Cookies, inkludert tredjeparts informasjonskapsler, brukes til å forbedre kvaliteten på innholdet på dette nettstedet og for å tilpasse det til behovene til sine brukere. Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til bruk av cookies, samt mulig kommunikasjon, hvis du oppgir din kontaktinformasjon i en av skjemaer som skal fylles ut på siden.
Blogg

Veggdrivhus eller frittstående drivhus – hva passer tomten?

Veggdrivhus eller frittstående drivhus – hva passer tomten?

Drivhus og tomteplanlegging

Et veggdrivhus kan plasseres inntil en bygning, mens et frittstående drivhus får en egen plass på tomten. Men valget handler om mer enn selve grunnflaten: vegg, lys, adkomst, dørplassering og brukbar dyrkeflate påvirker hvordan løsningen fungerer. Her sammenlignes begge alternativene på samme tomteplan.

Drivhus med oppbevaringsdel.

Hva er forskjellen på veggdrivhus og frittstående drivhus?

Veggdrivhus og frittstående drivhus skiller seg først og fremst fra hverandre i hvordan de plasseres. Et veggdrivhus settes inntil en eksisterende vegg, som derfor blir en del av planleggingen. Det betyr ikke at enhver vegg kan brukes, eller at drivhuset automatisk gir direkte adkomst fra huset. Et frittstående drivhus plasseres separat på tomten. Da kan du vurdere retningen uavhengig av husveggen, men du må også sette av et eget område til selve bygget. Begge løsningene trenger en plan for inngang, arbeidsrom og dyrkesoner; ingen av dem er automatisk mest arealeffektiv.

Se på hele arealet som blir berørt, ikke bare på om drivhuset får plass. Veggløsningen legger seg langs en bygning, men sonen ved veggen kan bli vanskeligere å bruke eller komme til. En frittstående løsning kan plasseres et annet sted, men gangveier, bed, trær og eksisterende ruter kan begrense valget. Sammenlign begge på samme hageplan og med samme behov for planter, lagring og tilgang. Da blir spørsmålet konkret: Hvilken plassering lar deg gå inn, arbeide og dyrke uten å sperre en viktig del av tomten?

Sammenlign plasseringene på samme tomteplan

Ta utgangspunkt i en målsatt plan over tomten, ikke bare i et inntrykk av hvor det virker ledig. Tegn inn hus, uthus, gjerder, faste gangveier, trær, vinduer, dører, takutspring og nedløpsrør. Noter også nivåforskjeller, smale passasjer og steder du må kunne komme til for vedlikehold. Mål den sammenhengende flaten som faktisk kan brukes, og merk områder som allerede har en funksjon. Skill mellom det som skal bli stående, og det du er villig til å flytte. En løs pottegruppe og en fast gangvei er ulike forutsetninger, selv om begge opptar plass i dag. Bruk gjerne to kopier av samme plan, én for hvert alternativ, med lik målestokk og de samme hindringene inntegnet. Da ser du hva hver løsning krever av endringer, og unngår å sammenligne en ferdig tilpasset veggplassering med en frittstående plassering der alle hindringene fortsatt står igjen.

Legg inn yttermålene for veggdrivhuset, og tegn deretter inn et frittstående alternativ med tilsvarende dyrkebehov. Ikke tegn bare omrisset: ta med inngangssone og ganglinjer, slik at sammenligningen viser hele bruken. En T-form gir et annet omriss enn en enkel firkant. Hagedrivhuset i T-form er oppgitt i størrelser fra 16,52 til 30 m², men arealtallet viser ikke hvordan en valgt variant passer inn på tomten. Bruk målene for akkurat den varianten du vurderer, og marker omrisset på planen. En snor eller maskeringstape på bakken kan også gjøre det lettere å se hvor mye fri plass som blir igjen.

