialnavn alene. Opplysningene hjelper deg å identifisere badstuen, men erstatter ikke måling. Skill i loggen mellom forhold som påvirker oppvarmingen, og forhold som påvirker hvor lenge varmen holdes.

Produktoppføringen for Sauna LCF-300 oppgir et areal på 6,89 m². Tallet kan føres i sammenligningsarket sammen med innvendig høyde eller romvolum hvis disse opplysningene er tilgjengelige. Areal alene viser ikke hvor mye overflate som avgir varme, hvordan badstuen er isolert, eller hvilken ovn som skal brukes. Noter derfor de konkrete opplysningene du har, og marker resten som ukjent. Bruk mål fra en tegning eller manual når de finnes, og spør om avklaringer hvis romvolum eller oppsett er uklart. Ikke fyll hull med et forbrukstall fra en lignende badstue; da ser anslaget sikrere ut enn det er grunnlag for.

Dette bør du kontrollere 2

Mål økter som kan sammenlignes

Velg en vanlig fyringsøkt som utgangspunkt, og skriv ned forholdene som forklarer målingen: starter badstuen kald, hvordan er været, hvor lenge fyrer du før bruk, og hvor lenge legges det ved på for å holde varmen? Noter også pauser, døråpninger og om flere grupper bruker samme oppvarming. Du trenger ikke skape en kunstig prøve; målet er å beskrive rutinen du faktisk vil budsjettere for. Ikke bland full oppvarming fra kald tilstand med en kort påfyring i allerede varm badstue. De bør registreres som ulike økttyper, ellers blir gjennomsnittet vanskelig å tolke. Skriv dato og relevante avvik ned rett etter økten, mens detaljene er ferske.

Ta målingene under flere normale forhold før du beregner et gjennomsnitt. Det finnes ikke et bestemt antall prøver som passer alle; gjentakelser viser om én økt var uvanlig, og hvor mye resultatet varierer. Opprett en egen måleserie for modellen du bruker, enten det er Sauna S-140 eller en annen badstue. Innenfor serien er det lettere å sammenligne øktene når ovn, vedtype og vanlig brukstid er de samme. Hvis du endrer alle tre samtidig, kan du ikke vite hva som forklarer et nytt resultat. Hold derfor andre forhold så like som vanlig bruk tillater, og skill målinger før og etter en endring. Ikke stryk en reell, uvanlig økt uten forklaring; før den heller som et avvik.

Vei veden som faktisk går med

Vei veden før fyringen med en vekt som passer til mengden, og nullstill beholderen hvis du veier i kasse eller kurv. Registrer alle kubber som tas ut til økten, også de som legges på senere, i stedet for å anslå vedforbruket etter hvor full ovnen ser ut. Mål opptenningsved separat hvis du kjøper eller lagrer den som en egen type; da kan du legge kostnaden til etterpå. Bruk samme vekt og framgangsmåte hver gang. Hvis veden kommer fra flere sekker eller partier, noter mengdene hver for seg, slik at prisberegningen kan knyttes til riktig levering. Registrer eventuelle påfyll under fyringen når de skjer, ikke bare ved slutten.

Trekk fra ved som ikke blir brukt, og noter mengden før du legger den tilbake på lageret. Ikke regn ved som forbrukt bare fordi den var satt fram, og ikke håndter glør eller varm ved for å få en måling. Følg ovnens driftsanvisning, og kontroller eventuelle rester først når det er trygt og alt er avkjølt. I en målelogg for Sauna HC-150 kan du føre vekt ved start, ekstra ved underveis og ubrukt ved hver for seg. Differansen viser mengden du skal bruke i kostnadsberegningen. Hvis du ikke har en vekt, kan du bruke identiske sekker eller andre like måleenheter og føre hvor stor andel som går med; merk da at resultatet er mindre nøyaktig. Bytter du pakkestørrelse, må du registrere den nye enheten separat.