Veggen må vurderes sammen med drivhuset

Ved et veggdrivhus er fasaden en del av plasseringsvalget, men det er ikke gitt at den kan brukes til innfesting. Se hvor dører, vinduer, ventiler, nedløpsrør, lamper og utvendige kraner sitter, og om de må kunne åpnes eller nås. Takutspring kan skygge for deler av drivhuset eller påvirke hvor vann fra bygget ledes. Tenk også på hvordan du skal komme til fasaden for vedlikehold når drivhuset står der. Veggens materiale og tilstand, og måten drivhuset skal kobles til på, må vurderes for den konkrete bygningen. Be leverandøren eller en kvalifisert fagperson om råd når dette krever en teknisk vurdering.

Se dessuten på veggens retning og skyggen den eller resten av bygget kaster. En vegg kan påvirke lysforholdene, men gir ikke i seg selv garanti for en bestemt temperatur eller gode dyrkeforhold. Kontroller hvor solen faller på den aktuelle plassen, og om vinduer eller dører fortsatt er tilgjengelige fra utsiden. Bloomcabins veggdrivhus er oppgitt med størrelser fra 3,69 til 14,34 m². Dette arealspennet hjelper deg med å sammenligne størrelsesvalg, men avgjør ikke om en bestemt fasade gir nok lys, plass til adkomst eller en praktisk plassering.

Frittstående drivhus trenger en egen plassering

Et frittstående drivhus er ikke knyttet til en vegglinje, men det betyr ikke at du kan plassere det hvor som helst. Velg en flate der omrisset, inngangen og tilgangen rundt bygget fungerer med resten av hagen. En sentral plassering kan komme i veien for en gangsti eller dele opp et bed, mens en plass i utkanten kan gi en lengre rute med potter og redskaper. Se også på hvordan du skal nå de utvendige sidene uten å måtte tråkke i beplantningen. Tegn inn hvor du kan stå ved rengjøring og annet vedlikehold, og vurder om tilgangen fortsatt fungerer når nabobedene er fulle av planter. Du trenger ikke nødvendigvis fri passasje på alle sider, men du må undersøke hva den valgte modellen krever og hva du selv trenger i bruk. Skill derfor mellom en vanlig gangvei og et område du bare trenger tilgang til av og til; de kan få ulik plass i hageplanen.

Et oppgitt areal er bare én del av plassbehovet. Aluminiumdrivhuset er oppgitt fra 3,77 til 28,08 m²; bruk størrelsen for den varianten du vurderer, og tegn inn inngang og nødvendig arbeidsrom i tillegg. Se samtidig på hva som ligger utenfor omrisset: hekk, gjerde, grenser, bed og andre bygninger kan begrense hvor det er praktisk å gå. En fri flate som akkurat rommer bygget, er ikke nødvendigvis en god plass hvis døren vender mot en hindring eller arbeidsruten blir upraktisk. Sammenlign derfor den separate plasseringen med veggalternativet på samme plan.

Utvendig bilde av et orangeri.

Adkomst, ganglinjer og dør må tegnes inn

Tenk gjennom hvordan du kommer fram til drivhuset fra huset, hageporten eller stedet der du oppbevarer redskaper. Det bør være praktisk å bære potter, jord og høstede planter uten å måtte krysse et bed eller gå rundt en hindring hver gang. Prøv ruten med det du vanligvis vil ha med deg, for eksempel en vannkanne, en pottekasse eller en trillebår. Legg merke til svinger, porter og steder der du må sette fra deg noe for å komme videre. Vurder også hvor du kan sette fra deg det du bærer mens du åpner døren, uten å blokkere passasjen. Et veggdrivhus gir ikke automatisk gjennomgang fra huset; planlegg etter inngangen den aktuelle løsningen faktisk har. For et frittstående drivhus må du vurdere hele turen fram til døren, ikke bare de siste meterne. Slik kan du sammenligne hvor praktisk hver plassering er i daglig bruk, også når hendene er fulle.