Produktfoto av en moderne badstue i termotre

Dette bør du kontrollere 3

Vedtype og fuktighet må inn i regnestykket

Vedens fuktighet gjør målinger i kilo vanskeligere å sammenligne enn de først ser ut. Vekten inkluderer vann, og fuktighetsnivået påvirker hvor mye energi som går med til å fordampe vann under fyringen. To like tunge mengder kan derfor gi ulikt varmebidrag. Treslag, vedlengde og hvor fint veden er kløyvd, påvirker også hvordan den brenner i en bestemt ovn. Målt forbruk med ett vedparti kan derfor ikke uten videre overføres til et annet, selv om prisen per kilo virker lik. En lav kilopris betyr ikke nødvendigvis lavest kostnad per økt hvis mer ved går med.

Noter leverandør eller opprinnelse, vedtype slik den er oppgitt, omtrentlige vedlengder og om veden kom fra samme parti. Hvis du skifter mellom treslag eller mellom tørrere og fuktigere leveranser, lag separate målinger før du beregner et felles snitt. Ikke korriger for fuktighet med en generell prosent uten pålitelige data for veden; en slik justering kan gi et mer presist tall enn grunnlaget tåler. Dersom leverandøren oppgir vekt eller fuktighetsdata, behold dette sammen med kvitteringen. Bruk bare ved som passer til den aktuelle ovnen, og følg produsentens krav til brensel og vedlengde. Hvis du bruker en blanding av treslag, før den som en egen vedtype i stedet for å gjette hvor mye hver sort bidro.

Bruk lokal vedpris og samme måleenhet

Når du kjøper ved etter vekt, bruk vekten for den faktiske leveransen og del samlet betaling på antall kilo. Ta med leveringsgebyr og andre kostnader som følger kjøpet hvis målet er å finne hva brenselet kostet hjemme hos deg. Hvis du kjøper flere partier til ulike priser, beregn en enhetspris for hvert parti i stedet for å late som prisen var lik. Sammenlign kostnaden for en økt med prisen på veden som faktisk ble brukt i den økten. Bruk kvittering eller aktuell prisopplysning fra leverandøren, og noter datoen, siden pris og leveringsvilkår kan endres. Dersom en felles leveringskostnad gjelder flere partier, fordel den én gang mellom dem etter en tydelig metode.

Prisen kan også være oppgitt per sekk eller volum. Da kan du registrere hvor stor del av en sekk av samme størrelse eller et definert volum som går med, og bruke prisen for denne enheten. Ikke regn om mellom løs ved, stablet ved, sekkvolum og vekt med én generell faktor; mengden avhenger av pakking og av hvordan leverandøren definerer enheten. Be om vekt eller presis volumangivelse hvis du trenger å sammenligne leveranser. Ved du hogger selv, kan ha lav kontantutgift, men skill mellom utlegg og en beregnet verdi av egen tid, utstyr og transport. Skriv tydelig hvilken variant du bruker, så du ikke sammenligner kontantutgift for egen ved med full kostnad for kjøpt ved.

Dette bør du kontrollere 4

Regn ut kostnaden for én økt

Når du har enhetsprisen, blir regnestykket enkelt: vedkostnad per økt = forbrukt mengde × pris per enhet. Måler du kilo, la m være kilo ved som faktisk gikk med, og p være kroner per kilo; da er kostnaden m × p. Legg til opptenningsved, tennbriketter eller annet kjøpt opptenningsmateriale hvis dette ikke allerede inngår i mengden eller prisen. Dersom du har tatt kostnadene for etterfyring med i målingen, ikke legg dem til en gang til. Skriv enheten tydelig ved resultatet, for eksempel kroner per definert fyringsøkt. Ikke beregn vedmengden fra ovnens oppgitte effekt og fyringstid alene; mål faktisk brensel.