Dørens plassering og åpningsretning påvirker hvor mye fri plass som trengs ved inngangen. Bruk opplysningene for den konkrete varianten, og tegn inn åpningen slik den er vist, i stedet for å anta at døren kan plasseres fritt. Når du vurderer en bestemt modell, som Bloomcabin Prestige Drivhus, bør ganglinjen planlegges ut fra informasjonen for varianten du faktisk ser på. Husk også at inngangen må fungere sammen med innvendige bed og hyller: En dør kan være lett å nå utenfra, men likevel gi dårlig tilgang til dyrkesonene hvis den åpner mot en trang passasje.

Grunnflate og dyrkeflate er to ulike mål

Drivhusets oppgitte areal forteller ikke alene hvor stor dyrkeflate du får. Innvendig plass går også med til gangareal, benker, hyller, potter og redskaper. Bruk de innvendige målene for den valgte varianten, og tegn inn hvor bed eller dyrkekasser kan stå uten å stenge veien gjennom. Ta utgangspunkt i plantene du vil ha, og plassen de trenger når de har vokst, ikke bare størrelsen på småplantene ved innflytting. Marker også hvor du skal stå for å vanne, binde opp og høste. Et bed er mindre praktisk hvis du må flytte potter hver gang du skal nå plantene bakerst. Ved veggalternativet bør du undersøke hvordan bed langs den tette veggen kan nås fra gangen. I det frittstående alternativet kan du prøve ulike fordelinger av sidebed og midtgang på tegningen. Vurder høyden over benker og dyrkesoner i tillegg til gulvplassen. En hylle og et gulvbed på samme sted kan ikke uten videre regnes som to like brukbare dyrkeflater. Målet er en innredning du kan arbeide i, ikke flest mulig inntegnede bed.

Dersom du vurderer aluminiumdrivhuset med innebygd lagring, bør lagringsdelen regnes som en egen funksjon i planleggingen. Modellnavnet opplyser at lagring inngår, men ikke hvor mye dyrkeplass som gjenstår i den varianten du ser på. Tegn derfor inn lagring, arbeidsflate og gangareal før du bestemmer bedstørrelsen. Du kan prøve dette på bakken med markeringstape eller papp, slik at du merker om det er plass til å stå ved plantene og nå fram til hjørnene. Sammenlign vegg- og frittstående løsninger med de samme behovene, ikke bare med samme oppgitte areal.

Sol og skygge må vurderes for hver plassering

Lysforholdene avhenger av omgivelsene rundt akkurat den plassen du vurderer. Bygninger, takutspring, trær og høye hekker kan skygge på ulike tider av dagen, og skyggen endrer seg gjennom året. Noter når solen treffer de to mulige plasseringene i den perioden du planlegger å dyrke. Gjør observasjonene på de samme tidspunktene, slik at sammenligningen blir nyttig. Marker hvilke deler av det planlagte omrisset som ligger i sol eller skygge, framfor å beskrive hele stedet som enten solrikt eller skyggefullt. Da kan du se om den tiltenkte dyrkesonen får andre forhold enn inngangen eller arbeidsbenken. En vegg kan skygge for deler av drivhuset, og et frittstående drivhus er heller ikke automatisk lysere; nærliggende trær eller bygninger kan påvirke det like mye. Hvis du bare har observert tomten i én del av året, noter dette som en usikkerhet i sammenligningen i stedet for å behandle observasjonen som et bilde av hele dyrkesesongen.

Se på retningen til de aktuelle sidene og takflatene, men ikke bruk modellform alene som mål på hvor mye sol du får. Hvis du også vurderer et pyramideformet drivhus, må den konkrete plasseringen prøves mot de samme omgivelsene og skyggene. Formen forteller ikke hvor lenge et bestemt sted får direkte sol. Veggen bør heller ikke velges ut fra en forventning om at den automatisk lagrer nok varme til å gi gode forhold. Sammenlign observasjonene med dyrkingen du planlegger, og se om plasseringen gir både lys og praktisk tilgang gjennom den delen av året du vil bruke drivhuset.

Regnvann, snø og terreng hører med i planen

Ved en veggplassering bør du undersøke hvordan vann fra byggets tak ledes, hvor nedløpsrør ender, og om snø fra taket kan falle ned i området. Ikke anta at plasseringen fungerer bare fordi drivhuset står inntil en fasade; avrenning og tilgang må vurderes sammen med omrisset. For en frittstående plassering bør du legge merke til om vann samler seg på stedet etter regn, og om terrenget heller inn mot området. Noter hvor du faktisk ser vannansamlinger, og skill disse observasjonene fra antakelser om hva som kan skje. Ta også med inngangssonen: Det er lite praktisk om selve drivhusplassen virker egnet, men veien til døren går gjennom området der vannet samler seg. Merk nedløp og utsatte partier på begge tegningene, så forholdene blir synlige i sammenligningen. Dette er en oversikt over tomten, ikke en ferdig løsning for drenering eller fundament. Eventuelle tiltak må vurderes ut fra den aktuelle plasseringen og modellen.

Underlag, opparbeidelse og innfesting må vurderes for valgt drivhus og plassering. Ikke trekk konklusjoner om hva som kreves ut fra et arealtall eller et modellnavn. Drivhus i aluminium Accoya Fusion er oppgitt fra 3,77 til 28,08 m², men størrelsesintervallet sier ikke hvordan en bestemt variant skal plasseres på ditt underlag. Les informasjonen for modellen du vurderer, og få hjelp av en kvalifisert fagperson hvis grunnforhold, tilkobling eller lokale belastninger må vurderes teknisk. På den måten unngår du å velge plassering ut fra et omriss som ikke tar hensyn til forholdene på tomten.

Orangeri sett fra hagen.

Størrelsesangivelser, mål og tegninger

Når du sammenligner modeller, bruk målene for en bestemt variant og ikke bare et oppgitt arealspenn. For eksempel er Bloomcabin Orangerie oppgitt fra 47 til 70 m². Det sier noe om størrelsene som er angitt for modellen, men ikke om en bestemt variant passer på tomten din eller hvor mye av innsiden som kan brukes til dyrking. Se etter opplysninger om yttermål og innvendige mål, og bruk dem til å kontrollere omrisset, arbeidsrommet og inngangen på planen. Ikke regn om kvadratmeter til en tenkt lengde og bredde uten å kontrollere målene.

Sammenlign ett veggdrivhus og ett frittstående alternativ som dekker omtrent samme behov. Lag en kort oversikt med den aktuelle varianten, yttermålene, innvendige mål, dørplasseringen og de planlagte dyrkesonene. Hold opplysninger om modellen adskilt fra egne innredningsønsker, slik at en mulig benkeplass ikke blir forvekslet med en løsning som faktisk følger med. Hvis en opplysning mangler, ikke fyll inn et tall ved å gjette ut fra en annen modell; spør etter informasjon om den aktuelle varianten. Kontroller også at tegningen og målene gjelder samme variant før du bruker dem videre. Skill mellom arealet som oppgis for produktet, plassen du må sette av på tomten og den delen av innsiden du faktisk vil dyrke på. Disse tre målene svarer på forskjellige spørsmål. Ved å føre dem hver for seg kan du se om et større alternativ gir mer brukbar dyrkeplass, eller om forskjellen først og fremst går med til andre funksjoner.

Velg løsningen som gir best sammenheng på tomten

Når begge plasseringene er tegnet inn, vurder hva som fungerer best samlet. Et veggdrivhus kan være aktuelt hvis fasaden, lysforholdene og adkomsten lar seg kombinere uten at dører, vinduer eller daglige ruter blir hindret. En frittstående løsning kan være bedre hvis du har en egen flate der inngang, arbeid og dyrking får plass uten å dele opp en viktig del av hagen. Det avgjørende er ikke at den ene typen alltid bruker mindre areal, men hvor godt hele oppsettet fungerer med akkurat din tomt og dine planer.