Har du bare sekkpris, ganger du den forbrukte andelen med prisen per sekk av samme type. Kjøper du ved etter stablet volum, bruker du andelen av nettopp den enheten. Ikke regn om til kilo uten et dokumentert omregningsgrunnlag. I kostnadsarket for Sauna HC-225 kan du føre mengde, enhetspris og eventuelle tillegg i hver sin kolonne, med samlet kostnad til slutt. Da er det lett å se om levering allerede inngår i enhetsprisen eller skal legges til separat. Hvis flere bruker én oppvarming, behold total kostnad per økt og del på antall brukere bare i en egen beregning. Behold råmålingene, slik at du kan beregne et nytt anslag med en endret vedpris uten å miste oversikten over hva den målte økten faktisk kostet.

Bruk målingene til et årsbudsjett

Én måling gir et øyeblikksbilde, ikke et sikkert årsbudsjett. Vedforbruket kan variere mellom kalde oppstarter og økter der badstuen fortsatt er varm, mellom kaldt og mildt vær, og mellom kort og lang bruk. Lag derfor egne grupper for typiske forløp, som full oppvarming fra kald tilstand og senere bruk av gjenværende varme, hvis det faktisk inngår i rutinen din. Bruk flere målinger i hver relevant gruppe og beregn et gjennomsnitt; vis også spennet når resultatene varierer mye. Det gjør usikkerheten synlig i stedet for å skjule den i ett gjennomsnitt. Dersom sesongene gir tydelig ulike forhold, behold sesongene hver for seg.

Årsanslaget er summen av gjennomsnittskostnaden per økttype ganget med forventet antall slike økter. Regn altså hele økter med kaldstart for seg og økter som starter med restvarme for seg, uten å telle samme fyring to ganger. Bruk dine egne planer for hvor ofte badstuen brukes, ikke et standardtall for andre husholdninger. Hvis årsbudsjettet gjelder Sauna N-210, knytter du det til måleserien for dette oppsettet. Vis gjerne et lavt og et høyt anslag ved å variere brukshyppighet og realistisk kostnad per økt. Forklar hvilke forutsetninger du endret, og hold forventet bruk atskilt fra registrerte økter. Da kan du senere sammenligne budsjettet med de faktiske utgiftene og se om forskjellen skyldes pris, forbruk eller antall økter.

Produktfoto av en utendørsbadstue

Dette bør du kontrollere 5

Sammenlign oppvarming på like vilkår

Vedkostnaden alene viser ikke om vedfyring totalt sett er rimeligere enn en annen oppvarmingsmåte. Sammenlign samme badstue og samme oppgave: oppvarming fra tilsvarende starttilstand, omtrent samme brukstid og samme bruksmønster. For elektrisk drift bruker du faktisk målt energiforbruk og tariff, ikke ovnens oppgitte effekt som om den stod på full effekt hele tiden. Kostnaden for ved bør bygge på ditt målte forbruk og din lokale kjøpspris. Uten samme bruksmønster blir to kostnadstall vanskelige å tolke, selv om de begge er oppgitt per økt. Det finnes derfor ingen grunn til å anta at ved alltid er billigst.

Ta også med forhold som påvirker den praktiske økonomien: om ved må bestilles og fraktes, om du har lagringsplass, hvor mye tid du bruker på å håndtere brenselet, og andre løpende kostnader som ikke er selve veden. Hold investering og større vedlikehold skilt fra brenselkostnaden, så du ikke blander ulike regnestykker. Vurderer du for eksempel Sauna N-250, kan du sette opp brenselutgift, øvrige løpende utgifter og tidsbruk som separate poster for det aktuelle oppsettet. Bruk samme inndeling for alternativet du sammenligner med. Da ser du hva som er en målt kostnadsforskjell, og hva som handler om hvor mye arbeid du ønsker å legge i fyringen. Praktiske fordeler og ulemper er relevante for valget, men bør ikke presenteres som en del av vedprisen.

Kontroller ovn og konfigurasjon før kjøp

Et anslag på vedforbruk må knyttes til den faktiske ovnen og badstuens konfigurasjon. Produktnavn, materialangivelse eller areal på en badstue bekrefter ikke i seg selv at vedovn følger med, eller at den valgte ovnen passer til badstuen. Kontroller hva som inngår i den aktuelle pakken, hvilken oppvarmingsløsning som er valgt, og hvilke krav produsentens dokumentasjon stiller. Hvis dimensjonering eller installasjon er uklart, få en kvalifisert fagperson til å avklare det før bruk. Ikke bruk et generelt vedforbrukstall som erstatning for denne kontrollen. Hvis ovnen kjøpes separat, hold innkjøpskostnaden utenfor beregningen per økt.

Ved vurdering av Sauna LC-260 bør du derfor skille mellom opplysningene om selve badstuen og opplysningene om den valgte oppvarmingen. Produktoppføringen beskriver en tønnebadstue av varmebehandlet tre med et areal på 5,12 m². Før du sammenligner eller kjøper, sjekk aktuell tilgjengelighet og konfigurasjon på produktsiden, og se etter tegninger eller manual for det aktuelle oppsettet. Før kjøp må et forbruksanslag merkes med hvilke forutsetninger det bygger på; etter at badstuen er tatt i bruk, kan egne målinger erstatte anslaget. Da får du et tydelig skille mellom forventet vedkostnad i kjøpsbudsjettet og registrert vedkostnad under faktisk bruk, uten å behandle modellnavnet som et løfte om forbruk.

Vanlige spørsmål

Hvordan beregner jeg vedkostnaden per økt?

Vei veden som går med innenfor den avgrensede økten, og multipliser mengden med prisen per samme enhet. Ved måling i kilo bruker du pris per kilo for veden som faktisk ble brukt. Legg til opptenningsmateriale som er kjøpt separat, men pass på at du ikke teller samme kostnad to ganger.

Hva gjør jeg hvis vedprisen oppgis per sekk eller kubikk?

Bruk samme sekkstørrelse eller volumdefinisjon i både målingen og prisberegningen. Registrer hvor stor del av enheten som går med, og multipliser med prisen for den enheten. Ikke konverter mellom løs og stablet ved med en generell faktor; be om vekt eller en presis mengdeopplysning hvis du trenger å sammenligne leveranser.

Hvor mange økter bør jeg måle?

Det finnes ikke et fast antall som passer alle. Mål flere vanlige økter, og skill mellom full oppvarming fra kald tilstand og påfyring i en allerede varm badstue. Se på både gjennomsnittet og variasjonen. Lag en ny måleserie hvis du endrer ovn, vedtype eller bruksmønster vesentlig.

Bør opptenningsved og tennbriketter regnes med?

Ja, hvis du vil vite den samlede brenselkostnaden. Du kan føre opptenningsved, tennbriketter og annet kjøpt opptenningsmateriale som egne poster i stedet for å veie dem sammen med kubbene. Kontroller bare at kostnaden ikke allerede inngår i kiloprisen eller en annen del av regnestykket.

Er vedfyring alltid billigere enn elektrisk oppvarming?

Nei, det kan du ikke anta. Resultatet avhenger blant annet av målt vedforbruk, lokal vedpris og den faktiske energibruken ved elektrisk oppvarming. Sammenlign samme badstue og bruksmønster, og bruk målt strømforbruk og aktuell tariff. Oppgitt effekt alene viser ikke hvor mye strøm en økt bruker.

Et nyttig anslag på vedkostnaden knytter hver måling til en bestemt badstue, ovn, vedtype og brukssituasjon. Vei brenselet som faktisk går med, bruk prisen for den samme leveransen eller måleenheten, og skill kald oppvarming fra påfyring i en varm badstue. Når du lager et årsbudsjett, bruk egne målinger og realistiske brukstall, og vis variasjonen der den finnes. Da kan du planlegge ut fra lokale kostnader uten å anta en universell vedmengde eller at vedfyring alltid er rimeligst.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