Hvis ingen av tegningene gir gode dyrkesoner eller en praktisk inngang, prøv en annen størrelse eller plassering før du bestemmer deg. Skill mellom forhold du ikke vil gå på kompromiss med, og ønsker du kan justere. En daglig passasje du må beholde, bør for eksempel ikke vurderes på samme måte som ønsket om plass til noen ekstra potter. Ranger deretter det som betyr mest: kort vei inn, sammenhengende bed, tilgang til fasaden eller minst mulig endring av hagens øvrige bruk. Vurder hvilke ulemper du vil møte ofte, og hvilke som bare får betydning av og til. Du kan godt akseptere en lengre vei til drivhuset hvis det gir den innredningen du ønsker, men da er det et bevisst valg. Når prioriteringene er tydelige, kan du sammenligne alternativene uten å forvente at én løsning skal vinne på alle punkter.

Vanlige spørsmål

Kan et veggdrivhus plasseres mot hvilken som helst vegg?

Nei, veggen må vurderes sammen med den konkrete drivhusmodellen. Ta hensyn til overflate, dører, vinduer, takutspring og hvor du trenger tilgang. Avklar innfesting og veggens egnethet med leverandøren eller en kvalifisert fagperson når det krever en teknisk vurdering.

Blir det alltid varmere i et veggdrivhus?

Det kan du ikke regne med. Veggens retning, skygge fra bygget, omgivelsene og drivhusets utforming påvirker forholdene. En vegg gir ikke automatisk nok varme eller godt lys, så vurder den konkrete plasseringen framfor å velge ut fra en generell antakelse.

Trenger et frittstående drivhus mer plass?

Ikke nødvendigvis. Det trenger en egen plass på tomten, men hvor mye areal som går med totalt, avhenger også av adkomst, døråpning og gangsoner. Sammenlign derfor hele plasseringen, ikke bare drivhusets oppgitte grunnflate.

Hvordan finner jeg hvor mye plass jeg faktisk kan dyrke på?

Bruk innvendige mål for den valgte varianten, og tegn inn bed, potter, benker, lagring og gangareal. Trekk fra soner du trenger for å komme fram og arbeide. Oppgitt areal alene forteller ikke hvor mye av gulvet som blir praktisk dyrkeplass.

Hva passer best i en liten hage?

Det kommer an på hvor det finnes en egnet plassering. Et veggdrivhus kan passe langs en tilgjengelig vegg, men fasade, lys og adkomst må fungere. Et frittstående drivhus kan passe på en separat flate, men trenger også rom for inngang og bruk. Tegn inn begge alternativene før du bestemmer deg.

Det beste valget er den plasseringen som lar drivhus, adkomst og dyrking fungere sammen uten unødige konflikter med bygget eller resten av hagen. Et veggdrivhus må vurderes mot den konkrete fasaden; et frittstående drivhus må få en plass som også fungerer i daglig bruk. Når du sammenligner de faktiske målene og tegner inn inngang, ganglinjer og dyrkesoner, blir det tydeligere hvilken løsning tomten faktisk gir rom for.

45 % BEDRE PRIS NÅR DU HANDLER PÅ NETT
Få det beste tilbudet i dag og begynn å bygge din perfekte hage!
Spør oss
Ta kontakt
Telefon:
E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Reg.nr.:
918333614
Adresse:
Postboks 1552 Vika, 0117 OSLO
Sosiale medier
Følg oss på Instagram, Facebook og Twitter. Få vite mer om oss og beste tilbud fra Bloomcabin:
X
Har du spørsmål og vil at vi skal ringe deg tilbake?
+47
−
✖